Wikipedia:Kandidatsider/Lotte Reiniger

Lotte ReinigerRediger

Vår stjernebehengte og fremskudte bytrønder Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) har et fint blikk for de originale kunstnerne og gode historiene. Dette er den 26. kandidatartikkelen hvor hun er hovedbidragsyter. Spennende biografi; godt framstilt. Jeg er sikkert ikke den eneste som kommer til å si «nå lærte jeg noe nytt, i dag også!». M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 18:33 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 18:33 (CEST)
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. sep. 2020 kl. 19:13 (CEST)
  3.   ForAsav (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 21:00 (CEST)
  4.   For Sam Vimes (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 21:50 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 18:33 (CEST)
  2.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 09:28 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 00:02 (CEST)
  4.   For Sam Vimes (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 16:11 (CEST)
  5.   For God fremstilt om en interessant person! Frankemann (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 18:58 (CEST)

KommentarerRediger

  • Interessant og informativ artikkel, som skjemmes litt av at ordet «laget» er brukt over førti ganger. Det er forsåvidt en av mine kjepphester, men jeg mener dette verbet (i likhet med å «gjøre», f.eks,) er for intetsigende. Artikkelen ville tatt seg merkbart opp dersom man brukte mer presise (og varierte) uttrykk. Asav (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 21:00 (CEST)
    • Interessant innspill, Asav. Jeg tok straks en kikk på artikkelen og fjernet noen «laget». Jeg er enig med deg i at variasjon er bra, men jeg synes ikke «laget» er intetsigende. Når jeg først har forklart hva damen gjør (for å bruke enda et intetsigende ord :)), med manus, klipp, animasjon, regi, produksjon ... så mener jeg "lage" omfatter dette. Du må gjerne endre noen av laget-ene. Jeg skal også se gjennom artikkelen igjen. Kjersti L. (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 21:24 (CEST)
  • Interessant tema og godt arbeid! Jeg tok meg den frihet å døpe om et avsnitt i en raptus, det kan evt tilbakestilles. (PS. Er "skyggefilm" et etablert begrep på norsk? Her på bruket dukker det visst bare opp i denne artikkelen.) For UA savner jeg kanskje litt mer uavhengig omtale, spesielt i avsnittet om silhuettfilmene (men skjønner det er vanskelig når presumptivt uavhengige kilder prioriterer henne vekk). Sam Vimes (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 21:50 (CEST)
    • Ettersom jeg brukte tilbakestilling istedenfor bare å endre din siste redigering, fikk jeg ikke lagt inn redigeringsforklaring, så jeg forklarer jeg her: Såvidt jeg har forstått, satt hun ikke og fargela bakgrunnene, men brukte farget cellofan, silkepapir o.l. Jeg skal sjekke grundigere!Ang. de uavhengige kildene, er jeg litt usikker på hva du mener. Alle oppgitte kilder er vel uavhengige? Kjersti L. (diskusjon) 10. sep. 2020 kl. 22:00 (CEST)
Beklager, Sam Vimes, jeg svarte ikke på ditt spørsmål om skyggefilm. Jeg skal klargjøre det i artikkelen. Det er – og var – nok ikke et etablert begrep. Det ble brukt om Reinigers filmer, i mangel av et annet begrep. Jeg håper å ha klargjort i artikkelen hvorfor hun ikke satte pris på det. Kjersti L. (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 00:36 (CEST) Så nå at du skrev «omtale», ikke «kilder». Enig. Skal prøve å finne noen. Kjersti L. (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 05:06 (CEST)
Tusen takk, Kjersti, for forklaringen og for gode innvendinger til en amatørs spørsmål :) Sam Vimes (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 10:13 (CEST)
Det var en grei påminnelse om å forklare et begrep. Akkurat nå grubler jeg på disse omtalene. Noe står jo allerede i artikkelen, uttalelser om «mirakel», «suksess», «skuffende» mm, men jeg prøver å skrive noe. Det var – og er – stort sett hennes fabelaktige klipping og eksperimentelle filmteknikk som omtales, ikke innhold, ettersom hun ikke skrev de mest omfattende manus, men tok utgangspunkt i eventyr o.l. Jaja, noe blir det! :D Kjersti L. (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 10:38 (CEST)
Sam Vimes, jeg har skrevet noe om hvordan hun ble omtalt de tidligste årene. Var det noe sånt du savnet, eller tenkte du på hva kritikerne skrev om filmene, publikumsreaksjoner …?? Det er så ustoppelig mye som kan skrives om henne. (Jeg har bl.a. tilføyd tekst om medarbeidere, samfunnsbevissthet o.a. nå) Kjersti L. (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 16:01 (CEST)
Kjersti, det var nesten akkurat noe slikt jeg tenkte på. Kritikerne i samtiden blir jo enda verre å grave fram. Flott arbeid :) Sam Vimes (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 16:11 (CEST)
Så bra! Jeg har grublet mye, skal jeg si deg! Jeg setter inn noe om at hun i ettertid har fått sin velfortjente plass (nei da, skal ikke bruke «påfuglord») i historien. Se bare på hedersbevisningene! Kjersti L. (diskusjon) 13. sep. 2020 kl. 16:19 (CEST)
  • At hun er født i Berlin slik det står overalt, er en sannhet med modifikasjoner. Hun ble født i Charlottenburg, som den gangen var en selvstendig by. Nå er den en delbydel (tysk: ortsteil) i den administrative bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf. Innlemmelsen av Charlottenburg i Berlin skjedde ikke før i 1920, da Berlin med ett slag ble meget stor. Artikkelen er for øvrig velskrevet, innholdsrik og godt disponert. Den samler materiale som går langt utover det man finner i Neue Deutsche Biographie. I artikkelen fremheves enkelte sitater som er fine. Jeg synes nok at sitatet «Jeg tror mer på eventyr enn på aviser» er det mest interessante av dem alle, og derfor kunne ha fortjent en bedre plassering. Mer perifert er kanskje at hennes mor i hht NDB var av hugenottslekt, altså med franske aner. Jeg synes det kanskje er verdt å nevne, ettersom hugenottenes kultur spilte så stor rolle i Berlin etter at de kom dit. Tenk bare på den urberlinske retten Berliner boulette (kjøttkake). En utmerket tysk matrett - av hugenottisk herkomst. Dette er en utmerket artikkel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 09:27 (CEST)
    • Hva du vet! Jeg skal sette inn hugenottavstamningen, men dropper kjøttkakan! Kjersti L. (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 12:10 (CEST)
      • Vel, dette med Hugenottene er en anekdote å nyte med forsiktighet. De fleste franskinspirerte former som tilskrives dem har formodentlig sitt opphav i Napoleons tropper som okkuperte Berlin mellom 1806 og 1813. Mahlzeit! 82.164.168.61 12. sep. 2020 kl. 13:46 (CEST)

Da, Asav, er det, utrolig nok, bare én forekomst av «laget» igjen i artikkelen. Den skal få stå, så det vises at jeg kan skrive ordet! :D Hvis du søker på «laget» nå, får du bare opp sitater, der «laget» er oversettelse av engelske «made» eller tyske «macht»; «slaget» og «forslaget». Dette var en interessant øvelse for en som trodde hun hadde styring på et flytende og godt språk! Kjersti L. (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 17:24 (CEST)

Imponerende! Jeg ville ikke foreta noen redigeringer selv, siden dette som sagt er blant mine sproglige kjepphester. Som du sier, er det en fruktbar øvelse å erstatte «generiske» uttrykk med mer presise formuleringer. Asav (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 17:30 (CEST)

Flere steder i teksten er det nevnt at ekteparet flyttet til England. Det er vel ikke feil, men er det ikke mer korrekt å skrive at de flyttet til Storbritannia? Ulf Larsen (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 23:52 (CEST)

Jeg har gjentatt meg selv på flere områder enn når det gjelder «laget», skjønner jeg! :) Det spørs vel hva man vil uttrykke? Hvis jeg ville vite hvor de gjorde av seg, ville jeg syntes Storbritannia var litt lite presist. Jeg har t.o.m. endret det til «London» et sted nå. Når det gjelder hvor de ble statsborgere er det selvsagt riktig med Storbritannia. Hvis det er noen spesielle forekomster av «England» du vil ha endret, må du gjerne gjøre det. Kjersti L. (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 09:50 (CEST)
Jeg er ingen ekspert på dette, men tenker at så lenge tilhørende tekst peker klart mot hele unionen - og ikke et av de fire deltakende landene (dvs. England, Skottland, Wales og Nord-Irland) - så bør en bruke Storbritannia. Som i disse setningene: «Med veksten i det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP bestemte Reiniger og Koch seg for å emigrere. Flere av deres venner flyktet fra Tyskland. Det var vanskelig å finne arbeid, og Reiniger ønsket ikke å tilbringe tiden med reklame- og propagandafilmer for nazistene, så hun og ektemannen reiste til Storbritannia i 1936.» Det utløsende, slik jeg ser det, er at de skulle emigrere. Det skjer jo mellom stater. Man emigrerer ikke fra Bayern til Skottland, men fra Tyskland til Storbritannia. Tilsvarende i denne setningen: «For at tyskere skulle kunne bo i Storbritannia etter krigen, måtte de ha visum.» Tilsvarende forhold mener jeg er tilfelle her, det er Storbritannia som gir visum til tyske borgere, ikke England som gir visum til noen fra Brandenburg. Og i denne setningen: «Dette var uaktuelt, de hadde tyske pass, og var redde for å miste oppholdstillatelsene i Storbritannia.»
Grunnen til at jeg skriver såpass utførlig er at jeg ikke har noen spesiell kunnskap om dette, men jeg stusset, og måtte tenke meg om. For meg synes det som det er en side ved dette at England vitterlig er et land, vi snakker ikke om et fylke, som Viken i Norge, eller en delstat, som Texas i USA. Jeg kan heller ikke se det slik at det er feil å bruke England, som gjort i artikkelen over, kanskje heller at det blir mer presist ved å bruke Storbritannia i visse sammenhenger, og England i andre. Det er derfor flere setninger hvor England forekommer, som jeg ikke har endret, som denne: «De første årene i England holdt Reiniger flere foredrag, og det ble holdt filmvisninger og utstillinger med materiale fra hennes arbeid i flere byer, blant annet i Bristol, Liverpool og i Victoria and Albert Museum i London.» Hvis det kun var innenfor England hun oppholdt seg, så blir jo det mer presist, enn å skrive Storbritannia.
Til sist et tilfelle hvor England er brukt, som jeg har latt stå, fordi jeg er usikker: «Ettersom hun ikke så noen fremtid som filmskaper i Tyskland, reiste ekteparet nok en gang til England.» Gitt logikken over burde det stått Storbritannia (Tyskland og Storbritannia - Brandenburg og England). Samtidig er England mer presist, det er en bestemt del av unionen Storbritannia. Følgelig tviler jeg meg frem til at presisjon mht. geografi bør veie tyngre enn likeverd i enheter.
En kan ikke utelukke at Larsen har tenkt feil, det har skjedd før. Om så er tilfelle er det bare å endre tilbake, fra Storbritannia til England. Ulf Larsen (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 19:18 (CEST)
Gode tanker fra Larsen, synes nu jej! Takk skal du ha! Kjersti L. (diskusjon) 12. sep. 2020 kl. 19:55 (CEST)
  • Bare et lite innspill: Denne setningen i ingressen er litt problematisk: «I forbindelse med sitt filmarbeid utviklet hun en forløper for multiplankameraet». Dette er ikke noe begrep de fleste vet hva er. Det finnes ikke noen artikkel på norsk som forklarer hva et slikt kamera er, men ser at den finnes en på tysk WP: Multiplan-Kamera og på svensk Multiplankamera. Foreslår at du enten setter inne en forklarende parentes, eller oppretter en artikkel om kameraet (oversett den tyske artikkelen). Ser at en forklaring kommer lengt nede i artikkelen. Jeg tror på den annen side at denne informasjonen er så lite viktig at den kan sløyfes i ingressen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 18:56 (CEST)
Takk for innspill, Frankemann. Utviklingen av multiplankameraet var viktig – og bør absolutt omtales (og lenkes til) i ingressen, så jeg må nok heller opprette en artikkel om det. Jeg har div. oppdrag de nærmeste dagene (bl.a. med en annen nominasjonsprosess ... :D), men skal, med glede, opprette en artikkel med det første. Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 19:46 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2020 kl. 22:30 (CEST)