Wikipedia:Kandidatsider/Liste over ambassader i Oslo

Liste over ambassader i Oslo

Dette er ei liste som er litt politisk historie, litt arkitekturhistorie og byhistorie, og en anelse katalog-oversikt for folk som liker å ha oversikt. Lista og de tilhørende artiklene er pent, solid Wikipediahåndverk: ryddig, komplett og interessant. Det ser ut som om det er Vinguru (diskusjon · bidrag) som har gjort det meste av arbeidet; han kan sikkert supplere hvis hederen skal deles med flere. M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:49 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:49 (CEST)
2. For Bruker:Vinguru (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:49 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2014 kl. 16:38 (CEST) Se også kommentar
4. For Ranværing (d) 20. okt 2014 kl 06:39 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 07:11 (CEST)

Kommentarer

Interessant tema. Artikkelen har et nokså sterkt lokalt preg (f.eks. tabell der det er med tre kolonner med adresse, strøk og koordinater). Mye av teksten innledningsvis handler også om bydeler/strøk. Mange av de underliggende artiklene handler mest om arkitektur og lokalhistorie, og lite om ambassadenes virksomhet. Den enestre referansen i teksten går til en lokalhistorisk artikkel (kapittel) om ett av disse ambassadestrøkene. Kildens forklaring om at politiets behov forklarer hvorfor ambassadene er samlet, virker ikke helt overbevisende, men mest som en etterrasjonalisering for et behov som oppsto lenge etter at ambassadene hadde etablert seg visse steder i byen og i en tid da utenriksstasjoner skulle egne seg til representasjon. Dette kunne godt utdypes (f.eks. ved å vise til USAs ambassade som eksempel , Israels er et annet der sikkerhetsbehov spiller inn på valg av plassering). I våre dager kan vel ambassader likevel like gjerne ende opp i noen kontorer i en etasje i en kontorbygning et eller annet sentrumsnært sted. Årstall for ambassadens etablering på stedet der den er nå, kunne være interessant å vite. Noen setninger som forklarer hvordan ambassaders plassering formelt bestemmes, kunne godt legges til.

Fra den ene kilden hentes også det lille som finnes av opplysninger om diplomati. Her er det behov for klargjrøing og lenking til artikler om diplomati, statsjonstyper og titler. Det bør nevnes at de første representasjonene var legasjoner. Jeg savner altså noe mer kontekst om diplomati, hva slags oppgaver og arbeid ambassadene utfører. Størrelsen på ambassadene med tanke på diplomatisk personell er også svært relevant, siden det varierer mye.

Artikkelen er ikke helt terminologisk stødig. Ambassader kan godt ha flere land som ansvarsområde, men det er ambassadører, ikke ambassader, som akkrediteres. Denne feilen går også igjen i mange underliggende artikler.

Om jeg regner riktig er det opplistet 69 ambassader. Det bør da også nevnes at de fleste land Norge har diplomatiske relasjoner med, ikke har ambassade i Oslo. Det kunne være interessant å se om det finnes mønstre i hvilke land som har ambassade i Norge, f.eks. ved kolonner for om statene er medlemmer i NATO, EU/EØS, vetomakt i FN, osv. Faktisk kunne det vært vel så interessant om listen hevet seg ut over det lokale ved å ta med alle stater Norge har diplomatiske forbindelser med, da ved å legge til ekstra lister over sideakkrediteringer og hjemmeresiderende. Da må i tilfelle listen skifte navn.

Videre kan det vel gå å si at mange sideakkrediterte ambassadører holder til i Stockholm (33) og København (11), selv om flere av ambassadene der faktisk ligger i nabokommuner til hovedstedene (Stockholm pluss fem nabokommuner, 6 i København og 5 i Hellerup). I tillegg til disse byene og London (17), kunne Berlin (9) og Brussel (5) legges til.

Listen omfatter bare diplomatiske statsjoner som er ambassader. Den tar ikke med andre typer stasjoner, der sjefen også er ambassadør. EUs delegasjon bør være med. Palestina/PLOs representasjon like så.

Tidligere ambassader kunne det også vært interessant å ha med.

Kolonnen med landnavn bør gjennomgås. Det ser ut til at tanken er at offisielt langnavn benyttes. For Irlands vedkommende er oppføringen feil, staten heter kort og godt Irland. Republikken Irland er et britisk uttrykk for nabolandet. Om man legger seg på offisielle langnavn, skulle det vel strengt tatt også hete Den franske republikk heller enn Republikken Frankrike. Hva er disse navneformene basert på? Kanskje like greit å benytte kortformen av landenes navn. – Ordensherre (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 16:33 (CEST)

Bidragsyter Ordensherre har flere gode poeng. Om vi ser på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia (eneste interwiki for artikkelen) så har den angitt sideakredditerte. Stasjoner som EU bør absolutt også med. For å vise noe av tyngden, så har f.eks Norge totalt 8 ansatte ved ambassaden i Brussel, mens vi har 55 ved Norges representasjon til EU. Forhenværende ambassader og representasjoner hadde vært bra synes jeg, men intet absolutt hinder for å passere til anbefalt liste. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 19:23 (CEST)

Jeg har stemt for listen slik den står nå, på tross av hva jeg oppfatter som manglende oppføringer. I hovedsak mener jeg listen burde vært bygget opp (og navngitt) som tilsvarende liste på engelskspråklig Wikipedia. Slik listen står nå så er f.eks ikke EUs delegasjon til Norge oppført, informasjon som våre lesere sikkert vil ha interesse av og da må finne annensteds. Jeg håper at noen tar fatt i dette og gjør de grep som kan bidra til å betraktelig heve listens verdi som informasjonskilde. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2014 kl. 16:48 (CEST)

Noen svar

Det er riktig at det er ambassadører som akkrediteres. Dette vil bli rettet. At det er sideakkrediterte ambassadører i Stockholm, København og London (mm.), fremgår av teksten. Hvilke det dreier seg om, kan lett sjekkes i hovedkilden, Oslo Diplomatic List, på UDs nettside "Diplomatiske forbindelser". (Grunnen til at PDFen ikke er lenket direkte, er at filnavnet endres ved hver oppdatering.)

Man kan naturligvis ønske seg det ene og det andre, men det kan bli litt som å få servert pale ale og si til verten at man liker pils bedre. Noe av det som gjør en liste komplett og fokusert, er den tematiske avgrensningen, som her er geografisk. Norges diplomatiske utsendinger er (etter undertegnees mening) et annet tema som fordrer en egen liste (med tilhørende artikler) dersom noen skulle føle seg kallet til å lage det. For øvrig er det lenker til temaartikler som forklarer (med varierende grundighet) fenomener innen diplomati («Diplomati», «charge d'affaires», «sideakkreditering»).

At sikkerhetsaspektet ved plasseringen innebærer en grad av etterrasjonalisering, kan jeg være enig i. Det fremgår vel egentlig klart for de fleste som leser teksten. Dette er da også fremført som et sekundært argument etter strøkets representative karakter. Videre er nevnte bokreferanse ikke eneste referanse som sådan (bare i betydningen kildereferanse der ref-funksjonen er brukt). Dette er imidlertid en liste som har eksistert noen år, og der oppslagene i en viss periode nok hadde sitt utspring fra nevnte bok, som formodentlig var blant de få tilgjengelige kildene med slikt bakgrunnsstoff. Kilder ellers må man i oppslagene for å finne. Her kan jeg bare gjøre rede for det jeg selv har brukt, som i hovedsak er Oslo Diplomatic List for ajourførte fakta (ev. kombinert med UDs liste Order of Precedence, som redegjør for siste ambassadørs tiltredelsestidspunkt for hvert land, gjennomgått nylig). Videre er henvisninger til Landsider.no, der UD omtaler bilaterale forbindelser med det aktuelle landet, og en sjelden gang har vedkommende lands ambassade lignende stoff. Arkitektur/bygningshistorie er i de fleste tilfeller sjekket mot byleksikonet og ev. andre kilder dersom slike er funnet. Full diplomathistorie for hvert land hadde naturligvis vært kjekt, men jeg tror man må ha et realistisk forhold til hva som er gjennomførbart i et leksikon basert på gratisinnsats.

Skal ellers gjennomgå landsnavnene ved anledning. - Vinguru (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 18:37 (CEST)

Det er en vanlig del av prosessen rundt kandidatsider at man ser gjennom kandidaten både mht presisjon (ambassader / ambassadører som akkrediteres), språk, stil og innhold. Noen ganger innebærer det at man gir innspill om hva som kan gjøre artikkelen/lista bedre. Det er ikke nødvendigvis det samme som å be om pils når man får servert pale ale. Noen ganger kan det sammenlignes med å foreslå at denne ølen kommer bedre til sin rett i et annet glass, eller ved en annen temperatur.

Jeg synes det er et rimelig ønske fra Ordensherres side at «andre typer stasjoner, der sjefen også er ambassadør» bør tas med på lista. Når det gjelder tidligere ambassader er jeg mer usikker. Snakker vi da om land som ikke lenger har egen ambassade i Oslo, eller om ambassader som har flyttet fra en adresse til en annen? Og hvor mange kan det være snakk om?

En av de tingene jeg også ønsker meg ved lista er å innføre et årstall for etableringen av ambassade. Kanskje kan den tomme kolonnen for merknader brukes til det? Jeg ser at årstallene for «diplomati fra» finnes i artiklene om den enkelte ambassaden, men det er ikke det samme årstallet som for etablering av ambassade i Oslo. Jeg finner heller ingen samlet kilde for årstallene, men kanskje Vinguru eller Ordensherre vet?

Vanlig praksis i slike kandidatprosesser er at kandidaten er opp til vurdering i ei uke, og består testen dersom det er flere for-stemmer enn forslagsstilleren og hovedbidragsyteren, dersom det ikke er mot-stemmer, og dersom alle rimelig spørsmål og innspill har blitt fulgt opp i løpet av prosessen. Det betyr at forslaget om å bruke kortformen av landnavn også må vurderes. Jeg synes det er et greit forslag, som gjerne kan implementeres. Alt i alt betyr dette at det er litt jobb som må gjøres før denne saken er ferdig, men utgangspunktet er greit, og det er grunn til å regne med at alt faller på plass med litt innsats. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 12:36 (CEST)

Diplomati fra er ikke det samme som ambassade i Oslo. Jeg foreslår at merknadskolonnen fjernes slik det er nå. Det blir enklere og mer oversiktlig, og man unngår en grad av dobbelt bokholderi, siden dette i prinsippet skal med i oppslagene. Forenklet navneform skal gjennomføres på listen, og i oppslagene skal det være forenklet etterfulgt av fullform.

Det jeg omtalte med nevnte metafor, var for øvrig ikke akkrediteringen, men ønsket om annen avgrensning. Vil et flertall ha en annen avgrensning, er det i sin fulle rett til det, men da må noen gjennomføre det, og tittelen må endres. Da er det ikke ambassader i Oslo, men diplomatisk samkvem med Norge eller noe slikt. Vinguru (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 16:48 (CEST)

Har laget et utkast til liste over sideakkrediteringer, med lenke herfra. (Disse har ikke egne oppslag. Det er en relativt tidkrevende oppgave å lage slike.) Har også henvist til en eksisterende liste over generalkonsulater. Denne har imidlertid stort forbedringsbehov, og bør nok baseres på UDs liste over konsulær representasjon snarere enn på 1881. Vinguru (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 15:35 (CEST)

Gode initiativ fra Vinguru. Dette blir bra! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 18:09 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 20:39 (CEST)

---