Wikipedia-diskusjon:Målform/Interwikinavn

Denne siden kommer som følge av Wikipedia-diskusjon:Målform/Omvalg.

Interwikinavn

Jeg synes at siden denne wikipediaen kun er på bokmål (kun skal være det, iallefall), bør også interwikinavnet reflektere dette. Å kalle den bare norsk mener jeg er feil, selv om ca 80 % av alle norsktalende snakker bokmål (vel, strengt tatt er det få som faktisk snakker bokmål, men det som snakkes tror jeg ligger nærmere bokmål enn nynorsk). Om det står norsk (bokmål) i interwikinavnet mener jeg er det klart beste. Jon Harald Søby 20. apr 2005 kl.11:09 (UTC)

Denne Wikipediaen hverken er eller "skal være" kun på bokmål. I avstemningen ble bokmål/riksmål valgt som likestilte former. Forøvrig er det 89-90 % av befolkningen som bruker norsk bokmål/riksmål, ifølge Språkrådet, som neppe kan beskyldes for å underestimere tallet på nynorskbrukere. Wolfram 20. apr 2005 kl.15:42 (UTC)

Bjarte og vennene hans har argumentert med at nynorsk og bokmål er like forskjellig som dansk og svensk, og at man derfor måtte splitte norsk wikipedia i to. Hvis de nå har fått viljen sin, bør nye interwikinavn reflektere det argumentet som har vært brukt. Nye navn må derfor bli kun Nynorsk og Bokmål/riksmål. (Således må de også plasseres under N og B i interwikilistene – hvis språkene skiller seg like mye som dansk og svensk, finnes det jo heller ikke noe argument for å samle dem.) Det eneste alternativet jeg kan se for meg som overensstemmende med nn:-folkets argument, må være at alle de skandinaviske språkene får nye interwikinavn: Skandinavisk (bokmål), Skandinavisk (nynorsk), Skandinavisk (svensk), Skandinavisk (dansk). --–Duffman 20. apr 2005 kl.15:33 (UTC)

Jeg er faktisk til en viss grad enig: Skandinavisk (svensk), skandinavisk (dansk), skandinavisk (bokmål) og skandinavisk (nynorsk) ville vært lingvistisk sett klart forsvarbare interwikinavn. Men av politiske årsaker, så er det nok mest praktisk å holde seg til norsk/svensk/dansk-tredelingen, med underspesifisering av den politisk definerte minispråkgruppen «norsk» med sine to hovedmålformer. -- Olve 28. apr 2005 kl.21:52 (UTC)

Jeg er enig med argumentet, men ikke med konklusjonen… Eller, argumentet skulle ha hett at «nynorsk og bokmål er like likt dansk og svensk». Likevel er nynorsk og bokmål to grener av ett språk, regulert av ett språkorgan; de er dermed noe nærmere hverandre enn det de er dansk og svensk, men kanskje ikke historisk sett.

Forøvrig synes jeg ikke vi skal inkludere «riksmål» i interwikinavnet; det aller meste av riksmål er (etter mitt skjønn) lovlig i bokmål også; kun noen ordformer er ikke lov i bokmål. Det hadde vært som å inkludere «høgmål» i nynorsk-Wikipediaens navn fordi det er én artikkel der på det eller noe; det blir feil. Jon Harald Søby 21. apr 2005 kl.05:59 (UTC)

Støttes. Det er helt greit at bidragsytere skriver riksmål i denne wikipediaen etter de retningslinjer for målformer som er vedtatt, men jeg har ikke oppfattet det slik at den siste avstemningen skal tolkes som en anerkjennelse av riksmål som likeverdig bokmål i denne wikipedia. Hvis det nye interwikinavnet blir «Norsk (bokmål/riksmål)» vil det signalisere en sterk radikalisering av språkholdningen i denne wikipediaen, fra det som for en måned siden var en inkluderende wikipedia åpen for begge offisielle normer samt de uoffisielle former, over til å bli et omforent talerør for riksmål. Jeg kaller riksmål radikalt fordi riksmålforbundet har kjempet for språkformer som har ligger et bra stykke utenfor det som har vært offisiell norsk målnorm og praktisert norsk bokmål i det ganske land. Jeg ber folk tenke seg godt om før de gjør sitt valg her, spesielt hvis de ønsker å få lagt bak seg språkstriden for godt. Jeg ber også folk vurdere om det kan være hensiktsmessig å tenke seg en annen avstemning: for eller i mot riksmål i denne wikipedia, i så fall er det naturlig at det oppstår en ny og rein riksmålswikipedia i tillegg. Hensikten med det er å gjøre denne wikipedia fri fra framtidige språkstrider. -roarjo 24. apr 2005 kl.09:34 (UTC)

Litt mer om hvorfor det burde vært vurdert å stemme ja/nei til riksmål før valget av interwikinavn: Når jeg nå har fått forlystet meg med Kategori:Wikipedia-språkdebatt eller The Ultimate Språkdebatt Collection en liten time er jeg usikker på om de to gjenværende målformene på no: er valgt eller oppstått ved tilfeldighet eller ved godt taktisk arbeid. I oppkjøringen til den forrige avstemningen finner jeg sitat: Avstemningen må derfor i denne omgang bli:

En Wikipedia på bokmål/riksmål

En Wikipedia på bokmål, riksmål, nynorsk og høgnorsk

Wolfram 9. mar 2005 kl.12:35 (UTC)

Ingen kommenterte på formuleringene, det kom seinere et par alternativ i tillegg, men i realiteten dreide valget seg om å tillate nynorsk på no: eller ikke, der forbudet seiret. Derfor tviler jeg altså på at riksmål er en valgt målform på no: slik som et par stykker hevder. Slik jeg ser det er det mer slik at riksmål ble hengende igjen siden den gangen no: var åpent for alle norske språkformer. Det naturlige steget ville derfor nå være et valg blant bidragsyterne på no: om de ønsker riksmål på bokmålswikipediaen. Innser at forslaget mitt kommer 7 dager for seint i forhold til framdriften på Wikipedia-diskusjon:Målform/Omvalg. Ved et valg ville jeg personlig i såfall vurdert å stemme for riksmål her uansett, så egentlig er forslaget kanskje overflødig. Det jeg er mer i tvil om er bruk av denne wikipediaen til profilering og markeringer for riksmålssaken. Hvis riksmål står malt både oppover og nedover veggene og opp i taket vil det opplagt provosere folk vekk slik at no: blir enda mindre inkluderende. Riksmålsforbundet er en utmerket organisasjon som får gjort mye for riksmålssaken i det stille. Jeg synes de som har behov for å markere riksmålssaken bør gjøre det der, de vil få mest effekt igjen for innsatsen der og det vil bli språkfred på no:. -roarjo 27. apr 2005 kl.10:35 (UTC)

Jeg er også enig med Duffmans argument. Absolutt ingen dum idé. Det eneste jeg har å si i mot det er at både folk som skriver bokmål og folk som skriver nynorsk sier at de skriver "norsk" så de vil nok først gå og se under N for norsk. Men jeg tror ikke det er noe stort problem, etter hvert blir nok folk vant til det. Dessuten ville da "Bokmål/riksmål" likevel komme sånn cirka under N i de fleste wikipediers lister siden de fleste organiserer interwikilenker alfabetisk etter subdomene, ikke etter språknavn, så folk som lette etter norsk under N vil lett se "Bokmål/riksmål" viss det er det de ønsker. Bjarte 21. apr 2005 kl.12:44 (UTC)

Som jeg har sagt før, er "bokmål" og "riksmål" navn som bare brukes for å skille disse målformene fra nynorsk, ikke navnet på språket per se. "Dansk, svensk og bokmål" blir helt meningsløst. Bokmål og riksmål betyr ikke noe annet enn en form for "standardspråk" og sier ikke egentlig noe om hvilket. Navnet riksmål er f.eks. lånt fra Danmark, hvor det ble brukt om dansk standardspråk fra 1800-tallet. Wolfram 21. apr 2005 kl.12:55 (UTC)

Ja jeg har tenkt litt på dette og er enig med Wolfram her egentlig, bokmål/riksmål mister mye av sin betydning brukt utenfor en norsk kontekst. Jeg har alltid hevdet at nynorsk og bokmål/riksmål er like forskjellige som svensk og dansk, men da snakker jeg selvsagt om skriftspråkene. Naboen min kan ha akkurat det samme talemålet som meg, men likevel skrive et annet (norsk) skriftspråk. Det er ytterst få i Norge som kan virkelig si at de snakker enten bokmål/riksmål eller nynorsk, hvis de ikke strever ekstra hardt for å holde seg til en av de talte standardene.

Jeg er altså litt enig med dere begge :) Noe av problemet vi har i Norge er vel at vi er en av de få nasjonene i verden som har to skriftspråk for det samme talte språket (med ca. 200 differensierbare dialekter). Og dette talte språket kaller vi vanligvis norsk. I Sverige og Danmark blir ikke situasjonen helt den samme siden både talemålet og skriftspråket blir vanligvis kalt henholdsvis svenska og dansk, og ulike dialekter er på langt nær så fremtredende som i Norge. Så for å ha en symmetri med disse to, blir det nok derfor best å kalle de to norske wikipediaene henholdsvis "Norsk (bokmål/riksmål)" og "Norsk (nynorsk)" eller noe i den dur. Bjarte 21. apr 2005 kl.13:11 (UTC)

Offisielt kan nb godt forbeholdes bokmål, synes nå jeg. Og nn kan være for nynorsk.

Så lenge de holder en noenlunde lav profil, bør også samnorsk, riksmål og høgnorsk kunne tillates (på nb og nn), men slike varianter (etterlevninger?) kan jo også starte sine egne wikipedier dersom de ikke synes Språkrådets anbefalinger er til å leve med. Uansett er de ikke offisielle, norske skriftspråk, og hører etter min mening heller ikke hjemme i nb og nn sine interwikinavn, som bør være så korte og konsise som mulig.

no.wikipedia.org synes jeg er et naturlig sted å legge en portal for alle norske wikipedier, inklusive de samiske språkene.

Forøvrig vil jeg ikke karakterisere det som et problem (slik Bjarte gjør over) at vi har flere skriftspråk på norsk. Mangfold er bra, og det er fint at vi er unike på noen områder!

--Verdlanco\^(diskusjon) 21. apr 2005 kl.21:47 (UTC)

Verdlanco, jeg syns bare det er et problem i akkurat dette tilfelle (om hva interwikinavnene skal være)! :) Jeg har da aldri vært av en oppfatning at det er noe problem å ha to, eller fem for den saks skyld, skriftspråk i Norge! Helt enig med deg i at det gir mangfold. Som du ellers vet, er jeg ikke enig med deg om portal-funksjonen til no, men som sagt så mange ganger før - la oss holde debattene på de stedene de hører til. Dette er en diskusjonsside om interwikinavn, Wikipedia-diskusjon:Målform/Subdomene er en diskusjonsside for de som måtte være interesserte i å diskutere subdomenenavn. Bjarte 21. apr 2005 kl.21:59 (UTC)

Ulf, dette er en wikipedia for de språkformer som er i bruk. Språkrådsformer er strengt tatt i minoritet i Norge. Hvor mange sa egentlig "vatn" og "botn" før 1981 da dette var de eneste språkrådsformene? I motsetning til høgnorsk og samnorsk, er riksmål en av de store målformene og brukes av ledende aviser som Aftenposten og dominerer i det meste av litteraturen. Det sier seg selv at riksmål har den samme plass som bokmål her – minst. Dagens dominerende form for bokmål, moderat bokmål, er uansett på noen få ordformer nær identisk med riksmålet. Wolfram 22. apr 2005 kl.05:11 (UTC)

Nå er det ikke spørsmål om hva som blir brukt mest i litteraturen, men hva som blir brukt her. Jeg har ikke intrykket at det er så veldig mye riksmål her. Hvor mange wikipedianere er det egentlig som skriver «kuen» og «solen»? Jon Harald Søby 22. apr 2005 kl.16:16 (UTC)

Det har vel mer å gjøre med syd og sør og farve istedetfor farge, foreksempel. Jeg har inntrykket at de fleste bruker et ganske moderat bokmål med -en endinger og "sør" og "farge". Profoss 22. apr 2005 kl.17:15 (UTC)

Poenget blir likevel at det går under korrekt – om moderat – bokmål, og at å ha «riksmål» i interwikinavnet da blir overflødig. Jon Harald Søby 22. apr 2005 kl.18:26 (UTC)

Samiske språk har ellers ingenting på noen no-side å gjøre, fordi samisk ikke er et norsk språk og fordi vi ikke lager en encyklopedi for en stat, men for et språk. Wolfram 22. apr 2005 kl.05:15 (UTC)

Samisk er et offisielt norsk språk, men ikke norsk språk i den mer språkvitenskapelige betydning. Samisk er en del av den norske nasjonale identitet. Er ellers enig i at det ikke har noe på no.wikipedia å gjøre. -80.202.34.62 23. apr 2005 kl.15:32 (UTC)

Observerer at Wolfram alt har tatt valget på forskudd ved at han redigerte inn Bokmål/Riksmål på forsiden. Hvorfor ikke vente til etter valget??? -80.202.34.62 23. apr 2005 kl.15:32 (UTC)

Hvorfor ikke lese hva valget skal dreie seg om før du kommer med slengbemerkninger mot andre? Spørsmålet om hvilken målform denne wikipedia skal være på er (eller var i det minste da Wolfram endret ting på forsiden, hvem vet hvordan det er akkurat nå) avklart. Dette valget dreier seg om interwikinavn Cnyborg 23. apr 2005 kl.15:46 (UTC)

Jeg er fullt klar over hva valget dreier seg om, men om nå resultatet skulle bli Norsk (Bokmål) er det ikke dermed gitt at det er konsens om å merkevarebygge denne wikipediaen som en Bokmål/Riksmål wikipedia for å si det sånn. Jeg synes at riksmålforkjemperne nå kan dempe profileringen av riksmål inntil valget er over. -80.202.34.62 23. apr 2005 kl.16:00 (UTC)

Jeg har ikke forsøkt å merkevarebygge den som "bokmål/riksmål-wikipedia", jeg mener fremdeles "norsk" er det sentrale navnet, og det står da også på forsiden. Men jeg anså det som uproblematisk å legge til en kort opplysning om de to målformene vi allerede har vedtatt. Slik det sto ville det oppfattes som provoserende av mange nynorskfolk. Wolfram 23. apr 2005 kl.16:12 (UTC)

OK da registrere jeg bare at nynorskfolk brått ble provosert 20 dager etter at denne wikipediaen skiftet status og 2 dager før det neste valget. For mange er riksmål mer enn en språkidentitet derfor er denne markeringen av riksmål akkurat nå provoserende. -80.202.34.62 23. apr 2005 kl.18:20 (UTC)

Jeg skjønner ikke hva du mener. Riksmål er en av denne wikipediaens to vedtatte målformer/rettskrivningsnormaler. Den markeres ikke mer enn den andre, bokmål (heller mindre, egentlig). Hvis noen finner det provoserende at det står på forsiden hvilke målformer vi har vedtatt, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Wolfram 23. apr 2005 kl.18:36 (UTC)

Som Wolfram sier, det er de to målformene vi allerede har vedtatt. Det vi diskuterer her er hvordan interwikikoden skal se ut. Koden «Norsk (bokmål)» er ikke ment som ekskluderende for riksmål, for vi har allerede vedtatt at det skal være med. Dersom det blir «Norsk (bokmål) er det vel bare større behov for å presisere på et godt synlig sted at også riksmål er med, slik at ikke overivrige brukere begynner å redigere det bort. Jeg har vært mest innstil på å stemme for den koden, men når jeg ser hva det har utløst her får jeg mer forståelse for det ønsket Wolfram har uttrykt om å ha den lengre varianten med riksmål i koden. Cnyborg 23. apr 2005 kl.17:40 (UTC)

Hvis dere på ramme alvor mener at ordet «riksmål» må væra med for at ikke folk uten videre skal redigere riksmålet bort fra artiklene (noe de ikke bør etter min mening) kommer jeg til å fremme forslag om at også «samnorsk» må væra med. Da blir det altså «Norsk (bokmål/samnorsk/riksmål)». Så kan vi jo ha en ny avstemming om samnorsk eller riksmål skal stå til slutt. --Kjetil Lenes 27. apr 2005 kl.08:50 (UTC)

Om språkkoder: Jeg trekker tilbake forslaget om å inkludere samisk i en eventuell portal på no:. Wolfram har jo helt rett i at det er en språkkode, ikke en geografisk kode.

Om interwikinavn: Dersom det er slik Wolfram hevder (se ovenfor), at riksmål "på noen få ordformer nær" er identisk med moderat bokmål, så er det desto større grunn for å kun bruke ett navn. Den offisielle målformen heter bokmål, så inntil f.eks. Språkrådet evt. bestemmer at den også kan kalles riksmål, synes jeg vi skal bruke navnet bokmål. De særeste riksmålsformene brukes uansett bare av et forsvinnende lite mindretall, og fortjener vel ingen storstilt utbasunering på Wikipedia-forsiden?

--Verdlanco\^(diskusjon) 27. apr 2005 kl.06:19 (UTC)

Hjertens enig. Det viktigste er vel at vi blir enige om å behandle hverandre med en viss respekt og la væra å plukke for mye på hverandres språk og ri private kjepphester. Hovedsaken er vel faktisk at artiklene er velskrevne og faglig gode? --Kjetil Lenes 27. apr 2005 kl.08:58 (UTC)

Ja, vi kan vel bare skrive på forsiden at eldre former for norsk, som riksmål og samnorsk, er fullt ut godtatt her? Vi trenger ikke å presse en presisering av hele språkpolitikken inn i interwikinavnet!

(Men å beholde bare "Norsk" blir litt ufint mot nynorsk wikipedia igjen, som selvsagt ikke har mindre rett til å kalle seg norsk enn en bokmålswikipedia har. Alternativet "Norsk" har jeg foreslått kun av historiske årsaker, og jeg håper at det blir nedstemt.)

--Verdlanco\^(diskusjon) 27. apr 2005 kl.11:04 (UTC)

Jeg ser dette spørsmålet i realiteten er avgjort, men jeg rekker såvidt å avlegge en stemme. Jeg skal bidra til konsensusen rundt norsk (bokmål), men ikke bare med glede. Hvis det kan lede til at en norsk portal kan komme istand, så ville det være med glede, ellers ikke. Med en fellesportal kan vi få en best mulig norsk WP, og for meg er det viktigere enn det språkpolitiske, som tidvis kan fungere som forstyrrende støy. --Haros 11. mai 2005 kl.15:53 (UTC)

Kandidatene

Jeg er egentlig interesert i å ha så få stemmealternativer som mulig, slik at forvirringen blir lav og man slipper å få et tvetydig resultat. Derfor foreslår jeg å fjerne alternativene med få bokstaver, slik som "Norsk (b/r)" og slikt. Hvordan føler dere andre om saken? Profoss 21. apr 2005 kl.22:08 (UTC)

Tja, det er det samme for meg, jeg kommer nok ikke til å stemme for en av bokstavløsningene uansett, men det kan nok være at noen ønsker å representere "riksmål" i navnet, men likevel synest at "Norsk (bokmål/riksmål)" blir litt for langt. Å ha mange stemmealternativ tror jeg egentlig ikke blir noe problem, så lenge vi sier at enkelt flertall er nok. Hvis noen ønsker å forandre mening innen valgperiodens slutt så er jo det fullt mulig også dersom de føler de "sløser" bort stemmen sin ved å stemme på noe som ingen andre har stemt på.Bjarte 21. apr 2005 kl.22:18 (UTC)

Det jeg tenkte på var å minske muligheten av at valgresultatet kan settes i tvil, foreksempel: et knapt flertall har stemt på Norsk (bokmål), men hvis man legger til de som har stemt på Norsk (b/r) til Norsk (Bokmål/Riksmål) så blir det en flertallsløsning. Profoss 21. apr 2005 kl.22:27 (UTC)

Jeg er enig i tanken, Profoss, men det kan løses på to måter. Enten trekkes noen forslag slik at vi sitter igjen med noe som det blir greit å tolke resultatet av, eller vi definerer valget slik at det ikke er tvil om hvordan det skal telles. Jeg synes det blir en vanskelig situasjon når vi i den forrige avstemningen skal måtte forholde oss til at noen vil legge sammen forskjellige alternativer slik at det blir flertall for ett av dem. Hvis vi gjør det klinkende klart i utgangspunktet at det alternativet som får flest stemmer vinner, får alle forholde seg til det. Cnyborg 21. apr 2005 kl.22:54 (UTC)

Dette burde nok vært klargjort bedre på forhånd, men når vi valgte to målformer ser jeg det som mest naturlig at begge er representert i interwikinavnet. Wolfram 22. apr 2005 kl.05:19 (UTC)

Det er jo nettopp planleggingsfasen vi går igjenom nå :). Og hvilket navn som skal være føler jeg at det bør være votering over, jeg er jo av den oppfattningen at ordet bokmål omfatter både riksmål og samnorsk og fungerer på den måten som en slags kategori for alle mål som ikke er nynorsk her i landet. Og at riksmål, ikke bare er en målform, men også opphavet til Bokmål, og derfor i mine øyne en slags proto-bokmål, derfor kan all 1800-talls litteratur som er skrevet på riksmål, egentlig gå under å være bokmåls litterære arv også.

Men uansett, Wolfram er du enig om å stryke de "enbokstavsformene", siden jeg mener å huske at det var du som foreslo dem i en eller annen debatt Profoss 22. apr 2005 kl.05:32 (UTC)

Det kan jeg forsåvidt. Tanken var bare at kanskje noen ville oppfatte "Norsk (bokmål/riksmål)" som litt lenger enn ønskelig, men på den annen side, et litt langt navn vil skille seg lettere ut i andrespråk-listen. Wolfram 22. apr 2005 kl.05:43 (UTC)

Hva med å opprette undersider på de forskjellige kandidatene der man kan legge inn argumenter for synet? Hvis ingen har noen motforestillinger så setter jeg igang med en slik. Profoss 27. apr 2005 kl.19:09 (UTC)

Når skal vi sette igang?

Forslår at vi setter igang avstemningen på mandag, siden det ikke ser ut som det er noen store protester mot valgformen, annet enn at jeg kunne tenkte meg at Norsk (bm/rm) og Norsk (b/r) ble strykt da de er såpass kryptiske. Profoss 22. apr 2005 kl.13:21 (UTC)

Jeg tror de fleste er enige med deg i at de er kryptiske, og dermed kommer heller ikke mange folk til å stemme på dem, så jeg tror nå egentlig de bare kan stå. Sånn som reglene er nå, kan jo folk sette opp akkurat det alternativet de ønsker uansett. Bjarte 22. apr 2005 kl.15:39 (UTC)

Presiser i avstemningsreglene at det er fullt mulig å endre stemme helt frem til siste minutt. Med andre ord kan man, om det ser ut til at man har stemt på et lite populært alternativ, flytte stemmen til et større alternativ som er nærliggende det man egentlig ønsker seg. Samtidig er det ingen som føler at noen alternativer har blitt utelatt fra avstemningen. Det er jo forholdsvis viktig at alle føler at de får gitt uttrykk for -og prøvd- sin mening i plenum. kurtber 27. apr 2005 kl.15:41 (UTC)

Stemmeform

Jeg foreslår at man kan stemme på så mange man vil. Selv kunne jeg tenke meg å stemme på både "Norsk (bokmål/riksmål)" og "Norsk (bokmål)" (den første foretrukket). Wolfram 23. apr 2005 kl.07:09 (UTC)

Det er greitt for meg tror jeg så lenge hver stemme gitt av en enkelt person teller like mye. Bjarte 23. apr 2005 kl.07:58 (UTC)

Hva slags matematikk blir det? Skal en telle halve og tredjedels stemmer? Nei, en_bidragsyter_i_no.wikipedia.org=en_stemme. Hel og halvgarderinger tilhører andre disipliner. -80.202.34.62 23. apr 2005 kl.08:23 (UTC)

Det er vanlig å bruke denne stemmeformen på Wikipedia. Man gir sin stemme til alle alternativer man går god for (som på Wikipedia:Kvalitetsoffensiv og ved valgene til styret i Wikimedia-stiftelsen). Ingen snakker om hele og halve stemmer. Wolfram 23. apr 2005 kl.09:01 (UTC)

Det blir sånn at man stemmer «for» eller «imot» alternativer, ikke «på» alternativer. Jon Harald Søby 23. apr 2005 kl.09:47 (UTC)

Jeg er ikke sikker på om jeg skjønte hva du mente. Jeg synes ikke det er nødvendig med stemmer mot alternativer. Wolfram 23. apr 2005 kl.15:44 (UTC)

Enig, det burde ikke være nødvendig med motstemmer. Slik jeg ser det er stemmegivning hvor man kan stemme på flere alternativer en variant hvor man stemmer på de man er for, og unnlater å stemme på de man er mot. Dersom man har en virkelig favoritt kan man konsentrere seg om den, hvis det er flere man regner som likeverdige kan man stemme på flere av dem. En slik avstemning bør fungere bra for dette, fordi de fleste regner flere som likeverdige (f.eks. har begge mine favorittalternativer både fordeler og bakdeler). Cnyborg 23. apr 2005 kl.15:55 (UTC)

Var bare et eksempel. Tenkte på måten de stemte på president i Egypt, men glemte å skrive det. Der er det slik at de får en kandidat, og så kan de bare si «ja» eller «nei» til denne. Her trenger vi derimot ikke nei-stemmer; at man ikke stemmer på et alternativ, kan vel tolkes som et nei likevel. Jon Harald Søby 23. apr 2005 kl.19:07 (UTC)

Wolfram ønsker ikke en "nei-stemme". Han sier bare at han ønsker å stemme på flere alternativ (flere "ja-stemmer"). Som Cnyborg sier, dersom du har en spesiell favoritt, lønner det seg selvsagt å bruke bare en stemme, for dess flere alternativ du stemmer på, dess mindre betyr stemmen din. Hvis du for eksempel stemmer på alle alternativene, kommer stemmene dine til helt å utligne hverandre, men hvis det bare er 2 av f.eks. 6 alternativ kan det ha noe for seg. Bjarte 23. apr 2005 kl.22:38 (UTC)

Blir det regnet som OK å trekke en avgitt stemme, evt. endre stemmeavgivningen underveis (når man ser hvilken vei resultatet heller)? Guaca 27. apr 2005 kl.09:22 (UTC)

Det skulle gå greitt å forandre stemmen(e) sine, inkludert å trekke en eller flere helt tilbake fram til stemmeslutt. Bjarte 27. apr 2005 kl.09:27 (UTC)

Jeg vil lige gøre opmærksom på at der er tale om den stemmeform der hedder en:Approval voting. Da der er tale om en wiki, og alle derfor kan se stemmerne (og rette sine egne løbende), er der tale om den bedste afstemningsform, da man til hver en tid kan tage stilling til hvilket af de forslag der er bedre placeret end favoritten, men vil stemme på. -- Wegge 28. apr 2005 kl.15:10 (UTC)

Plass i andre språk-boksen

Jeg har sjekket at det er plass til å skrive "bokmål/riksmål" i andre språk-boksen, se bilde:

Fil:Andre spraak.jpg

Vi bør diskutere stemmeretten før vi setter i gang

Siste registrerte redigering før 1. april

Akkurat nå står det "For å ha stemmerett må du ha hatt 20 eller flere redigeringer på no.wikipedia.org før 1. april.". Er alle enige i dette? Grunnen til at det står 1. april var at jeg skrev reglene nokså rett etter det første valget som endte på 3. april. Men jeg tror egentlig det er en grei dato ennå. Folk som har kommet til etter den datoen var ikke en gang med på avgjørelsen om målform, og dette valget er andre ledd i det valget. Bjarte 23. apr 2005 kl.23:04 (UTC)

Antall redigeringer

Hørest 20 ut som et greitt tall? Bjarte 23. apr 2005 kl.23:04 (UTC)

Redigeringsinnhold

Når jeg gikk gjennom resultatet av forrige valg, så ble det ikke noen stor forandring på resultatet om jeg tok med det ekstra kravet at de 20 redigeringene de hadde ikke kunne være målformsdebattrelaterte. Selv syns jeg at dette kravet blir vanskelig å håndheve, fører til masse ekstraarbeid i opptellingen, og dessuten er vel målformsdebattrelaterte redigeringer verdifulle de også :P (selv har jeg hundrevis av disse) Bjarte 23. apr 2005 kl.23:04 (UTC)

Da foreslår jeg vi setter i gang, nå da vi har annonsert språkpolitikken vår internasjonalt og alt :) Siden det ikke har vært noen kommentarer på ovenfor stemmerettsregler, går jeg ut i fra folk er relativt enige? Innvendinger? Bjarte 27. apr 2005 kl.07:45 (UTC)

Valgobservatører

Skal vi utnevne en som ikke kommer til å stemme som en slags upartisk kontrollør for å være på den sikre siden? Bjarte 27. apr 2005 kl.07:45 (UTC)

En upartisk kontrolør/en valgkomité hadde ikke vært så dum idé egentlig, det mest upartiske hadde vel vært å dra inn noen fra dansk og svensk. Profoss 27. apr 2005 kl.07:53 (UTC)

Hvis noen nøytral instans skal overvåke valget ville det vært naturlig at de også stod for presentasjonen av alternativene. Med andre ord at de vurderte om oppstillingen på Wikipedia:Målform/Interwikinavn#Stemmealternativ er helt nøytral. Da kunne de og uttalt seg om Wikipedia-diskusjon:Målform/Interwikinavn#Plass i andre språk-boksen kanskje burde vært supplert med de andre alternativene. -roarjo 27. apr 2005 kl.10:17 (UTC)

Jeg kan spør Malene Thyssen på dansk wikiedia. Jeg tror hun er interessert i å hjelpe til. Skal jeg gjøre det? Bjarte 27. apr 2005 kl.10:30 (UTC)

Støttes -roarjo 27. apr 2005 kl.10:37 (UTC)

Hurra for Skanwiki ;-) Jeg vil gerne forsøge mig som valgobservatør, så længe nogen udstikker reglerne for mig. Jeg har lidt svært ved at følge med i de lange diskussioner, da jeg ikke rigtig har forudsætninger til at forstå sprog-problemerne til bunds. Men måske er det en fordel, da jeg absolut er hverken for eller imod noget som helst angående de norske sprogformer. Jeg har dog måske en udlændings brugervenligheds-synsvinkel, som muligvis kan farve min kontrol, men jeg vil bestræbe mig på at være så neutral som muligt. Så vidt jeg kan læse her ville mine opgaver som valgobservatør være:

• Kontrol af opstillingen af kandidaterne, så listen fremstår neutral.
• Vurdering af ... ja det fik jeg så ikke helt fat på - vil nogle prøve at omformulere (Da kunne de og uttalt seg om Wikipedia-diskusjon:Målform/Interwikinavn#Plass i andre språk-boksen kanskje burde vært supplert med de andre alternativene.)?

Som sagt vil jeg gerne hjælpe med til at I finder en løsning. Dog kun hvis mange er enige om at jeg overhovedet er kvalificeret som valgobservatør. Herudover ville jeg gerne dele tjansen med en eller flere valgobservatører. Mvh Malene 27. apr 2005 kl.20:43 (UTC)

Flott at du er villig til å stille opp. Bare vi nå ikke får «Nord-dansk» om kode... ;-) Cnyborg 27. apr 2005 kl.20:48 (UTC)

Hahaha... :-D Hadde forresten kanskje ikke vært så dumt, det er et yndigt land. – Sunny256|✎ 27. apr 2005 kl.20:55 (UTC)

Hva med et observatørpanel bestående av dansk-, svensk- og norsk- (riksmål-, bokmål-, nynorsk-) -skrivende og -talende? Med hensyn til de norske syns jeg ikke det burde bety noe om man deltar i valget eller ikke, dersom alle sider er med i panelet. --Eddi (Snakk) 27. apr 2005 kl.22:09 (UTC)

Jeg har nå også spurt da:Bruger:Wegge og han er også villig til å stille som valgobservatør. Han vil sette seg inn i debatten i kveld slik at valget kan starte i morgen som annonsert på forsiden. Bjarte 28. apr 2005 kl.14:28 (UTC)

Selvom jeg også er dansk, vil jeg gerne være behjælpelig med at afholde valg. Jeg kan se at den tidligere afstemning endte i dødt løb, så jeg vil lige konferere med en af mine bekendte der er vidende omkring forskellige afstemningsformer, for at finde en der er velegnet i denne form for afstemning. Og som Malene nævner ovenfor, er jeg også neutral i forhold til hvilket navn i ender med at vælge. -- Wegge 28. apr 2005 kl.14:45 (UTC)

Wegge og jeg er enige om at approval voting er ok. Jeg kan ikke få fat på ham lige nu, men har kikket lidt på siden her. Jeg foreslår at sætningen: Den nynorske wikipediaen er for tiden en av de raskest voksende og har mer enn 6000 artikler, så den har vist seg levedyktig. fjernes, da den ikke er relevant her. Herudover har jeg forslag til opstillingen af alternativerne, der ikke er helt så mekanisk som ren alfabetisk liste. Men jeg synes personligt det bliver mere overskueligt hvilke grundformer alternativerne spænder over på denne måde:

• Norsk
• Bokmål
• Riksmål
• Norsk (Bokmål)
• Norsk (Riksmål)
• Norsk (Bokmål/Riksmål)
• Norsk (bm/rm)
• Norsk (b/r)
• Bokmål/Riksmål

Skulle listen være helt neutral skulle omvendte udgaver, hvor Riksmål står først vel også listes i stil med:

• Norsk
• Bokmål
• Riksmål
• Norsk (Bokmål)
• Norsk (Riksmål)
• Norsk (Bokmål/Riksmål)
• Norsk (Riksmål/Bokmål)
• Norsk (bm/rm)
• Norsk (rm/bm)
• Norsk (b/r)
• Norsk (r/b)
• Bokmål/Riksmål
• Riksmål/Bokmål

Med venlig hilsen Malene Thyssen 28. apr 2005 kl.21:08 (UTC) (dansk valgobservatør :-)

Efter samtale med Wegge er vi blevet enige om at bevare den alfabetiske liste. Mvh Malene Thyssen 28. apr 2005 kl.21:38 (UTC)

Det er antagelig ingen som ønsker at riksmål skal stå først, så det er nok ikke nødvendig å ha med, tror jeg. Wolfram 28. apr 2005 kl.21:43 (UTC)

Valgresultatets konsekvenser

Kjære Wikipedia-kolleger! Før vi starter avstemningen, bør vi avklare hvordan resultatet skal tolkes. Skal f.eks. en overvekt på én stemme for ett av alternativene føre til at dette alternativet umiddelbart velges, eller skal vi ved så lav overvekt omgående kjøre en ny valgomgang med de alternativene som får flest stemmer? Mange viktige valg avgjøres i to eller flere etapper. Dette valget betyr mye for mange (etter antall innlegg å dømme), og med tanke på fremtidig samarbeidsklima oss imellom bør vi ha en prosedyre som ivaretar flertallets ønsker på en best mulig måte. Jeg beklager hvis dette har vært diskutert tidligere, jeg har ikke fått fulgt så godt med i debatten de siste ukene. Guaca 27. apr 2005 kl.09:47 (UTC)

Jeg tror at enkelt flertall burde være godt nok så lenge reglene er så streite som der nå. Jeg foreslår omvalg bare viss de to alternativene med flest stemmer har akkurat likt antall stemmer. Jeg er ikke så sikker på at denne avstemningen er like kontroversiell som den siste :) Bjarte 27. apr 2005 kl.09:56 (UTC)

Alternativer

Før vi begynner er det en ting jeg synes vi bør ta opp. Det bør være en regel om at det ikke er lov til å legge til alternativer underveis i avstemningen; om det likevel er ønske om det, kan alternativet tas opp her på diskusjonssiden, og så, om det er godt nok, bli lagt til på hovedsiden. Innvendinger? Jon Harald Søby 27. apr 2005 kl.10:35 (UTC)

bokmål/samnorsk/riksmål

Forslaget «Norsk (bokmål/samnorsk/riksmål)» har nå kommet til på listen. Jeg har to innvendinger mot dette. For det første er jeg usikker på hvor godt det stemmer med resultatet fra forrige avstemning. Samnorsk er en tenkt norm, og ikke en reell målform. For det andre er det et veldig langt navn, og som man ser lenger ned på siden er det akkurat nok plass til «Norsk (bokmål/riksmål)». Cnyborg 27. apr 2005 kl.11:02 (UTC)

Jeg fjernet alternativet "Norsk (bokmål/samnorsk/riksmål)" med kommentaren "Avspeiler valget av målformer enda mer presist".

Jfr. avstemingen, så var det alternativet "bokmål/riksmål" som ble valgt, ikke "bokmål/samnorsk/riksmål". Samnorsk er dessuten ikke en selvstendig målform i den grad at den har en egen normering slik som riksmålet, men heller navnet på en bestemt politikk som gjaldt bokmålet. Hele (den eksisterende) samnorskrettskrivningen finnes innenfor bokmålsrettskrivningen. Dette i motsetning til riksmålet.

Fra det rent formelle, er et annet moment at samnorske språkformer utgjør en forsvinnende liten minoritet. Ingen norske aviser utgis f.eks. på samnorske former av bokmål. Wolfram 27. apr 2005 kl.12:54 (UTC)

Wolfram mener åpenbart at mitt forslag bør nektes tatt opp til avstemning. Det er vel ei holdning som taler for seg sjøl og ikke trenger nærmere omtale.

Å argumentere mot ham og cnyborg synes jeg blir vanskelig. Åssen skal jeg for eksempel tolke setninga «Samnorsk er en tenkt norm, og ikke en reell målform». Alle rettskrivingsnormaler er vel tenkte normer? Ikke reell målform? Meiner du virkelig at hvor talemålsnært vi skriver bør være rettningsgivende for om det kan godtas eller ikke? Samnorsken har altså ikke egen normering hvdes det, samtidig som erttskrivinga befinner seg innafor bokmålet. Finnes normeringa eller gjør den ikke?

Uansett, den konkrete måldiskusjonen bør vi la ligge, trur jeg. Det er vel bedre å finne fram til ei ramme alle kan fungere innafor. Jeg trur ikke det å stå hardt på at riksmål (og bokmål) må være tillatt, og at andre former for ikke-nynorsk norsk ikke tillates, er vegen til et slikt kompromiss. --Kjetil Lenes 27. apr 2005 kl.14:03 (UTC)

Påstanden om at "samnorsk er en tenkt målform, og ikke en reell målform" er bare til en viss grad riktig. Det som uansett står fast er at samnorsk er aldri blitt realisert som noe annet enn bokmål. Tvertimot har bokmål og samnorsk tradisjonelt nærmest vært synonymer, og bokmål inneholder fremdeles alt som er lansert av myndighetene for å fremme (det som skulle bli) "samnorsk". Det sier seg selv at når det står "bokmål" inkluderer det alle former for bokmål, inkludert de som av noen kalles "samnorsk", enten det er ment nedsettende eller ikke. Jeg synes det er det eneste rimelige at alle ikke-nynorske former tillates når vi har valgt det språket. Av ikke-nynorsk finnes det to skriftnormaler i utbredt bruk, og de er bokmål og riksmål. Wolfram 27. apr 2005 kl.14:13 (UTC)

Det Chris mente med "reell målform" var nok at det foreligger en selvstendig normering, både av ordforråd og grammatikk, og at denne målformen har funnet en viss utbredelse i samfunnet (aviser, litteratur osv.). Wolfram 27. apr 2005 kl.14:14 (UTC)

Samnorsk er en tenkt norm fordi det aldri er laget noen samnorskordbok som ekskluderer ikke-samnorskformer - den ble satt opp som et ideal, og man godkjente formene i bokmålsnormen (er ikke sikker på om alt er godkjent i nynorsk, men det meste skulle være greit der også; det spiller liten rolle her). Bokmål og riksmål er faktiske normer, ettersom de har offisielle ordbøker og regulerende organer. De siste skrittene for opprettelsen av samnorsk som språknorm - utrensning av former som faller utenfor, offisiell ordbok og regulerende organ - er aldri foretatt. «Yttergrensene» for samnorsk er dermed ikke tegnet opp, vi vet ikke sikkert hvilke bokmålsformer som faller utenfor. Du setter opp en helt uvirkelig problemstilling når du fremstiller det som om «andre former for ikke-nynorsk ikke tillates» i forbindelse med samnorsk, siden samnorsk i praksis ikke er annet enn et personlig valg innenfor bokmålsnormen. Cnyborg 27. apr 2005 kl.14:28 (UTC)

Riktig interessant det du skriver der, men jeg trur du tar feil. Riksmålet har vel ingen offisiell status? I den forstand at den norske stat har noe som helst med riksmålet å gjøre. Jeg veit at det finnes organisasjoner som jobber med og for riksmål, men det samme er tilfelle for samnorsk. Og det finnes så visst samnorskformer som faller uttafor bokmålet: kløyvd infinitiv er tatt vekk, -i i fortid av sterke verb har aldri vært en del av bokmålet, et greit spørrepronomen som åssen er stadig forslått stryki. Men oppsumerings- og avslutningsvis: Enige om norsk språkpolitikk blir vi nok ikke. Er det ikke da bedre å si «Bokmål», med den uttrykte underfortåttheten at rammene for detta bokmålet er vide? --Kjetil Lenes 27. apr 2005 kl.16:38 (UTC)

Den norske stat er ikke poenget, språk er noe som eksisterer uavhengig av stater. Riksmålet normeres av Det Norske Akademi, som utgir omfattende ordbøker, ordlister og grammatikker, og dessuten godkjenner lærebøker for skolen. Riksmålet er et språk som er i omfattende bruk i det norske samfunnet, bl.a. av store aviser som Aftenposten. Samnorsk er ikke noen normert målform, noe som må være det første kriterium for å anerkjenne det som en eksisterende egen målform. Wolfram 27. apr 2005 kl.17:35 (UTC)

Jo, den norske stat er poenget, når cnyborg snakker om riksmålets offisielle organer. Riksmålet har ikke, og har aldri hatt, noen som helst slags offisiell status, jamfør artikkelen om nynorsk så har vi to offisielle former for skrevet norsk, bokmål og nynorsk. Riksmål er et privat påfunn, godt eller dårlig får det væra opp til enhver å mene noe om. Mine påstander er: enten så begrenser vi oss til dem eller så får dere som et minimum åpne for at også andre private påfunn kan brukes. Wolframs fjerning av forslag han ikke liker bør ikke få bli stående. --Kjetil Lenes 27. apr 2005 kl.18:01 (UTC)

Riksmålet har i høyeste grad en offisiell status, i den grad det normeres av Det Norske Akademi. Jeg begynner å bli litt lei av å gjenta meg selv, men det er fullstendig irrelevant hvilke språk som har status som staten Norges offisielle språk, siden det sistnevnte ikke nødvendigvis har så mye med de språkene som er i faktisk bruk i Norge å gjøre. Vi har tre norske skriftnormaler som er i faktisk bruk: bokmål, riksmål og nynorsk. Av disse er riksmål betydelig mer veletablert og brukt enn f.eks. nynorsk, til tross for manglende statlig anerkjennelse. Wikipedia baserer seg ikke på "private påfunn" (eller andre påfunn), men netopp på de språkene som faktisk er i bruk.

Forslaget ditt om å ta med en ennå ikke-eksisterende målform er helt meningsløst, og som du innrømmer lenger opp var det bare en demonstrasjon fordi noen av oss synes at begge de to valgte målformene bør med i interwikinavnet. Du har ennå til gode å bevise at dette er en eksisterende målform. At det er et privat påfunn at samnorsk er noe som eksisterer idag uavhengig av bokmål er ikke nok.

Forøvrig var riksmål offisielt språk i Norge frem til 1929, så det er feil at det "har aldri hatt, noen som helst slags offisiell status". Wolfram 27. apr 2005 kl.18:29 (UTC)

Siste innlegg fra min side. Jeg ser du ikke kommenterer utsagnet mitt om at det viktigste må være at vi får en omforenet løsning, ikke å ri private kjepphester.

Beklager mine manglende kunnskaper om mellomkrigstidas språkhistorie.

Når du antyder at Det Norske Akademi har offisiell status, er vel det i den betydninga Riksmålsordboka hentyder til når den sier: 3) a) som i det ytre, offentlige innehar den ell. den stilling, egenskap ell. lign. (men i virkeligheten ikke er berettiget til den, ikke har den makt som skulle følge med, el. lign.)

Takk for meg for denne gang --Kjetil Lenes 27. apr 2005 kl.18:52 (UTC)

Jeg synes det er synd at du føler det slik, jeg må egentlig si at jeg er enig angående riksmålets stilling i norsk. Profoss 27. apr 2005 kl.19:21 (UTC)

Poenget var som cnyborg sa at riksmålet har offisielle ordbøker og organer. "Offisiell" er et ord med en bred betydning, jfr. riksmålsordboken, og kan vel brukes om det faktum at et organ har påtatt seg å definere en rettskrivning gjennom å utgi ordbøker og grammatikker, slik norske myndigheter (Språkrådet) har gjort for bokmål og nynorsk, og Det Norske Akademi har gjort for riksmål. Intet organ har påtatt seg å definere noen samnorsk rettskrivning hittil. Wolfram 27. apr 2005 kl.22:16 (UTC)

Et lite innlegg i denne debatten: Wolfram er som regel ganske konsekvent i bruken sin av ordene riksmål/bokmål, men det hender av og til at også han ikke er helt konsekvent. Blant annet sa han en gang på Wikipedia-diskusjon:Navnekonvensjoner (målform) at "De 86 % som har norsk bokmål som hovedmål ...". Det er ikke så uvanlig å se andre i samfunnet også bruke "bokmål" om skriftspråket sitt hvis de snakker om språket i forhold til nynorsk, mens de samme bruker ordet "riksmål" om det samme skriftspråket når de kjemper riksmålets sak ovenfor bokmål. Jeg mener at nettopp fordi at bokmål i dag inneholder de fleste riksmålsformer, burde det være godt nok å bruke "Norsk (bokmål)" som interwikinavn, og også fordi jeg tror at viss vi hadde spurt bokmål/riksmål-brukere i Norge i dag spørsmålet "Hvilken målform bruker du mest" hadde majoriteten skrevet "bokmål" selv om Wolfram kanskje definerer det som riksmål. Bjarte 28. apr 2005 kl.03:25 (UTC)

Midnatt, det er tvetydig det

Så står skrevet: «til midnatt (norsk tid) torsdag den 12. mai.». Er det klokka 00:00 eller 24:00? Sikkert bedre å skrive klokkeslett. – Sunny256|✎ 28. apr 2005 kl.22:36 (UTC)

I følge kalenderen ser det ut til at det er kl. 24:00, så da skrev jeg det. – Sunny256|✎ 28. apr 2005 kl.22:40 (UTC)

Ja, det er upræcist formuleret. Stemmeafgivelsen slutter med udløbet af 12. mai. Og for at afklare tvivlsspørgsmål, så er det stemmeafgivelsen pr. 22:00 (UTC) ifølge servertiden der er gældende. -- Wegge 28. apr 2005 kl.23:18 (UTC)

Om å stryke stemmer

Siden vi har valgobservatører kanskje vi skulle la det bli opp til dem å stryke stemmer? Bjarte 4. mai 2005 kl.21:52 (UTC)

Jeg var litt usikker på det, men jeg ser slik på det at de er valgobservatører, og ikke valgfunksjonærer. Observatørene skriver at en av deres oppgaver er å «Holde øje med at stemmeafgivning ikke ændres uretmæssigt under valget.» Det står ingenting annet i oppgavene om at det er de som skal stryke stemmer fra ikke stemmeberettigede, og jeg tolker denne setningen dithen at det er i orden å stryke stemmer, så lenge det ikke skjer urettmessig. Da jeg strøk en tidligere i dag valgte jeg også å gjøre det på en gjennomsiktig måte ved å bruke strike, fremfor å fjerne den; så kan heller observatørene fjerne den for å få stemmenummereringen riktig dersom de føler det er best. Det er også en viss forskjell på å stryke en som har nesten nok redigeringer eller på annen måte er et grensetilfelle, og en som har én redigering fra før 1. april og dermed faller langt utenfor den stemmeberettigede gruppen. Cnyborg 4. mai 2005 kl.22:09 (UTC)

Sålenge det følger klart av reglene vi har blitt enige om hvorvidt en person er stemmeberettiget eller ikke ser jeg ingen grunn til det. Vi har invitert Malene og Wegge til å bistå ved gjennomføringen av valget og si sin mening. Når det gjelder strykning ville det i tvilstilfeller være hensiktsmessig å trekke observatørene inn, altså dersom noen bestrider riktigheten av strykningen. Men i utgangspunktet må det være opp til den som oppdager en urettmessig stemme å stryke den. Wolfram 4. mai 2005 kl.22:10 (UTC)

Det dukket opp et aktuelt tilfelle nå, Bruker:Linuxboksen med 14 redigeringer. Mitt forslag er at vi stryker stemmer ved hjelp av strike-koden, og setter inn en parentes bak om hvorfor den er strøket, gjerne med peker til brukerbidragsiden så det er lett å kontrollere det. Cnyborg 4. mai 2005 kl.23:46 (UTC)

Enig. Men jeg vil tilføye at når vi har blitt enige om en grense for hvor mange redigeringer man bør ha, bør denne være absolutt. Wolfram 5. mai 2005 kl.01:12 (UTC)

Det mener jeg også. Dersom det er noe spesielt, som at en person har 15 registrerte bidrag her og 10 som han/hun gjorde før opprettelsen av brukernavn og venter på å få registrert, så får det bli et spørsmål for observatørene å vurdere; i slike tilfeller mener jeg uansett det må være personen det gjelder som har ansvar for å si fra. Cnyborg 5. mai 2005 kl.01:50 (UTC)

Også enig. Men parentesen med begrunnelse bør inneholde mer enn ikke stemmeberettiget, f.eks. ikke stemmeberettiget pga. for få redigeringer før 1. april – evt. med link til bidragsside. --Eddi (Snakk) 5. mai 2005 kl.01:55 (UTC)

Som valgobservatør har jeg ikke noget problem med at andre stryger ugyldige stemmer. Naturligvis under forudsætning af at det sker på et korrekt grundlag. Jeg vil dog foreslå at de strøgne stemmer, især hvis der kommer flere til, listes for sig selv, så den autonummererede liste kan bruges til at skabe et hurtigt overblik over stemmetallene for de forskellige muligheder. -- Wegge 5. mai 2005 kl.10:32 (UTC)