West Coast Main Line

West Coast Main Line (WCML) er en av de viktigste jernbanelinjene i Storbritannia. Den går mellom London og Glasgow, en strekning på omkring 642 km.

Blant andre byer som betjenes av linjen finner man Milton Keynes, Northampton, Rugby, Nuneaton, Coventry, Birmingham, Wolverhampton, Stafford, Stoke-on-Trent, Macclesfield, Crewe, Warrington, Wigan, Stockport, Manchester, Liverpool, Preston, Lancaster, Carlisle og Edinburgh.

HistorieRediger

Linjen ble bygget i etapper mellom 1830-årene og 1870-årene. Det eldste stykket er Grand Junction Railway mellom Warrington og Birmingham, og linjen mellom London og Birmingham, som begge stod ferdige i løpet av 1830-årene. I 1846 ble de knyttet til Liverpool and Manchester Railway, North Union Railway og Manchester and Birmingham Railway, under navnet London and North Western Railway (LNWR). Nord for Carlisle hadde man Caledonian Railway, som fortsatt var uavhengig, og som i 1849 utvidet sin linje frem til Glasgow. North Staffordshire Railway, som i 1848 åpnet en linje fra Macclesfield til Colwich, med tilknytning til LNWR i Manchester, forble også uavhengig inntil 1923, da en sammenslåing ble tvunget gjennom.

 
Krengetogtypen Pendolino

For å unngå å hisse opp for mange jordeiere langs traséen ble linjen lagt slik at den unngikk store eiendommer og småbyer. For å redusere konstruksjonskostnadene ble den også lagt slik at den i størst mulig grad fulgte naturlige konturer. Dette resulterte i en linje som er svært svingete. Linjen går gjennom noe områder med mye åser, som Chiltern Hills, Watford Gap, opplandet til Northampton og Trent Valley, fjellene i Cumbria og Leadhills i Lanarkshire. Maksimumshastigheten på linjen har derfor vært lav i forhold til East Coast Main Line. Hovedløsningen på dette har vært å innføre krengetog, først Britisk Rails APT, som ikke var vellykket, og deretter Virgin Trains' Pendolino i 2003.

Ruten til Skottland ble markedsført som The Premier Line. Samkjøringen av de forskjellige linjene var komplisert, spesielt fordi det ble brukt to forskjellige bremsesystemer: LNWR brukte en vakuumbrems mens Caledonian brukte en Westinghouse-luftbrems. Tog som betjente hele strekningen måtte derfor utstyres med begge systemer, og var kjent som West Coast Joint Stock. Etter den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923, ble linjen underlagt London, Midland and Scottish Railway, og vakuumbremsen ble raskt standard.

I 1948 ble jernbanen nasjonalisert, og ble underlagt British Railways London Midland og Skottland jernbaneregion. Det var på dette tidspunkt det nåværende navnet for linjen offisielt ble tatt i bruk. Det er ikke et spesielt treffende navn, ettersom det bare er på en liten strekning nord for Lancaster at traséen faktisk går langs kysten.

RuteRediger

Tegnforklaring
    Edinburgh Waverley for ECML
    Haymarket
    Glasgow Central
        for SPT Network
    Motherwell for SPT Network
    Carstairs for SPT Network
    Carstairs South Junction
  Lockerbie
  Carlisle for Tyne Valley Line,
     Cumbrian Coast Line and
     Glasgow South Western Line
  Penrith
  Oxenholme Lake District
      for Windermere Line
  Lancaster
  Preston
   
    Wigan North Western
    Bolton
    Warrington Bank Quay
    Liverpool Lime Street
    Runcorn
    Weaver Junction
   
    Manchester Piccadilly
   
    Stockport
    Cheadle Hulme Junction
    Crewe North Junction
    Crewe
    Stoke-on-Trent
    Stone Junction
    Norton Bridge Junction
    Stafford
   
    Colwich Junction
    Lichfield Trent Valley
    Wolverhampton
    Tamworth
    Birmingham New Street
    Nuneaton
    Coventry
   
  Rugby for Birmingham Loop
   
    Northampton
   
  Milton Keynes Central
  Watford Junction
  London Euston