Werewere Liking

kamerunsk skuespiller

Werewere-Liking Gnepo (født 1. mai 1950) er en kamerunesisk forfatter, dramatiker og skuespiller som siden 1978 har bodd og virket i Abidjan i Elfenbenskysten.[6] Hun etablerte teatertruppen «Ki-Yi M'bock» i 1980, og i 1985 etablerte hun også «Ki-Yi M'bock-landsbyen» (Village Ki-Yi M'bock) for kunstnerisk utdannelse for unge.[6]

Werewere Liking
Født1. mai 1950[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Bondé[2]
BeskjeftigelseSkuespiller,[3] romanforfatter, skribent,[4] dramatiker,[5] lyriker, billedhugger, kunstmaler, regissør
EktefellePape Gnepo
NasjonalitetKamerun
Elfenbenskysten
SpråkFransk
UtmerkelserPrins Claus-prisen (2000)
Noma-prisen (2005)

I teaterproduksjonene hennes inngår musikk og ritualer, og ofte også marionetter. Dette er i tråd med Werewere-Liking Gnepos panafrikanske, estetiske, lyriske språk og nyoppfinnelser av ritualer, og hennes bruk av avant-garde teknikker.

Som romanforfatter har hun blant annet utgitt den såkalte sangromanen Elle sera de jaspe et de corail (oversatt: «Hun kommer til å være laget av jaspis og korall»), der fortellerstemmen innehas av en misovire (en post-kjønn-skapning) som skriver en dagbok med ni temaer.

Hun fikk en Prince Claus Award i 2000 for sin enestående og suksessfulle innsats for kultur og samfunn, og Noma-prisen i 2005 for boken La mémoire amputée.[7]

Etter invitasjon fra den internasjonale figurteaterorganisasjonen UNIMA skrev hun en prolog, i form av et prosadikt, i anledning feiringen av Verdens figurteaterdag 2018.[8] Verdens figurteaterdag ble første gang feiret i 2003, og UNIMA inviterer hvert år en internasjonalt anerkjent person til å forfatte organisasjonens hovedbudskap for den forestående markeringen av dagen.[8]

Skrifter rediger

Hennes mange bøker og skuespill omfatter:

  • La mémoire amputée, Nouvelles Editions Ivoiriennes (2004), ISBN 2844872360
  • Elle sera de jaspe et de corail, Editions L'Harmattan (1983), ISBN 2858023298 – trans. Marjolijn De Jager,
  • It shall be of jasper and coral; and Love-across-a-hundred-lives (to romaner), University Press of Virginia (2000), ISBN 0813919428
  • La puissance de Um (1979)
  • Une nouvelle terre (1980) – oversatt av Jeanne Dingome
  • African Ritual Theatre: The Power of Um and a New Earth, International Scholars Pubs. (1997), ISBN 1573090662

Litteratur rediger

  • Simon Gikandi, Encyclopedia of African Literature, Routledge (2002), ISBN 0415230195 – side;288–9
  • Katheryn Wright, Extending generic boundaries: Werewere Liking's L'amour-cent-vies, i Research in African Literatures, juni 2002 [1] 5. mars, 2007
  • Don Rubin, World Encyclopedia of Contemporary Theatre: Africa, Routledge (2000), ISBN 0415227461
  • Nicki Hitchcott, Women Writers in Francophone Africa, Berg Publishers (2000), ISBN 1859733468 - fokuserer Mariama Bâ, Aminata Sow Fall, Werewere Liking og Calixthe Beyala: se detaljer på [2]
  • Peter Hawkins, Werewere Liking at the Villa Ki-Yi, i African Affairs, Vol.90, No.359 (Apr. 1991), side 207–222 - [3] 1. mars, 2007

Referanser rediger

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 137704[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ abidjan.net[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1061783154, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  4. ^ (på en, fr, es) World Encyclopedia of Puppetry Arts, World Encyclopedia of Puppetry Arts-ID werewere-liking, Wikidata Q81292353, https://wepa.unima.org/ 
  5. ^ Théâtres d'Afrique au Féminin. Africultures (fransk). juli 2016. ISBN 978-2-343-08597-5. ISSN 1276-2458. OL 44467399M. Wikidata Q117302228. 
  6. ^ a b «Interview May 2017 | Werewere Liking Gnepo – Côte d’Ivoire». Arterial Network (engelsk). 29. mai 2017. Arkivert fra originalen 6. april 2018. Besøkt 6. april 2018. 
  7. ^ Noma Award 2005 Arkivert 4. mars 2007 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b «International Message of Werewere-Liking Gnepo – 21st march 2018 – Unima - Union Internationale de la Marionnette». Unima - Union Internationale de la Marionnette (engelsk). mars 2018. Besøkt 6. april 2018. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Njabulo Ndebele
Brett Bailey
Tunde Lawal-Solarin
Adeboye Babalola og Olugboyega Alaba
Vinnere av Noma-prisen
Neste mottaker:
Lebogang Mashile