Wikipedia

We’re Only in It for the Money

We're Only in It for the Money er det tredje albumet av det amerikanske rockbandet The Mothers of Invention, utgitt 4. mars 1968 av Verve Records. Som bandets to første album, er det et konseptalbum, med satire over politikk på både høyresiden og venstresiden og hippiekulturen samt Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band av The Beatles. Plateomslaget parodierer da også omslaget til The Beatles-albumet. Det ble til som en del av et prosjekt kalt No Commercial Potential, som også inkluderer tre album til: Lumpy Gravy, Cruising with Ruben & the Jets og Uncle Meat.

We're Only in It for the Money
Studioalbum med Frank Zappa & The Mothers of Invention
FormatLP
Utgitt4. mars 1968
InnspiltMars–oktober 1967 Capitol (Hollywood), Mayfair (New York), Apostolic (New York)
SjangerAvantgardistisk musikk, psykedelisk rock, acid rock
Lengde00:39:07
Lengde39:15
SpråkEngelsk
PlateselskapVerve Records
Plass i kronologi
Lumpy Gravy
(1967)
We're Only in It for the Money
 Cruising with Ruben & the Jets
(1968)

We're Only in It for the Money består av rock, eksperimentell rock og psykedelisk rock med orkestrale segmenter fra innspillingen av Lumpy Gravy, som ble utgitt tidligere som et instrumentalt soloalbum av Capitol Records som ble redigert på nytt av bandlederen Frank Zappa og utgitt av Verve Records. Det på nyredigerte albumet Lumpy Gravy ble produsert samtidig med We're Only in It for the Money og er den første delen av en konseptalbum-serie, som ble etterfulgt av en ny redigering av albumet Lumpy Gravy og som sluttet med Zappas siste album Civilization Phaze III (1994).

Bakgrunn rediger

Mens han filmet Uncle Meat, spilte Frank Zappa inn musikk i New York City for et prosjekt kalt No Commercial Potential, som endte opp med at det ble produsert fire album: We're Only in It for the Money, som var en revidert utgave av soloalbumet Lumpy Gravy, Cruising with Ruben & the Jets og Uncle Meat, som bestod av filmmusikken til filmen med same navn, og som ikke ble helt ferdig før 1987.[1] Zappa sa det slik: «Det er alt ett album. All musikken på albumene er organisk knyttet til hvarandre og om jeg hadde hatt alle masterlydbåndene, kunne jeg tatt et barberblad, kutta dem opp og satt dem sammen i en annen rekkefølge, og det ville fremdeles vært et musikkstykke en kunne lytte til. Så kunne jeg tatt barberbladet igjen, kutta det opp og sett det sammen på en annen måte igjen, og det ville fremdeles ha gitt mening. Jeg kunne gjort dette på tjue forskjellige måter. Materialet er definitivt knyttet til hverandre».[1]

Etter hvert som innspillingene fortsatte, gav The Beatles ut det kritikerroste albumet Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band. Zappa valgte da å endre konseptet på albumet sitt til å bli en parodi av Beatles-albumet, fordi han følte at The Beatles var falske og «only in it for the money» (bare med for pengenes skyld).[2] The Beatles ble et symbol for det Zappa mente var en privatisering av ungdomskulturen, og albumet tjente som kritikk mot dem og psykedelisk rock som en helhet.

Under produksjonen eksperimenterte Zappa med innspillings- og redigeringsteknikker som gav uvanlige teksturer og musique concrète-stykker. Albumet består av forkortede sanger avbrutte av segmenter med dialoger og musikk uten samband til sangene, noe som endret kontinuiteten på albumet. Segmenter med orkestermusikk på albumet kom fra soloalbumet til Zappa, som kom ut på Capitol Records som Lumpy Gravy i 1967.[2] MGM hevdet at Zappa etter kontrakten hans, bare kunne spille inn musikk for dem, så Zappa redigerte Lumpy Gravy, og ga ut en drastisk annerledes versjon for Verve Records, etter at We're Only in It for the Money kom ut. Omslaget av Lumpy Gravy identifiserte albumet som «phase 2 of We're Only in It for the Money», mens We're Only in It for the Money ble identifisert på omslaget som «phase one of Lumpy Gravy», og viste til den konseptuelle kontinuiteten mellom de to albumene.

Innspilling rediger

Bandmedlemmet Ray Collins hadde sluttet i The Mothers før innspillingene i New York fant sted, men kom senere inn i bandet igjen da bandet spilte inn doo-wop-sangene som utgjorde albumet Cruising with Ruben & the Jets. Gary Kellgren ble innleid som lydtekniker for prosjektet og var den som spilte inn den hviskede dialogen en kan høre mellom sangene på We're Only in It for the Money. Under innspillingene krevde Verve at Zappa skulle fjerne ett vers fra sangen «Mother People». Zappa føyde seg, men reverserte innspillingen og tok med verset spilt av baklengs som en del av dialogsporet «Hot Poop», som avslutter den første siden på albumet, men dette ble fjernet av Verve selv, på senere trykkinger av plata.

Mens han spilte inn We're Only in It for the Money, oppdaget Zappa at strengene på flygelet i Apostolic Studios resonnerte når noen snakket nær dem. «Piano people»-eksperimentet gikk ut på at Zappa fikk forskjellige folk til å improvisere en dialog til et tema som Zappa gav dem. Av dem som snakket i prosjektet finner man blant annet Eric Clapton, Rod Stewart og Tim Buckley.[3] «Piano people»-stemmene bestod hovedsakelig av Motorhead Sherwood, Roy Estrada, Spider Barbour, All-Night John (studiomanageren) og Louis Cuneo, som var kjent for latteren sin, som hørtes ut som en «psykotisk kaklun».[4]

Før utgivelsen sensurerte MGM flere spor uten at Zappa hverken kjente til det, var involvert eller hadde gitt tillatelse til det. Senere trykkinger av plata hadde ytterligere deler slettet.[2][5] På sangen «Absolutely Free», ble linja «I'm not going to do any more publicity balling for you» redigert av MGM for å fjerne ordet «balling», og endra dermed konteksten til setningen.[2] På sangen «Let's Make The Water Turn Black», ble linja «and I still remember Mama, with her apron and her pad, feeding all the boys at Ed's Cafe» fjerna. Zappa fikk senere vite at linja ble sensurert fordi MGM-sjefene trudde at ordet «pad» viste til et damebind, i staden for ei notisblokk for å ta i mot bestillinger.[5] I tillegg ble Lenny Bruce-referansen i «Harry, You're A Beast» sensurert, og den talte delen av «Concentration Moon» som viste til The Velvet Underground som «as shitty a group as Frank Zappa's group». Zappa nekta å senere å motta en pris for albumet da han ble klar over sensuren, og sa: «Jeg vil heller at prisen går til fyren som endra plata, for det du hører reflekterer bedre til det han gjorde enn det jeg gjorde».[5]

Sporliste rediger

Alle låter skrevet av Frank Zappa.

Side 1

  1. «Are You Hung Up?» (1:23)
  2. «Who Needs the Peace Corps?» (2:34)
  3. «Concentration Moon» (2:22)
  4. «Mom & Dad» (2:16)
  5. «Telephone Conversation» (0:48)
  6. «Bow Tie Daddy» (0:33)
  7. «Harry, You're a Beast» (1:22)
  8. «What's the Ugliest Part of Your Body?» (1:03)
  9. «Absolutely Free» (3:24)
  10. «Flower Punk» (3:03)
  11. «Hot Poop» (0:26)

Totallengde: 19:14

Side 2

  1. «Nasal Retentive Calliope Music» (2:03)
  2. «Let's Make the Water Turn Black» (2:01)
  3. «The Idiot Bastard Son» (3:18)
  4. «Lonely Little Girl» (1:09)
  5. «Take Your Clothes Off When You Dance» (1:35)
  6. «What's the Ugliest Part of Your Body? (Reprise)» (0:57)
  7. «Mother People» (2:32)
  8. «The Chrome Plated Megaphone of Destiny» (6:25)

Totallengde: 20:00 (Hele albumet: 39:15)

Medvirkende rediger

The Mothers Today (1967)

  • Frank Zappa – gitar, piano, sangs, redigering
  • Jimmy Carl Black – «Indian of the group», trommer, trompet, sang
  • Roy Estrada – elektrisk bassgitar, sang
  • Billy Mundi – trommer, sang
  • Don Preston – pensjonert
  • Bunk Gardner – treblåserinstrument
  • Ian Underwood – piano, treblåserinstrument, wholesome
  • Euclid James «Motorhead» Sherwood – baritonsaksofon, sopransaksofon

Andre medvirkende

  • Suzy Creamcheese (Pamela Zarubica) – telefonstemme
  • Pamela Zarubica – sang
  • Dick Barber – snorkelyder
  • Eric Clapton – mannsstemme på «Are You Hung Up?» og «Nasal Retentive Calliope Music»
  • Gary Kellgren – «creepy plystring»
  • Spider Barbour – sang
  • Dick Kunc – «cheerful interruptions»
  • Vicki Kellgren – telefonstemme
  • Sid Sharp – dirigent (rettledet av Frank Zappa) på «Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra and Chorus» på «Absolutely Free», «Mother People» og «The Chrome Plated Megaphone of Destiny»

Produksjon

  • Frank Zappa – produsent, redigering, arrangering, konsept
  • Tom Wilson – produsent
  • Gary Kellgren – lydtekniker
  • Dick Kunc - lydtekniker, remiksing, redigering
  • Cal Schenkel – kunstnerisk leder, design, plateomslag
  • Jerrold Schatzberg – foto
  • Tiger Morse – moterådgiver
  • Billy Mundi – garderobe

Referanser rediger

  1. ^ a b Barry Miles (2004). Frank Zappa : the biography (23. print. utg.). New York, NY: Grove Press. s. 160, 326. ISBN 0-8021-4215-X. 
  2. ^ a b c d Walley, David (1980). No Commercial Potential: The Saga of Frank Zappa. Da Capo Press. s. 85, 89. ISBN 0-306-80710-6. 
  3. ^ James, Billy (2002). Necessity is.... : the tidleg years of Frank Zappa and The Mothers of Invention (2. ed. utg.). Middlesex: SAF Publishing Ltd. s. 59. ISBN 0-946719-51-9. 
  4. ^ Slaven, Neil (2003). Electric Don Quixote: The Definitive Story of Frank Zappa. Omnibus Press. s. 85, 100, 105. ISBN 0-7119-9436-6. 
  5. ^ a b c Zappa, Frank with Occhiogrosso, Peter (1989). The Real Frank Zappa Book. New York: Poseidon Press. s. 84. ISBN 0-671-63870-X. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=We’re_Only_in_It_for_the_Money&oldid=23944342»