Wankelmotor
En wankelmotor (også kalt rotasjonsmotor) er en bensinmotor konstruert av den tyske ingeniøren Felix Wankel på 1950-tallet. Den har ikke stempler og sylindre slik som vanlige to- og firetaktsmotorer, i stedet har den en trekantet rotor som går rundt i et hus formet som en epitrocoide. Mellom rotorens sider og huset dannes det kamre som øker og minsker i volum. Rotoren går rundt et fast tannhjul som sitter i veivhuset ved hjelp av en eksentrisk aksel som kan sammenlignes med veivakselen på vanlige motorer. Wankelmotoren arbeider etter firetaktsprinsippet , der fire takter skjer i de tre kamrene som dannes av det trekantede stempelet[1].
Wankelmotoren ble brukt av NSU i bilen NSU Wankel Spider fra 1964 – og senere i NSU Ro 80 – men på grunn av tekniske problemer ble ikke dette noen suksess. Mazda benyttet motoren i sine sportsbiler, for eksempel Mazda RX-7 og Mazda RX-8.
Fordeler
rediger- Wankelmotoren har bare to bevegelige deler. Derfor trenger den lite vedlikehold.
- Trekanten i en Wankelmotor beveger seg mer kontinuerlig (akselereres ikke så mye hit og dit) enn stempler i stempelmotorer, noe som gjør at Wankelmotoren tåler særdeles høye turtall, ofte opp mot 13 000 omdreininger pr. minutt. Siden Effekt=dreiemoment*turtall, kan altså Wankelmotoren gi langt høyere effekt i forhold til motorens slagvolum og vekt, sammenlignet med tilsvarende stempelmotorer.
Ulemper
rediger- Wankelmotoren kan av geometriske grunner ikke ha så høy kompresjon som er optimalt for bensinmotorer. Det gir lavere dreiemoment og følgelig lavere virkningsgrad enn andre bensinmotorer.
- Hvert hjørne av trekanten må ha kontakt med veggene for å skille de tre volumene som er mellom veggene og hver kant av trekanten. På disse kontaktflatene blir det friksjon og det er derfor montert en fjærbelastet "Apex"-metalldel som kan skiftes ut ved slitasje.
Dette var, og er fortsatt wankelmotorens største problem. På grunn av dette har wankelmotorer kortere levetid enn stempelmotorer. Vedlikeholdet er imidlertid enklere.
Referanser
rediger- ^ Hovedredaksjon: Ivar Bieltvedt, Petter Henriksen, Øyvind Reisegg (illustrasjoner) (1993). Lille norske leksikon. Oslo: Aschehoug og Gyldendals. s. 1133. ISBN 82-573-05537. «fire takter skjer i de tre kamre e som dannes av det trekantet stempelet.»