Walter Ruttmann

tysk filmregissør og animasjonsfilmpionér

Walter Ruttmann, egentlig Friedrich Wilhelm Walter Ruttmann (født 28. desember 1887 i Frankfurt am Main, død 15. juli 1941 i Berlin) var en tysk filmkunstner, mest kjent for dokumentarfilmen Berlin, en storbysymfoni (1927) og Metropolis, der han var filmfotograf.

Walter Ruttmann
Født28. des. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt[5][6]
Død15. juli 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Berlin[7][6]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmfotograf, animatør, kunstmaler, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich (studieretning: arkitektur)[6]
NasjonalitetDet tyske riket

Lichtspiel Opus I (1921). Ruttmanns første «absolutte film»

Han var en avantgardist innen tysk film tidlig i det tjuende hundre, og ble etterhvert en filmmaker for de tyske nasjonalsosialistiske myndighetene. «Han gikk fra å være pionér til å bli kollaboratør». Han laget blant annet NS-propagandafilmer.[8]

Biografi rediger

Ruttmann studerte fra 1907 kunst og arkitektur, og arbeidet opprinnelig med grafisk formgivning.

Allerede rundt 1917 begynte Ruttmann å eksperimentere med filmmediet. Han var på den tiden maler, og overførte noe av den abstrakte malerkunsten til film. Han kalte det «Malerei mit Zeit» (malerkunst med tid). Hans første «absolutte film», film der det ikke er gjort forsøk på å gjenskape realiske bilder eller hendelser, var den 13 minutter lange Lichtspiel Opus 1. Her fokuserte han på lys og form over tid, noe som ville ha vært umulig å oppnå ved statisk visuell kommunikasjon og kunst. Den tyske kritikeren Alfred Kerr omtalte filmen som «Ekspresjonisme i bevegelse. En rus for pupillen.» Ruttmann laget totalt fire Opus-filmer.[8]

Han samarbeidet en tid med filmskaperen Lotte Reiniger. Han var blant annet en viktig medarbeider under utviklingen og innspillingen av den helaftens spillefilmen Die Abenteuer des Prinzen Achmed (1923–1926) Filmen var utformet i Reinigers spesielle teknikk med animasjon av silhuettfigurer, mens Ruttmann, sammen med Berthold Bartosch, eksperimenterte med sand, voks, glass og andre materialer for å få liv i kulissene.

I 1929 var lydfilmen kommet, og Ruttmann laget filmen Melodie der Welt (verdens lyd). I den viste han, med sine spesielle lyd-collager, at han var en pionér også innen lydfilm. Lydopptak fra havner forbandt seg med motiver, uten handling.[8]

Ruttmann kunne kanskje ha fått en stor karriere med sin abstrakte kunst, men valgte å tjene de nazistiske, tyske styresmaktene. Mot slutten av 1920-årene begynte han å påta seg oppdrag for myndighetene.[8] Nå følte han at han var klar for å prøve seg som spillefilmregissør, og i 1932 fikk han tilbud om å filmatisere Luigi Pirandellos roman Acciaio (stål)[9] i Italia. Filmen ble en fiasko, og i 1933 reiste han tilbake til Tyskland. Han fortsatte å lage filmer for de nazistiske myndighetene, om for eksempel gammelgermansk bondekultur og tyske panservogner.

Han døde av blodpropp, bare 53 år gammel.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119053500, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Walter Ruttmann», RKD kunstner-ID 324438[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 102147, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Animation: A World History: Volume I: Foundations - The Golden Age (2016 Taylor & Francis ed.), side(r) 56[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Nicodemus
  9. ^ «Acciaio». Besøkt 1. april 2019. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger