Volga-Ural-skjoldet

Volga-Ural-skjoldet er et 3,0 – 2,7 milliarder år gammelt grunnfjellsområde som dekker nesten hele Russland vest for Ural, med unntak av Karelen, Kolahalvøya og områdene i nord opp mot Kvitsjøen og Barentshavet. Siden kratonet er overdekket av yngre sedimenter, utgjør det strengt tatt en geologisk plattform. Det er den stabile kjernen i et tidligere kontinent, kalt Volgo-Uralia. Volga-Ural-skjoldet er det østre av i alt tre grunnfjellsprovinser som utgjør det østeuropeiske kraton. De to andre er det baltiske skjold i vest og det sarmatiske skjold i sørvest. Disse hang sammen i Rodinia, og kollisjonssoner mellom disse fra proterozoikum er om lag 2,0 – 1,8 milliarder år gamle - fra dannelsen av det enda eldre superkontinentet Columbia. Det baltiske skjold i Norden og det sarmatiske skjold i Ukraina er de eneste som stikker opp og dekker overflaten, ellers er det østeuropeiske kratonet en enorm plattform som er dekket av 1,9 – 1,6 mrd år gamle proterozoiske sedimenter.

Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Brunrosa områder i sørvest er det sarmatiske skjold med sine to provinser. Linjen CBZ angir den sentralhviterussiske sutursone, som er kollisjonssonen med Baltica i øvre trias, for om lag 450 millioner år siden.
Kart over Ukrainas geologiske provinser, med det sentrale ukrainske skjold i gult (1), og Voronesj-massivet i oransje (7). Vi ser også Korosten-plutonet inntegnet i grønt (2).

Det volgo-uralske skjoldet inneholder to separate, gamle arkeiske) kratonprovinser i vest, og avgrenses i øst av Uralfjellene, foldesonen mot det tidligere Siberia-kontinentet som det østeuropeiske kraton kolliderte med i perm-tiden. Donbass-foldesonen avgrenser Volga-Ural-skjoldet mot det sarmatiske skjold helt i sørvest.

Eksterne lenkerRediger