Vladimir Iljusjin
Vladimir Sergeyevich Iljusjin (russisk Владимир Серге́евич Ильюшин; 1927–2010) var en russisk general, kjent testpilot og sønn av flyingeniør Sergej Iljusjin.[2] Han tilbragte mye av sin karriere som testpilot for Sukhoi OKB. Iljusjin var også kjent som rugbyspiller og innlemmet i World Rugby Hall of Fame i 2013.[3]
| Vladimir Iljusjin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1927 Moskva | ||
| Død | 1. mars 2010[1] (82 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, testflyger, skribent, Hedret testpilot av Sovjetunionen | ||
| Utdannet ved | Militærakademi for ingeniørvesenet i luftforsvarsavdelingen Tsjukovskij (–1951) | ||
| Far | Sergej Vladimirovitsj Iljusjin | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
| Gravlagt | Khimki kirkegård | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Leninordenen (1960)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen (1966) Helt av Sovjetunionen (1960) Ærestegnets orden (1957) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1999) Arbeidets røde fanes orden (1971) Den røde stjernes orden (1964) Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen «For fortjenster i strid» Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Zjukov-medaljen Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Leninprisen (1976) (for verk: Sukhoj Su-24) Gullstjernen (1960) Den russiske føderasjons statspris (1996) (for verk: Sukhoj Su-27) Idrettens mester i Sovjetunionen Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medal "For Impeccable Service", 2nd class | ||
I 1961 ble Iljusjin innblandet i en konspirasjonsteori hvor han, istedenfor Jurji Gagarin, var den første kosmonauten (astronauten) i verdensrommet. Det finnes ingen bevis eller støtte for denne teorien.[3]
Karrie som testpilot
redigerIljusjin hadde en prominent karriere som testpilot og generalløytnant i Sovjetunionens flyvåpen. Han gjennomførte jomfruflyvningene med Sukhojs Su-11 (1958), Т-5 (1958), Su-15 (1962), Su-17 (1966), Su-24 (1967), Т-4 (1972), Su-25 (1975) og den berømte Su-27 (1977).[4] En gang fløy Iljusjin et Sukhoj Su-24 så presist gjennom en flybane at han klarte å få flyets instrumentprogramvare til å krasje. Årsaken skyldes at programvaren i Su-24 opprinnelig brukte et navigasjons- og angrepssystem som manglet en nullstillingsfunksjon. Dette var kritisk fordi navigasjons- og angrepssystemet krevde tidligere at flyets geografiske posisjon måtte være satt innenfor visse grenser for å operere. Iljusjin klarte imidlertid å fly slik at hans geografiske posisjon var identisk med grensene som hadde blitt satt i programvaren, noe som førte til at programmet krasjet. Det var ingen kjennskap om at dette kunne skje.[4]
Rugbyspiller
redigerIljusjin ble interessert i rugby da han studerte ved Moscow Aviation Institute på 1940-tallet. I henhold til International Rugby Board (IRB),
- His love of the sport was immediate and stayed with him for the rest of his life.He went on to a career as a rugby administrator that made him, according to IRB president Bernard Lapasset, a true pioneer of Rugby in Russia
Den 31. mars 1967 (hans 40. fødselsdag) grunnla han Soviet Rugby Federation, og var dets første president. I 1975 hadde han klart å integrere russland helt inn i det europeiske rugbyforbundet og spilte en viktig rolle innen grunnleggingen av et sovjetisk klubbmesterskap[3]. Iljusjins karriere som administrator fortsatte etter kommunisttiden. Han døde to dager etter at Russland sikret seg arrangementet, Rugby World Cup i 2011.[3]
Oppdiktet ulykke med en kosmonaut
redigerTo dager før Gagarins oppskyting den 12. april 1961 skrev Dennis Ogden i den engelske kommunistavisen Daily Worker at Sovjetunionens annonsering av at Iljusjin hadde vært innblandet i en bilulykke i realiteten var en dekkhistorie for at en oppskyting den 7. april 1961 hadde gått galt.[5] En tilsvarende historie ble fortalt av en fransk radioreporter, Eduard Bobrovsky, men i hans versjon hadde oppskytingen funnet sted i mars og ført til at Iljusjin kom i koma.[5] NORAD hadde ikke registrert noen oppskyting.[5] Senere samme år gjenga U.S. News & World Report at Gagarin aldri hadde fløyet og var bare stand-in for den syke Iljusjin.[6] Filmen The Cosmonaut Cover-Up fra 1999 stadfester at Iljusjin var første mann i rommet og behandler dekkhistorien i detalj.[7] I filmen fra 2009, Fallen Idol: The Yuri Gagarin Conspiracy tar også samme stilling og behandler ytterligere USAs forsøk på å videreføre påstanden, og siterer nasjonal sikkerhet om ikke å publisere informasjon under henvisning til Freedom of Information Act og data fra CIAs tracking stasjon på Tern Island som oppdaget og arkiverte Iluyshins mislykkede romferd.
I henhold til Mark Wade, redaktør av web-siden Encyclopedia Astronautica:
- The entire early history of the Soviet manned space program has been declassified and we have piles of memoirs of cosmonauts, engineers, etc., who participated. We know who was in the original cosmonaut team, who never flew, was dismissed, or was killed in ground tests. Ilyushin is not one of them.'"
Priser og belønninger
redigerIljusjin fikk mer enn 25 priser, blant andre
- Sovjetunionen (1960)[9][10]
- Leninordenen[9][10]
- Røde Stjerne
- Leninprisen (1976)
Referanser
rediger- ^ de.rian.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wade, Mark. «Ilyushin». Arkivert fra originalen 9. januar 2005.
- ^ a b c d «Ilyushin first Russian in IRB Hall of Fame» (pressemelding). International Rugby Board. 28. februar 2013. Arkivert fra originalen 16. mai 2013. Besøkt 18. mars 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. mai 2013. Besøkt 25. april 2017.
- ^ a b Дж. Оберг «Тайные советские катастрофы».
- ^ a b c Hall, Rex (2001). The Rocket Men: Vostok & Voskhod, the First Soviet Manned Spaceflights (illustrated utg.). Springer. s. 145. ISBN 1-85233-391-X. Besøkt 23. februar 2009.
- ^ Политолог Вячеслав Никонов: «Дед признавал, что в 37-м дров наломал» Arkivert 1. juni 2015 hos Wayback Machine..
- ^ «The Cosmonaut Cover-Up».
- ^ «Ilyushin Feedback». The My Hero Project. Arkivert fra originalen 28. september 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2013. Besøkt 25. april 2017.
- ^ a b Совершенно секретно: Гагарин.
- ^ a b Коммерсант.ru. Умер Владимир Ильюшин.