Vitenskapsåret 1959
Vitenskapsåret 1959 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1959.
| Vitenskapsåret 1959 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1957 | 1958 | 1959 | 1960 | 1961 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Innhold
HendelserRediger
Astronomi og romfartRediger
- 23. juni–31. juli - Den første internasjonale matematikkolympiaden arrangeres i Braşov og Bukaresti, Romania.
- 15. september - Den sovjetiske romsonden Luna 2 sender de første bildene fra Månens baksiden til jorden.
- 3. oktober - Den sovjetiske romsonden Lunik 3, som skal runde månen og sende fotografier fra dens baksida, skytes opp.
- 18. oktober - Den sovjetiske romsonden Luna 3 lykkes å ta bilder på Månens bakside [1].
MedisinRediger
- Juli - Den medisinske forskningsgruppe som studerer Minamata-sykdom kommer fram til at kvikksølv ligger bakom.[1]
- Joseph Murray utfører verdens første vellykkede allotransplantasjon.[2]
MeteorologiRediger
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1959
TeknologiRediger
- Januar - Texas Instruments offentliggjør at selskapets ingeniør Jack Kilby den 12. september 1958 hadde oppfunnet integrert kretser.[3]
PrisvinnereRediger
- ACS Award in pure chemistry: Ernest M. Grunwald
- Albert Lasker Basic Medical Research Award: Albert Coons, Jules Freund
- Bigsbymedaljen: Basil Charles King [4]
- Bôcherprisen: Louis Nirenberg
- Copleymedaljen: Macfarlane Burnet
- Davymedaljen: Robert Woodward
- Faradaymedaljen: Luigi Emmannueli
- Gunnerusmedaljen: Didrik Arup Seip
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut Axel F. Enströmmedaljen til Edy Velander
- Karl Schwarzschild-medaljen: Martin Schwarzschild
- Lyellmedaljen: David Williams
- Nobelprisen: [5]
- Penrosemedaljen: Adolph Knopf
- Royal Astronomical Societys gullmedalje: Raymond Arthur Lyttleton
- Wollastonmedaljen: Pierre Pruvost [6]
FødslerRediger
- 27. april – Andrew Fire, amerikansk mikrobiolog og genetiker, nobelprisvinner
- 3. august – Koichi Tanaka, japansk kjemiker, nobelprisvinner
- 22. september – Saul Perlmutter, amerikansk astrofysiker, nobelprisvinner
DødsfallRediger
- 15. februar – Owen Willans Richardson, britisk fysiker, nobelprisvinner (født 1879)
- 9. juni – Adolf Windaus, tysk kjemiker, nobelprisvinner (født 1876)
- 15. november – C.T.R. Wilson, britisk fysiker, nobelprisvinner (født 1869)
ReferanserRediger
- ^ 20:e århundrades När Var Hur - 1959, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ^ Machado, Calixto (2005). «The first organ transplant from a brain-dead donor». Neurology. 64: 1938–42.
- ^ CED in the History of Media Technology (lest 11. april 2011)
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
