Vitenskapsåret 1586
Vitenskapsåret 1586 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1586.
| Vitenskapsåret 1586 |
| 1584 | 1585 | 1586 | 1587 | 1588 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Oppdagelsesreiser rediger
- 21. juli – Thomas Cavendish la ut fra Plymouth med flaggskipet «Desire» og to støtteskip i den første planlagte jordomseilingen.[1] «Desire» kom tilbake 14. mai 1588.
- John Davis utforsket Grønlands østkyst for å finne Nordvestpassasjen, og måtte snu ved 67° N.
Fysikk rediger
- Simon Stevin får publisert de to avhandlingene «De Beghinselen der Weeghconst» (Om veiekunstens prinsipper), med en diskusjon av statiske krefter; og «De Beghinselen des Waterwichts» (Om vannvektens prinsipper), med diskusjon av vannets vekt. Leiden.
- Galileo Galilei skriver avhandlingen «Bilancetta», med en praktisk tilnærming til å veie ulike metaller ved hydrostatisk balanse.[2].
Matematikk rediger
- Francesco Barozzi får publisert avhandlingen «Admirandum illud geometricum problema tredecim modis demonstratum quod docet duas lineas in eodem plano designare», med 13 forskjellige metoder for konstruere parallelle linjer. Venezia.
- Blaise de Vigenère får publisert avhandlingen «Traicté des chiffres ou secretes manières d'escrire», med beskrivelse av et chiffer der nøkkelen inngår i meldingen.[3] Paris.
- Ludolph van Ceulen får publisert skriftet «Proefsteen Ende Claerder wederleggingh dat het claarder bewijs : (so dat ghenaempt is) op de gheroemde ervindingh vande quadrature des Cirkels een onrecht te kennen gheuen / ende gheen waerachtich bewijs is ;Kort claar bewijs dat die nieuwe ghevonden proportie eens cirkels iegens zyn diameter te groot is ende ouer zuler de quadratura circuli des zeluen vinders onrecht is», om sirkelens kvadratur. Amsterdam.
- Giordano Bruno får publisert avhandlingen «Figuratio Aristotelici Physici auditus», der han bruker Fabrizio Mordentes «proporsjonale åttekantede kompass» for å tilbakevise Aristoteles' hypotese om infinitesimalenes inkommensurablitet. Bruno stadfester derved at det finnes ett minimum som er grunnlaget for hans atomteori.[4] Paris.
Botanikk rediger
- Jacques Daléchamps får publisert verket «Historia generalis plantarum», med beskrivelsen av 2 731 planter. Lyon.
- «hortus medicus» etablert ved Friedrich-Schiller-Universität Jena.[5]
Medisin rediger
- Timothy Bright får publisert avhandlingen «Treatise of Melancholie, Containing the cavses thereof, & reasons of the strange effects it worketh in our minds and bodies: with the phisicke cure, and spirituall consolation for such as haue thereto adioyned an afflicted conscience». London.
Fødsler rediger
- 26. februar – Niccolò Cabeo (død 1650), italiensk filosof og matematiker.
- 6. desember – Niccolò Zucchi (død 1670), italiensk astronom.
Dødsfall rediger
- 9. januar – Paul Wittich (født om lag 1546), tysk astronom og matematiker.
- 29. mai – Adam Lonicer (født 1528), tysk botaniker.
- 1. juni − Martín de Azpilcueta (født 1491), spansk teolog og økonom.
- 19. oktober – Egnazio Danti (født 1536), italiensk matematiker og astronom.
Referanser rediger
- ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 261. ISBN 0-671-74919-6.
- ^ «Hydrostatic Balance» (engelsk). The Galileo Project. Arkivert fra originalen 8. september 2009. Besøkt 19. juli 2019.
- ^ «Traicté des chiffres, ou Secrètes manières d'escrire, par Blaise de Vigenère,...». Besøkt 19. juli 2019.
- ^ Giordano Bruno. «Figuratio Aristotelici Physici auditus». Besøkt 20. juli 2019.
- ^ «Geschichte» (tysk). Friedrich-Schiller-Universität Jena Botanische Garten. Besøkt 19. juli 2019.