Vistahm av Persia
Vistahm, Bistam eller Bestam (persisk: بیستام) var en persisk opprører som rivaliserte med sasanidenes kong Khosrau II og overtok kongemakten i Perserriket i ca. fem år på slutten av 590-tallet[1] før Khosrau II tok tilbake makten. Vistahm var Khosrau II’s onkel på morssiden og kjempet sammen ham i 590-591 under opprøret til general Bahram VI Chobin. Senere, etter at Bahram Chobin var drept, ledet Vistahm selv et opprør mot Khosrau og utropte seg selv til konge i det østlige Persia før han ble slått av Khosrau som gjenerobret makten.
| Vistahm | |||
|---|---|---|---|
 Mynt preget av Vistahm | |||
| Død | 596 eller 600 Ktesifon | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder  | ||
| Ektefelle | Gordiya (Gurdiyagh) | ||
| Far | Asparapete | ||
| Søsken | Vinduyih | ||
| Barn | Vinduyih Tiruyih | ||
| Nasjonalitet | Sasanide-dynastiet | ||
| Forgjenger | Khosrau II | ||
| Etterfølger | Khosrau II (gjeninnsatt) | ||
Bakgrunn og tidlig liv rediger
Vistahm og hans bror Vinduyih var sønner av Sjahpur og tilhørte Ispahbudhan-familien, en av de sju partiske aristokratiske familiene i Sasanideriket («De sju hus»). Ispahbudhan-familien nøt særlig stor respekt og hadde nærmest status som partnere til sasanidene, kongefamilien. Vistahms far Sjahpur innehadde den viktige posisjonen som «spahbed» (hærsjef) for Sawad-regionen, imperiets sørvestlige region (området ved Mesopotamia). Sasanideriket hadde totalt fire spahbed.[2] En søster av Vistahm ble gift med kong Hormizd IV (regjerte 579-590), og hun ble mor til den etterfølgende kong Khosrau II.[3][4]
På slutten av Hormizd IV’s regjeringstid forverret forholdet seg mellom kongen og adelsfamiliene, og det førte til at Sjahpur ble drept og Vistahm arvet farens embede som spahbed. Hormizds forfølgelse av adelen førte til en oppstand under ledelse av general Bahram Chobin som marsjerte mot hovedstaden Ktesifon.[5] Vistahm flyktet, hans bror Vinduyih ble fengslet, men klarte åpenbart også å flykte. Kort tid etter, i 590, ledet de to brødrene et palasskupp hvor kong Hormizd ble blindet og deretter drept. Hans sønn Khosrau II ble så utropt til konge.[6] De nye makthaverne klarte imidlertid ikke å stoppe Bahram Chobin som inntok Ktesifon. Vistahm og Vinduyih organiserte en flukt for Khosrau til Iransk Aserbajdsjan (en nordlig provins i daværende Perserriket).
Tidlig i 591 returnerte Khosrau med en stor militær styrke bestående av tropper fra Østromerriket supplert med 12 000 armenske kavallerister og 8 000 mann fra den iransk-aserbajdsjanske provinsen organisert av Vistahm. Hæren gikk mot Ktesifon og påførte Bahram Chobin et knusende nederlag i et slag ved Blarathon. Khosrau ble deretter gjeninnsatt på kongetronen.[7][8]
Hans senere liv og et nytt opprør rediger
Etter at Khosrau gjenerobret makten ga han sine onkler innflytelsesrike posisjoner. Vinduyih ble finansminister og Vistahm ble militær øverstkommanderende (spahbed) i den østlige regionen som omfattet provinsene Tabaristan og Khorasan og som tradisjonelt også var Ispahbudhan-familiens hjemland.[9] Etter kort tid endret Khosrau holdning til de to og ønsket å markere avstand til drapet på faren, Hormizd IV. Kombinert med monarkenes tradisjonelle mistillit til aristokratiet førte det til at han ønsket å ta livet av onklene. Vinduyih ble drept, sannsynligvis da han forsøkte å flykte til sin bror i den østlige regionen.[10][11]
Da Vistahm hørte om drapet gjorde han åpent opprør. Khosrau advarte ham, men Vistahm skrev tilbake til ham:
(T)hou art not more worthy of this power than I, but rather I am more worthy of it than thee, for I am the son of Dārā[12] son of Dārā, who fought Iskandar[13], but ye (O son of Sāsān[14]) took what was righfully ours by force and craft. Your father Sāsān was only a shepherd, and if his father had known better he would not have kept the kingdom from him and given it to his daughter Ḫumānā.
Abu Dinawari, "General History"
Vistahms opprør fikk bred lokal støtte, og han fikk også støtte av restene av Bahram Chobins arme – spesielt etter at han giftet seg med Bahrams søster Gordiya.Mal:Sfn!Dinawari Han nedkjempet de konge-lojale styrkene og fikk raskt kontroll over de østlige og nordlige persiske regionene, et område som strakk seg fra elva Oxus til Ardabil-provinsen. Han gjorde også militære framstøt mot øst og slo to av de heftalittiske lederne i Transoxiana (området som i dag omtrent tilsvarer Usbekistan.[15] Tidspunktet for Vistahms opprør er usikkert, men man vet ut fra mynter at han hadde makten i omtrent syv år. Den vanligste dateringen er fra 590 til 596, mens enkelte historikere, som J.D. Howard–Johnston og P. Pourshariati, tidfester det til 494/495 og dermed samtidig med det armenske Vahewuni-opprøret.[16]
Da Vistahm etter hvert begynte å true regionen Media sendte Khosrau militære styrker mot ham, men uten å klare å slå opprøret ned. Vistahms hær trakk seg tilbake nordover til fjellene i Gilan hvor de allierte seg med deler av den persiske hæren i Armenia som sluttet seg til opprøret. Khosrau engasjerte den armenske militære lederen Smbat IV Bagratuni, som tidligere hadde vært i den bysantinske hæren, men nå var lojal mot Khosrau, til å kjempe mot Vistahm. De to armeene møttes ved Qumis hvor Vistahms hær for så vidt seiret, men hvor Vistahm selv ble drept. I et nytt angrep fra Smbat året etter klarte de Khosrau-lojale styrkene endelig å slå ned opprøret.[17]
Ettermæle rediger
Den mektige Ispahbudhan-familien beholdt sin posisjon på tross av Vistahms opprør. Vistahm ble etterfulgt som spahbed (militær øverstkommanderende) i den østlige delen av riket av sin nevø Farrukh Hormizd, en prins i regionen Adurbadagan. Farrukh Hormizd, som var sønn av Vistahms bror Vinduyih, forsøkte senere, under borgerkrigstilstanden rundt 630, å gjennomføre statskupp, men ble drept i 631.
Vistahms to sønner, Vinduyih og Tiruyih, og en annen av hans nevøer, Narsi, var militære ledere under de første konfrontasjonene med de muslimske araberne i 634.[18]
Bastam (avledet av Bistam eller Vistahm) er fortsatt i dag navnet på en by i det nordøstlige Iran som i tradisjonen sies å være grunnlagt av Vistahm.
Referanser rediger
- ^ Regjeringstiden er usikker, men angis enten mellom 590-596 eller 594/5-600/1
- ^ Encyclopædia Iranica.
- ^ Justi 1895 & s. 306.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 106-108.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 122.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 127-128, 131-132.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 127-128.
- ^ Martindale 1992 & s. 232.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 131-132.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 132, 134.
- ^ Dinawari.
- ^ Dareios III av Persia, akamenide-dynastiets siste konge (regjerte 336-330 f.Kr.)
- ^ Den makedonske erobrer Aleksander den store (regjerte 336-323)
- ^ Sasanide-dynastiets (mytiske) grunnlegger
- ^ Pourshariati 2008 & s. 132-133.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 133-134.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 136-137.
- ^ Pourshariati 2008 & s. 163, 189, 212.
Kilder rediger
- Abu Hanifa Dinawari. «General History». Arkivert fra originalen 11. november 2018. Besøkt 04.03.2019.
- «Encyclopædia Iranica, ‘’BESṬĀM O BENDŌY’’». Besøkt 03.03.2019.
- Ferdinand Justi (1895). Iranisches namenbuch. Marburg: N. G. Elwert’sche Verlagsbuchhandlung.
- John Robert Martindale, Arnold Hugh Martin Jones og J. Morris (1992). The Prosopography of the Later Roman Empire, Volume III: A.D. 527–641. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-20160-5.
- Parvaneh Pourshariati (2008). Decline and Fall of the Sasanian Empire: The Sasanian-Parthian Confederacy and the Arab Conquest of Iran. London og New York: I.B. Tauris. ISBN 978-1-84511-645-3.
| Forgjenger: Khosrau II |
Konge av Persia (590/591 eller 594/595–596 eller 600)
|
Etterfølger: Khosrau II (gjeninnsatt) |