Virksomhetsteknikk

Virksomhetsteknikk er samlinger av kunnskap, prinsipper og praksis som brukes for å designe hele eller en del av en virksomhet.^[1] En virksomhet er her et komplekst sosioteknisk system som består av mennesker, informasjon og teknologi som samhandler med hverandre og deres miljø som understøtter en felles oppgave. Virksomhetsteknikk fokuserer på virksomhetens livssykluser, og identifisering, design og implementasjon av virksomheten og dens kontinuerlige utvikling",^[2] støttet av virksomhetsmodellering. Disiplinen undersøker hvert aspekt^[3] av virksomheten, inkludert forretningsprosesser, informasjonsstrømmer, materialestrømmer og organisasjonsstruktur.^[4] Virksomhetsteknikk kan fokusere på utformingen av virksomheten i sin helhet eller på design og integrering av visse forretningskomponenter.^[5]

Metoder rediger

Virksomhetsteknikk innebærer formelle metodikker, metoder og teknikker som er utformet, testet og brukt på vid måte for å kunne tilby organisasjoner gjenbrukbare forretningsprosessløsninger:

Design and Engineering Methodology for Organisazations^[6]^[3]
Computer Integrated Manufacturing Open Systems Architecture (CIMOSA)^[7]
Integrated DEFinition (IDEF)^[8]
Petrinett^[9]
Unified Modeling Language (UML) eller Unified Enterprise Modeling Language (UEML)^[10]^[11]
Virksomhetsfunksjonsdiagrammer

Se også rediger

Referanser rediger

^ R.E. Giachetti (2010). Design of Enterprise Systems: Theory, Methods, and Architecture. CRC Press, Boca Raton, FL.
^ Kosanke, 1999
^ ^a ^b Jan Dietz (2006). Enterprise Ontology - Theory and Methodology. Springer-Verlag Berlin Heidelberg.
^ Jan Dietz (2006). Enterprise Ontology - Theory and Methodology. Springer-Verlag Berlin Heidelberg.
^ De Vries, Marne, Aurona Gerber, and Alta van der Merwe. In: Aveiro D., Tribolet J., Gouveia D. (eds) "The Nature of the Enterprise Engineering Discipline." Advances in Enterprise Engineering VIII. Springer International Publishing, 2014. p. 1-15.
^ «Enterprise Engineering Institute». Arkivert fra originalen 25. november 2018. Besøkt 23. november 2018.
^ Beekman, (1989); European Committee for Standardization, ECN TC310 WG1, 1994
^ U.S. Airforce (1981); ICAM architecture part 1, Ohio, Air Force Materials Laboratory, Wright-Patterson
^ Peterson J.L. (1981); Petri net theory and the modeling of systems, Englewood Cliffs, N.J., Prentice Hall.
^ Vernadat F.B.; A vision for future work of the task force (IFAC-IFIP).
^ Marshall, C. (2000); Enterprise Modelling with UML, ISBN 0-201-43313-3, Addison-Wesley, MA.

[Gia10-1] R.E. Giachetti (2010). Design of Enterprise Systems: Theory, Methods, and Architecture. CRC Press, Boca Raton, FL.

[2] Kosanke, 1999

[Die06-3] Jan Dietz (2006). Enterprise Ontology - Theory and Methodology. Springer-Verlag Berlin Heidelberg.

[Die062-4] Jan Dietz (2006). Enterprise Ontology - Theory and Methodology. Springer-Verlag Berlin Heidelberg.

[DV01-5] De Vries, Marne, Aurona Gerber, and Alta van der Merwe. In: Aveiro D., Tribolet J., Gouveia D. (eds) "The Nature of the Enterprise Engineering Discipline." Advances in Enterprise Engineering VIII. Springer International Publishing, 2014. p. 1-15.

[:0-6] «Enterprise Engineering Institute». Arkivert fra originalen 25. november 2018. Besøkt 23. november 2018.

[7] Beekman, (1989); European Committee for Standardization, ECN TC310 WG1, 1994

[8] U.S. Airforce (1981); ICAM architecture part 1, Ohio, Air Force Materials Laboratory, Wright-Patterson

[9] Peterson J.L. (1981); Petri net theory and the modeling of systems, Englewood Cliffs, N.J., Prentice Hall.

[10] Vernadat F.B.; A vision for future work of the task force (IFAC-IFIP).

[11] Marshall, C. (2000); Enterprise Modelling with UML, ISBN 0-201-43313-3, Addison-Wesley, MA.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]