Villa Albani
Villa Albani (eller Villa Albani-Torlonia) i Roma ble bygd ved Via Salaria for kardinal Alessandro Albani, nevø til pave Klemens XI, mellom 1747 og 1767. Arkitekten var Carlo Marchionni.
Villaen omfatter utenom hovedbygningen en hage i italiensk stil, mange brønner og mindre bygninger, blant annet et forfallent tempel, som ble konstruert av antikke arkitektfragmenter og fungerte som et slags voliere. Villa åpner seg for besøkeren med et bygningsprospekt i sokkeletasjen med en serliana hvis piano nobile dannes av en rekke arkitraverte vinduer mellom lisener. Helheten viser inspirasjon fra Villa Hadriana ved Tivoli.
I villa hadde kardinalen sin fremragende, omfattende og stadig varierende antikvitets- og malerisamling. Meget var blitt hentet fra Villa Hadriana. Byggingen av villaanlegget finansierte kardinalen med å selge unna stadig mer og mer av denne samlingen. Slik havnet for eksempel «Antinoos Albani» annetsteds, og er nå i De kapitolske museer. Restbestanden består blant annet av greske originaler, romerske relieffer og marmorgjenstander, og fersker av Tomba François fra Vulci. Der er malerier av Perugino, Jacopo Tintoretto, Giulio Romano, Luca Giordano, Jacques-Louis David, Anthonis van Dyck, Gerrit van Honthorst, Jusepe de Ribera, Jacques Courtois, Luigi Vanvitelli og andre.
I 1761 fikk bøhmeren Anton Raphael Mengs, formidlet av tyskeren Johann Joachim Winckelmann, villaens kunstneriske gestaltning i oppgave. Han laget blant annet takfresken «Der Parnass» i villaens salong. Winckelmann var kardinalens venn og rådgiver, og ble hjulpet frem av kardinalen. Også Paolo Anesi medvirket på Villa Albani. Winckelmann var selv kardinalens bibliotekar og stod for katalogiseringen av hans antikvitetsamling og annet.
Da Roma ble okkupert den 10. februar 1798 av Napoleon Bonapartes general Louis-Alexandre Berthier ble villaen konfiskert. Mange deler av samlingene havnet i Paris, som en kolossalbyste av Pallas Athene og Antinoosrelieffet. Det som ikke lot seg transportere avsted, ble ofte slått i biter.[1] I 1815 ble det konfiskerte bragt tilbake fra Franktike.
Villaen ble i slekten til den siste Albani, Antonietta Litta Albani, giftet seg med principe Carlo Castelbarco. I 1866 avstod Cesare Pompeo Castelbarco villaen til bankieren Alessandro Torlonia og slekten Torlonia, og den eier fremdeles villaen. Meget av samlingene ble bragt til Museo Torlonia, og det gjenværende omstrukturert. Kardinalens mynt- og medaljongsamling kom til Vatikanbiblioteket. Sarkofager, søyler og andre skulpturer ble fordelt, Antinoos-relieffet og meget annet er imidlertid fortsatt i Villa Albani, der Romas kapitulasjon ble undertegnet i 1870. Fagfolk kan få tillatelse til å besøke Villa Albano.
Referanser rediger
- ^ Friederike Brun: Römisches Leben. Bd. 2. Leipzig 1833, s. 10.
Litteratur rediger
- Antonio Nibby: Villa Albani, i Itinerario di Roma e delle sue vicinanze, Rome 1844, Vol I s. 266-274.
- Stefano Morcelli, Carlo Fea, Ennio Quirino Visconti: La Villa Albani descritta. 3. opplag. Roms 1869, S. VII-XV (Google Books).
- Peter C. Bol: Forschungen zur Villa Albani. Katalog der antiken Bildwerke. 5 bind. Mann, Berlin 1989–1998.
Eksterne lenker rediger
- (en) Villa Albani (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kort beskrivelse
- Bilder og historikk