Viktor Ambartsumian

Viktor Amazaspovich Ambartsumian (russisk: Виктор Амазаспович Амбарцумян; armensk: Վիկտոր Համազասպի Համբարձումյան, hans armenske navn oversettes Viktor Hamazaspi Hambardzumyan) (18. september [O.S. 5. september] 1908 - 12. august 1996) var en sovjetisk armensk astrofysiker og administrator[14]. Som en av det 20. århundres fremste astronomer, er han allment ansett som grunnleggeren av teoretisk astrofysikk i Sovjetunionen.

Viktor Ambartsumian
Født5. sep. 1908[1][2][3]Rediger på Wikidata
Tbilisi (Guvernementet Tiflis, Det russiske keiserdømmet)[2][3]
Død12. aug. 1996[4][5][1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
Byurakan[6][2]
BeskjeftigelseAstrofysiker, politiker, astronom Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1935)[2]
Utdannet vedHerzen-universitetet (19241925)[7]
fakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg (19251928)[7]
Pulkovo-observatoriet (19281931)[7]
Doktorgrads-
veileder
Aristarkh Belopolsky
FarHamazasp Hambardzumyan
SøskenGohar Hambardzumyan
BarnRafael Hambardzumyan
Ruben Hambardzumyan
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1940–)[3]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen[8]
Armenia[9][10]
GravlagtByurakan[2]
Medlem av
14 oppføringer
Royal Society (1969–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Akademie der Wissenschaften der DDR
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–)[11]
Det bulgarske vitenskapsakademiet
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det franske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Indias nasjonale vitenskapsakademi
National Academy of Sciences (1959–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Armenias nasjonale vitenskapsakademi
Den internasjonale astronomiske union
Utmerkelser
37 oppføringer
State Stalin Prize, 2nd degree (1946)
Jules-Janssen-prisen (1956)
Leninordenen (1945)
Oktoberrevolusjonsordenen (1983)
Ærestegnets orden (1988)
Bruce-medaljen (1960)
Nasjonalhelt av Armenia (1994)
Æresborger av Jerevan
Æret vitenskapsmann i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk
Arbeidets røde fanes orden (1944)
«Arbeidets helt«-medaljen (1960)
Lomonosov-gullmedaljen (1971)[12]
Helmholtz-medaljen (1971)
Royal Astronomical Societys gullmedalje (1960)
Cothenius-Medaille (1974)
Leninordenen (1958)
Leninordenen (1968)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1968)
Leninordenen (1974)
Leninordenen (1978)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1978)
Arbeidets røde fanes orden (1953)
State Stalin Prize, 1st degree (1950)
Den russiske føderasjons statspris (1995)
Janssen Medal (1956)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Utenlandsk medlem av Royal Society (1969)[13]
Sovjetunionens statspris (1946)
Sovjetunionens statspris (1950)
Helt av det sosialistiske arbeidet
Folkerepublikken Ungarns flaggs orden
Kyrillos og Methodios' orden
Honored Scientist of Armenia
Stalinprisen
Armenian SSR State Prize (1988)
Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (1973)
Republikken Polens fortjenstorden

Fram til 1928 studerte han ved Leningrad-universitetet, og sommeren 1932 skrev han doktorgraden i Pulkow. Han foreleste i astrofysikk i Leningrad i årene 1934–1943, fra 1934 var han professor ved universitetet. Fra 1944 var han professor ved Universitetet i Jerevan.

I 1941–1943 utviklet han teorien om lysspredning i planetariske atmosfærer. I 1946 ble Biurakan-observatoriet åpnet under hans ledelse. I 1947 oppdaget han en ny type ungstjernesystem som han kalte en stjerneforening. Det viktigste resultatet av hans forskning var at prosessen med stjernedannelse i galaksen fortsatt pågikk, og at de fleste stjerner begynte med skiftende stjernegruppesystemer. Han studerte senere fenomener i atmosfæren til stjerner som endres når det gjelder fysiske egenskaper som lysstyrke, masse og tetthet. Han observerte at disse endringene var relatert til direkte frigjøring av intra-stjernenergi i de ytre lagene av stjernene. Han studerte også ikke-stasjonære prosesser i galakser. I tillegg studerte han radiosignaler utenfor Melkeveien. Han konkluderte med at de representerer subatomære utbruddsprosesser i galakser og ikke ikke-motstridende stjernesystemer som tidligere antatt.

På midten av 1950-tallet utviklet han en banebrytende ide om at energifenomenene som observeres i radiogalakser ikke er et resultat av kollisjoner av enorme galakser, men resultatet av veldig intense og voldsomme utbrudd i sentrum av galakser. Han behandlet også spørsmål som stjernenes utvikling, evolusjon av galakser og interstellart materie.

Statue av Ambartsumian i Jerevan
Ambartsumian på 100-dram seddelen (1998–2004)

Asteroiden (1905) Ambartsumian ble oppkalt etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Armenian Concise Encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Armenske sovjetiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, «Viktor Amazaspovich Ambartsumian»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Victor Amazaspovitch Ambartsumian», CTHS person-ID 111762[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Volkswagen Foundation, «The Modern Physics of Compact Stars»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Some optimal and inverse problems for orthotropic noncircular cylindrical shells, link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Halton C. Arp, Astronomer Who Challenged Big Bang Theory, Dies at 86», publisert i The New York Times, utgitt 7. januar 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ WorldAtlas, «Armenia famous native sons and daughters»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Q100406926, www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 10[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Sullivan, Walter (26.08.1964). «"NEW ERA AHEAD, ASTRONOMER SAYS; Photos of the Moon Cited at World Science Parley». The New York Times. s. 13. «The great Soviet Armenian astronomer, Viktor A. Ambartsumian...»