Videoretting
Videoretting er en veiledningsmetode hvor lærere bruker skjerm- og lydopptak for å gi elever tilbakemelding på innleverte arbeider. Hensikten med videoretting er å gi hver enkelt elev en mer utfyllende og forståelig veiledning enn hva som er praktisk mulig å gi skriftlig.
I Norge ble videoretting først prøvd ut av Thomas M. Johanson i 2009, og dette inspirerte andre lærere til å ta i bruk metoden.[1] Terje Salvesen holdt foredrag om metoden på Utdanningsdirektoratets regionale konferanse i Oslo om "Vurdering for læring" i mars 2012[2], og listet følgende fordeler:[3]
- Mye grundigere tilbakemeldinger
- Elevene sier at de lærer mye av denne måten å vurdere på (ser & hører)
- Slipper å skrive et eneste ord
- Lett for eleven å se på rettingen i ettertid
- Ikke merarbeid i forhold til tradisjonell retting
- Redder elever som er borte under "gjennomgangen"
- Lett å dokumentere at grundig underveisvurdering er gjennomført
Videoretting anbefales også av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.[4]
Metoden brukes ofte som et supplement til underveisvurdering med karakter, da den sikrer at elevens rett til veiledning og begrunnelse for karakteren kan oppfylles uten bruk av skriftlige tilbakemeldinger.
Referanser rediger
- ^ Delogbruk.no: "Videoretting av prøver" (2. november 2009) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Utdanningsdirektoratet, foredrag "Videoretting – vurdering av elevarbeid ved hjelp av lyd og levende bilder"[død lenke]
- ^ Terje Salvesen: "Videoretting" (side 8), presentasjon på Utdanningsdirektoratets regionale konferanse i Oslo, 29. mars 2012 Arkivert 2016-03-05, hos Wayback Machine.
- ^ Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger[død lenke]