Victor Segalen (født 14. januar 1878 i Brest i Frankrike, død 21. mai 1919 i Huelgoat i Bretagne) var en fransk skipslege, etnograf, arkeolog, forfatter, dikter, oppdager, kunstteoretiker, lingvist og litteraturkritiker.

Victor Segalen
Født14. jan. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brest
Død21. mai 1919[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (41 år)
Huelgoat
BeskjeftigelseLege, lyriker, arkeolog, reiseforfatter, fotograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Rennes
École de médecine navale de Brest
BarnAnnie Joly-Segalen
Yvon Segalen
NasjonalitetFrankrike
GravlagtHuelgoat
UtmerkelserMort pour la France
Ridder av Æreslegionen
Signatur
Victor Segalens signatur

Ved Xiao Xius grav (1917) i Ganjiaxiang i Qixia ved Nanjing, fotografert av Segalen

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Victor Segalen var sønn av Victor-Joseph Segalen (skriver i marinekommissariatet) og Ambroisine Lalance[6]. Han fikk meget av sin tidlige utdannelse ved jesuittenes collège i Brest, Notre-Dame-de-Bon-Secours[7]. Han tok sitt baccalauréat som 15-åring[8] og fortsatte med studier i filosofi ved Brests lycée, og utmerket seg der[9]. I 1895, begynte han ved vitenskapsfakultetet i Rennes[9]. Han studerte senere skipsmedisin i Bordeaux.

Karriere som forsker

rediger

Han reiste rundt og bodde i Polynesia (1903–1905) og Kina (1908–1914 og 1917).

Under sitt opphold på Marquesasøyene i 1903 kjøpte han Paul Gauguins siste skisser - han hadde dødd bare noen måneder tidligere og verkene ville ellers ha gått tapt.

I 1908 dro han til Kina hvor han behandlet ofre for pesten i Mandsjuria. I 1910 bestemte han seg for å flytte til Kina med sin kone og sønn. I 1914 foretok han en arkeologisk undersøkelse av gravmonumenter fra Han-dynastiet. Denne studien av kinesisk skulptur, La Grande Statuaire chinoise, ble ikke publisert før i 1972.

Hans skjønnlitterære forfatterskap var preget av en avstandtagen til den eksotisisme som var utbredt i samtiden.

Han forulykket i en skog i Huelgoat i Frankrike.

I 1934 ble hans navn av den franske stat innskrevet på veggen i Panthéon på grunn av hans oppofrelser for fedrelandet under første verdenskrig.[10]

Victor Segalen Bordeaux 2-universitetet for medisin, litteratur og samfunnsvitenskap Bordeaux er oppkalt etter ham.

Verker i utvalg

rediger
  • A dreuz an Arvor (1899)
  • L'observation médicale chez les écrivains naturalistes (tese, Bordeaux, 1901)
  • Les Immémoriaux (under pseudonymet Max Anély) (1907)
  • Stèles (prosadikt, 1912)
  • Peintures (1916)

Posthumume publikasjoner:

  • Orphée-Roi (1921)
  • René Leys (1922)
  • Mission archéologique en Chine (sammen med Gilbert de Voisins og Jean Lartigue) (1923–1924)
  • Équipée. De Pékin aux marches thibétaines (1929)
  • Voyage au pays du réel (1929)
  • Lettres de Chine (1967)
  • La Grande Statuaire chinoise (1972)
  • Journal des îles (1978)
  • Essai sur l´exotisme (1978)
  • Le Fils du ciel : chronique des jours souverains (1985)

Litteratur om Segalen

rediger
 
Sagalen under forskningsreise i Kina

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 4872[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=victor;n=segalen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID segalenv[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Le Delarge, oppført som Victor SEGALEN, Delarge-ID 29711_artiste_SEGALEN_Victor[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mal:Ouvrage.
  7. ^ Mal:Ouvrage.
  8. ^ «Victor Segalen, quelques dates». victor.segalen.free.fr. Besøkt 24. oktober 2014. 
  9. ^ a b Claude Courtot: Victor Segalen. Henri Veyrier 1984, s11.
  10. ^ See Fiche officielle[død lenke] - memoiredeshommes.sga.defense.gouv.fr.

Eksterne lenker

rediger