Verdensmesterskapet i fotball for kvinner
VM i fotball for kvinner er den viktigste turneringen i internasjonal kvinnefotball. Verdensmesterskapet arrangeres hvert fjerde år av FIFA, idrettens øverste organ, og ble første gang arrangert i 1991.
| Verdensmesterskapet i fotball for kvinner | |||
|---|---|---|---|
| Idrett | Fotball | ||
| Stiftet | 1991 | ||
| Første sesong | 1991 | ||
| Forbund | FIFA | ||
| Verdensdel(er) | Alle | ||
| Antall lag | 32 (f.o.m. 2023) | ||
| Turneringsformat | Round robin (8 grupper med 4 lag hver) Utslagsspill (f.o.m. åttedelsfinaler) | ||
| Regjerende mester |  USA (4. tittel) | ||
| Flest titler | USA (4 titler) | ||
| Offisiell nettside | fifa.com | ||
 VM i fotball for kvinner 2023 | |||
Historie
redigerVM i fotball for kvinner er en av de seneste tilskuddene til internasjonale fotballturneringer. Da det endelig ble arrangert, hadde allerede EM, Asiamesterskapet og Oseaniamesterskapet for kvinner blitt arrangert. Tidligere på året i 1991 ble også både Sudamericano Femenino og Asiamesterskapet blitt arrangert.
Imidlertid var det gjennomført gjentatte uoffisielle mesterskap og turneringer, fra 1970[1] til det siste i 1988. Alle var basert på invitasjon, og det var dermed ingen kvalifisering. I de tidligere var det med ikke-FIFA-godkjente land, som Polynesia/Hawaii, og B-lag. I det siste mesterskapet for inviterte lag var det 12 lag, alle medlemmer av FIFA, og ingen B-lag.[2] Denne turneringen ble vunnet av Norge i finalen mot Sverige. I motsetning til UEFA, valgte ikke FIFA å godkjenne noen av de uoffisielle VM.
Det offisielle VM i fotball for kvinner var pådrevet av daværende FIFA-sjef Joao Havelange, og første offisielle VM ble arrangert i Kina i 1991.[3] Til dette mesterskapet kvalifiserte tolv lag seg, basert på resultatene i de respektive kontinentale mesterskapene:
- Fra UEFA deltok fem lag, de fire semifinalistene fra EM samme år pluss det beste laget som ble slått ut i kvartfinalen.
- Fra CONCACAF deltok ett lag, vinneren av CONCACAF-mesterskapet
- Fra CONMEBOL deltok ett lag, vinneren av Sudamericano Femenino 1991
- Fra CAF deltok ett lag, vinneren av Afrikamesterskapet
- Fra AFC deltok to lag, de to best plasserte lagene i Asiamesterskapet
- Fra OFC deltok ett lag, vinneren av Oseaniamesterskapet,
i tillegg til vertslandet, Kina
Mesterskapet ble gjennomført etter samme mønster som VM for menn, med innledende puljer. Derfra gikk åtte lag videre til kvartfinaler, så fire lag til semifinaler og finaler. I den første finalen møttes USA og Norge, og USA ble den første verdensmesteren i fotball for kvinner. Neste mesterskap ble gjennomført i 1995 i Sverige. Fordelingen i forhold til de overnasjonale særforbundene var den samme, bortsett fra at UEFA-landene fikk en færre, mens CONCACAF fikk en mer. Ettersom Sverige var vert, fikk likevel UEFA med fem land i sluttspillet. Denne gangen var det Norge som vant, etter å ha slått Tyskland med 2–0 i finalen.
VM i 1999 ble utvidet til 16 lag; UEFA fikk to ekstra plasser, til seks, mens CAF økte sin kvote fra én to to og AFC fra to til tre. Mesterskapet gikk i USA, en tilskuermessig storsuksess: over 35 000 tilskuere i snitt så kampene, og finalen mellom USA og Kina hadde over 90 000 tilskuere. USA vant kampen på straffesparkkonkurranse etter at lagene hadde spilt 120 målløse minutter.
VM 2003 skulle vært arrangert i Kina, men på grunn av frykt for SARS i landet, ble mesterskapet flyttet til USA fire måneder før avspark, og Kina ble derfor gitt 2007-mesterskapet som kompensasjon.[4] Utsettelsen skjedde så sent at det ikke var mulig å gi USA en friplass som vertsnasjon, men USA hadde allerede kvalifisert seg. Likevel ble ikke tilskuertallene i nærheten av 1999-mesterskapet, noe på grunn av at mindre stadioner ble bukt. Kina fikk sin friplass, men ville uansett vært gode nok i Asiamesterskapet til å nå turneringen. Ellers fikk CONMEBOL to deltakere for første gang; plassen deres ble tatt fra UEFA.
USA startet igjen turneringen med fire seire, men tapte semifinalen 0–3 for Tyskland, som også hadde vunnet fire kamper på rad og blant annet slått Russland 7–1 i kvartfinalen. På den andre halvdelen av tablået slo Sverige og Canada ut gruppevinnerne Brasil og Kina. Sverige snudde 0–1 til 2–1 i semifinalen, men tapte mot Tyskland i finalen på golden goal. Golden goal-regelen ble avskaffet året etter, og dette var siste gang regelen ble brukt på seniornivå.
VM i 2007 ble dermed arrangert i Kina. Lagfordelingen mellom forbundene var nesten identisk med 2003, men Japan, som tredje beste lag i AFC utenom vertsnasjonen, måtte ut i en utslagskamp mot Mexico fra CONCACAF. Dette var første gang det spiltes en interkontinental kamp i VM-kvalifiseringen.
Brasil nådde finalen for første gang etter å ha slått USA 4–0 i semifinalen. I den andre semifinalen møttes Norge og Tyskland, begge lag som hadde klart å nå semifinalen for fjerde gang av fem mulige, og de regjerende mestrene Tyskland vant 3–0. Finalen var lagt til det mindre Hongkou Stadion og bare 31 000 så Tyskland forsvare sin tittel ved å slå Brasil 2–0. Tilskuersnittet for hele turneringen var, som i 1999, over 35 000.
Mesterskapet i Tyskland i 2011 var det sjette i rekken, men bare det andre VM arrangert i Europa. Japan vant mesterskapet som første asiatiske lag da de slo USA på straffesparkkonkurranse i finalen.
Canada var vertskap for mesterskapet i 2015. USA ble mestre for tredje gang da de slo Japan 5-2 i finalen.
I 2019 var Frankrike vertsnasjon og USA vant for andre gang på rad da de vant 2-0 over Nederland. USA har da vunnet fire av åtte mesterskap.
Format
redigerI 1999 ble antall lag økt fra 12 til 16. Det var snakk om å øke antall lag fra 16 til 24 etter VM i 2007, men FIFA-sjef Sepp Blatter gikk sterkt ut mot det etter at Tyskland slo Argentina 11-0.[5] Derfor er det også 16 plasser å spille om til VM i Tyskland i 2011.
De 16 plassene ble fordelt som i 2007, men med det unntak at UEFA nå må spille kvalifiseringen som AFC måtte igjennom i 2007, mot CONCACAFs 3. beste lag. Tross at ni av de beste 16 lagene på FIFAs verdensranking for kvinner er UEFA-medlemmer, kan UEFA altså maksimalt få seks lag i VM. Tilsvarende er fire av de beste 14 lagene på rankingen AFC-medlemmer, men AFC kan maksimalt få tre lag i VM.
Lagene blir fordelt i fire grupper á fire lag, der de to beste i hver gruppe går videre til kvartfinale. Deretter blir taperne i hver kamp slått ut av mesterskapet. Om det er uavgjort etter 90 minutter, spilles det ekstraomganger, og om det fortsatt ikke er noen avgjørelse kåres vinneren i straffesparkkonkurranse. Lag som møtes i gruppespillet kan ikke møtes igjen før i finalen.
| Vertsnasjon | Afrika (CAF) | Asia (AFC) | Oseania (OFC) | Europa (UEFA) | CONCACAF1 | CONMEBOL2 | Totalt | Friplasser |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1991 Kina | 1 | 2+V | 1 | 5 | 1 | 1 | 12 | 1 |
| 1995 Sverige | 1 | 2 | 1 | 4+V | 2 | 1 | 12 | 1 |
| 1999 USA | 2 | 3 | 1 | 6 | 1,5+V | 1,5 | 16 | 1 |
| 2003 USA (oppr. Kina) | 2 | 2,5+V | 1 | 5 | 2,5 | 2 | 16 | 1 |
| 2007 Kina | 2 | 2,5+V | 1 | 5 | 2,5 | 2 | 16 | 1 |
| 2011 Tyskland | 2 | 3 | 1 | 4,5+V | 2,5 | 2 | 16 | 1 |
| 2015 Canada | 3 | 5 | 1 | 8 | 3,5+V | 1,5 | 24 | 1 |
| 2019 Frankrike | 3 | 5 | 1 | 8+V | 3,5 | 1,5 | 24 | 1 |
| 2023 Australia og New Zealand | 4,6 | 5,6+V | 0,3+V | 11,3 | 4,6 | 3,6 | 32 | 2 |
- V - Vertsland
- M - Regjerende verdensmester
Antall deltakende lag reflekterer hvor mange det var planlagt å være, ikke hvor mange som faktisk spilte. Brøkdeler innebærer at lag fra forskjellige verdensdeler møttes til play-off.
1Amerika nord for Panamakanalen, de karibiske øyer, og Guyana og Surinam.
2Sør-Amerika unntatt Guyana og Surinam..
Arrangerte/planlagte verdensmesterskap
rediger| VM i fotball for kvinner | |||||||||||
| År | Vertsnasjon | Finale | Bronsefinale | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdensmester | Resultat | Sølv | Bronse | Resultat | 4.-plass | ||||||
| 1991 Mer |
 Kina |
USA |
2 – 1 |  Norge |
 Sverige |
4 – 0 |  Tyskland | ||||
| 1995 Mer |
Sverige |
Norge |
2 – 0 | Tyskland |
USA |
2 – 0 | Kina | ||||
| 1999 Mer |
USA |
USA |
0 – 0 eeo. |
Kina |
 Brasil |
0 – 0 eeo. |
Norge | ||||
| (5 – 4 str.) | (5 – 4 str) | ||||||||||
| 2003 Mer |
USA |
Tyskland |
2 – 1 e.e.o. |
Sverige |
USA |
3 – 1 |  Canada | ||||
| golden goal | |||||||||||
| 2007 Mer |
Kina |
Tyskland |
2 – 0 | Brasil |
USA |
4 – 1 | Norge | ||||
| 2011 Mer |
Tyskland |
 Japan |
2 – 2 eeo. |
USA |
Sverige |
2 – 1 |  Frankrike | ||||
| (3 – 1 str.) | |||||||||||
| 2015 Mer |
Canada |
USA |
5 – 2 | Japan |
 England |
1 – 0 e.e.o. |
Tyskland | ||||
| 2019 Mer |
Frankrike |
USA |
2 – 0 |  Nederland |
Sverige |
2 – 1 | England | ||||
| 2023 Mer |
 /  Australia og New Zealand |
 Spania |
1 – 0 | England |
Sverige |
2 – 0 | Australia | ||||
| 2027 Mer |
Brasil |
||||||||||
Medaljefordeling
rediger| Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | USA |
4 | 1 | 3 | 8 |
| 2 | Tyskland |
2 | 1 | 0 | 3 |
| 3 | Norge |
1 | 1 | 0 | 2 |
| 3 | Japan |
1 | 1 | 0 | 2 |
| 5 | Spania |
1 | 0 | 0 | 1 |
| 6 | Sverige |
0 | 1 | 4 | 5 |
| 7 | Brasil |
0 | 1 | 1 | 2 |
| 7 | England |
0 | 1 | 1 | 2 |
| 9 | Kina |
0 | 1 | 0 | 1 |
| 9 | Nederland |
0 | 1 | 0 | 1 |
Deltakelser
rediger
Tilskuerrekord
redigerDe 10 kampene med flest tilskuere
| Sluttspill | Lag 1. | vs. | Lag 2 | Antall | Kamp |
|---|---|---|---|---|---|
| USA 1999 | USA |
- | Kina
|
90 185 | Finale |
| USA 1999 | Brasil |
- | Norge
|
90 185 | Bronsefinale |
| USA 1999 | USA |
- |  Danmark
|
78 972 | Åpningskamp |
| USA 1999 | Brasil |
- |  Mexico
|
78 972 | Gruppespill |
| USA 1999 | USA |
- | Brasil
|
73 123 | Semifinale |
| USA 1999 | Brasil |
- |  Italia
|
65 080 | Gruppespill |
| USA 1999 | USA |
- |  Nigeria
|
65 080 | Gruppespill |
| Kina 1991 | Kina |
- | Norge
|
65 000 | Åpningskamp |
| Kina 1991 | Norge |
- | USA
|
63 000 | Finale |
| Frankrike 2019 | USA |
- | Nederland
|
57 900 | Finale |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Resultater fra RSSSF.com
- ^ Resultater fra RSSSF.com
- ^ Sports Illustrated Arkivert 6. november 2007 hos Wayback Machine. (engelsk)
- ^ FIFA moves Women's World Cup from China because of SARS USA Today (engelsk)
- ^ FIFA chief dismayed at 11-0 scoreline in women's World Cup opener fra AFP
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) FIFA Women's World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Historikk - VM i fotball for kvinner på FIFA.com Arkivert 8. februar 2013 hos Wayback Machine.
