Frankrikes kvinnelandslag i fotball
Frankrikes kvinnelandslag i fotball representerer Frankrike i internasjonal fotball for kvinner. Akkurat som sine mannlige tilsvarende, blir landslaget kalt «Les Bleues», de blå. Landslaget er sterkt dominert av Olympique lyonnais, som hadde 8 av 18 spillere til vennskapslandskampen mot Nederland den 14. desember 2008.
| Frankrike | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Forbund | Fédération Française de Football (den franske fotballføderasjonen) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Konføderasjon | UEFA | ||||||||||||||||||||||||||||
| Landslagstrener | Hervé Renard | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Les Bleues (de blå) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest kamper | Sandrine Soubeyrand (129) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest mål | Eugénie Le Sommer (90) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Meritter | Fjerde i VM 2011, semifinale i EM 2022 | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
| Infoboks sist oppdatert: 6. august 2023 | |||||||||||||||||||||||||||||
Historie rediger
Frankrike er blant de tidligste landene som har arrangert landslag for kvinner. Allerede den 29. april 1920 spilte de sin første kamp mot Dirk, Kerr's Ladies, et bedriftidrettslag som i relaiteten representerte England. Frankrike vant 2-0. Imidlertid ble det en stopp på kvinnefotball i 1932 etter en håndfull kamper. I 1968 begynte det igjen, da særlig i Reims, som fikk det dominerende klubblaget. Året etter, i 1969, arrangerte Frankrike, Italia, Danmark og England et svært uoffisielt EM mellom de fire landene. Italia vant. Frankrike deltok ikke i det uoffisielle VM i 1970, året da kvinnefotball ble «lovlig», men de deltok i 1971 i Mexico. I 1978 vant de sågar det uoffisielle VM.
På tross av pionervirksomheten til de franske landslaget, fikk de alt annet enn støtte fra eget forbund, og var ikke å finne i mesterskap på 80-tallet og mesteparten av 90-tallet. I 1989 kom laget riktignok til kvartfinalen, men bare semifinalen og finalen regnes som del av selve mesterskapet. På slutten av 90-tallet kunne man merke en beskjeden forbedring. I EM i 1997 kom imidlertid Frankrike til EM, og endte på tredjeplass i sin gruppe, bak Spania og Sverige. Frankrike gjentok bedriften i 2001, der de kom til gruppespillet, men endte sist, bak Italia, Norge og Tyskland. I det neste EM, i 2005, var Frankrike svært nære å komme videre på bekostning av Norge, men de tapte på målforskjell i hovedsak fordi de tapte med tre mål mot Tyskland, mens Norge bare tapte med 1.
Frankrike kvalifiserte seg ikke til VM i Kina i 2007, da de tapte noe overraskende hjemme mot Nederland. Enda det var Frankrikes eneste tap, holdt det bare til andreplass. Dermed ble treneren gjennom ti år Elisabeth Loisel erstattet med Bruno Bini.
Bini måtte foreta en del endringer ettersom de to toppscorerne Marinette Pichon og Hoda Lattaf la opp, men han klarte likevel å forbedre resultatene med et lag bygget opp rundt Olympique lyonnais. Camile Abily, Louise Nécib og Élodie Thomis ble viktige brikker i det nye laget, som kvalifiserte seg lett til EM i 2009. Under EM var Frankrike i en tøff gruppe med Tyskland (for andre gang på rad) og Norge (for tredje gang på rad) og Island. Frankrike kvalifiserte seg til sluttspillet, der de møtte Nederland. Kvartfinalen endte målløst, og etter straffesparkkonkurranse med 7 forsøk ble det avgjort til Nederlands fordel. Om enn resultatet var skuffende for Frankrikes del, ble det første gangen Frankrike kvalifiserte seg videre til finalespill.
Frankrike kvalifiserte seg til VM i 2011 gjennom å vinne gruppen sin uten å slippe inn mål. Deretter møtte Frankrike Italia, og vant etter en uavgjort hjemme og seier på bortebane.