Vegard Ylvisåker

norsk komiker, musiker og programleder

Vegard Urheim Ylvisåker (født 1979) er en norsk komiker, musiker, revyartist og programleder mest kjent fra duoen Ylvis (sammen med sin bror Bård Ylvisåker). De har gjort en rekke TV-programmer og hadde eget talkshow på TVNorge med tittelen I kveld med YLVIS. Han har også utgitt flere sanger sammen med sin bror og huskes spesielt for sangen og musikkvideoen «The Fox», som fikk oppmerksomhet utenfor Norges grenser.

Vegard Ylvisåker
Vegard Ylvisåker i 2012
FødtVegard Urheim Ylvisåker
19. mai 1979[1]Rediger på Wikidata (45 år)
Trondheim (Norge)[2]
BeskjeftigelseMusiker, skuespiller, TV-programleder Rediger på Wikidata
SøskenBård Ylvisåker
Bjarte Ylvisåker
BarnEmma Ylvisåker[3]
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Biografi

rediger

Vegard Ylvisåker er født i Trondheim, men flyttet som liten til Bergen. Han har også tilbrakt deler av barndommen i Afrika.[4][5]

Hans profesjonelle karriere startet høsten 2000 med forestillingen «Ylvis – en kabaret». Derfra økte popularitet betraktelig. Sommeren 2004 solgte de billetter for 4,8 millioner til forestillingen «Ylvis – En konsert»,[6] som gikk i Tønsberg.[7]

Det var musiker Rune Larsen som introduserte brødrene på TV. Han hadde sett forestillingen deres i 2000 og inviterte dem til å gjøre faste innslag i hans musikkprogram Absolutt norsk i 2001.[8][9][10]

Somrene 2006 og 2008 var han og broren programledere for radioprogrammet O-fagP3.[11] I 2007 var de programledere i reise-dokumentarserien Norges herligsteTVNorge,[12] der de reiste Norge rundt og besøkte forskjellige originale mennesker.[13] Året etter ledet de det humoristiske gameshowet Ylvis møter veggenTVNorge og i 2009 det sportsrelaterte gameshowet Hvem kan slå Ylvis på samme kanal.[14][15] I 2010 hadde de programmet Nordens herligsteTVNorge, som var en ny versjon av Norges herligste, men denne gangen med hele Norden.[16] Mest oppmerksomhet i TV-sammenheng fikk de med talkshowet I kveld med Ylvis som de ledet fra 2011 til 2016. Det var i dette programmet de i 2013 sendte musikkvideoen «The Fox», som også fikk internasjonal oppmerksomhet.[17] I 2018 stod de bak dokumentar/musikal-TV-serien Stories from Norway på samme kanal.[18] Serien ble nominert til hele syv priser foran Gullruten 2018.[19][20] I 2020 ledet de humorprogrammet Ylvis på holmen med Calle og Magnus på TVNorge (sammen med Calle Hellevang-Larsen og Magnus Devold).[21] I 2022 var han aktuell med den musikalske tv-serien Ylvis i SognVGTV der han sammen med brødrene sine, Bård og Bjarte, reiste til Sogn for å lage åtte nye låter om slektas hjembygd.[22]

Vegard Ylvisåker hadde den norske sangstemmen i animasjonsfilmen Spirit – Hingsten fra Cimarron fra 2002.[23]

Han er far til musiker Emma Helgesen Ylvisåker som vant MGPjr i 2019.[24]

Diskografi

rediger
Album
Singler
  • Rumour Says (2001)
  • Kjempeform (2004)
  • Work It (2011)
  • Stonehenge (2011)
  • La det på is (2011)
  • Sammen finner vi frem (2011)
  • Jeg heter Finn (2012)
  • Someone Like Me (2012)
  • Jan Egeland (2012)
  • Janym (2012)
  • Pressure (2012)
  • Da vet du det er jul (2012)
  • The Fox (2013)
  • Massachusetts (2013), med Calle Hellevang-Larsen
  • The Cabin (2013)
  • Truckers Hitch (2014)
  • Mr. Toot (2014)
  • I Will Never Be a Star (2014), med Bjarte Ylvisåker
  • Yoghurt (2014)
  • Ytterst på tissen (2014)
  • Intolerant (2014)
  • A Capella (2016)
  • Old Friends (2016)
  • Engine For Gabriel (2016)
  • Language of Love (2016)
  • Firkantfar (2022)
  • Lunken Mat (2022)
  • Skaol Skadle (2022)
  • Ferjao (2022)
  • Helikopter (2022)
  • Old MacAdeere (2022)
  • Nach (2022)
  • Stao No Pao (2022)
Deltar på

Referanser

rediger
  1. ^ Bergens Tidende, utgitt 19. mai 2019, besøkt 8. juli 2021, «Fødselsdager ... «Ylvis» Vegard Ylvisåker 40 år»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagsavisen, side(r) 30, utgitt 23. februar 2002, besøkt 8. juli 2021, «http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20020223_118_53_1»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ba.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Dagsavisen 2002.02.23». Dagsavisen. Oslo, Norge. 23. februar 2002. 
  5. ^ Fyen, Stian (12. november 2013). «Ylvis vokste opp med borgerkrig, afrikansk dans og kjele på hodet». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 30. april 2022. 
  6. ^ Holmene, Guro (22. mai 2009). «Ylvis-Bård ble far». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. april 2022. 
  7. ^ NRK (19. juli 2004). «Ylvis-suksess». NRK. Besøkt 8. juli 2021. 
  8. ^ Reiler, Philip (2013). «Oppdaget av Rune Larsen». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 8. juli 2021. 
  9. ^ -, NRK. «Absolutt norsk (ttv)». arkiv.nrk.no (på norsk). Besøkt 8. juli 2021. 
  10. ^ «Klinte til på "Absolutt norsk"». www.bt.no. 2001. Besøkt 8. juli 2021. 
  11. ^ «O-fag». NRK Radio (på norsk). Besøkt 30. april 2022. 
  12. ^ «Hvem er Nordens herligste?». www.bt.no. Besøkt 30. april 2022. 
  13. ^ Holden, Cathrine (15. november 2007). «Se Ylvis-Bård besøke Tightsmannen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. april 2022. 
  14. ^ AS, TV 2 (20. oktober 2008). «Ylvis møter veggen». TV 2 (på norsk). Arkivert fra originalen 30. april 2022. Besøkt 30. april 2022. 
  15. ^ «Hvem kan slå Ylvis?». www.bt.no. Besøkt 30. april 2022. 
  16. ^ «Nordens Herligste». YLVIS in English (på engelsk). 29. desember 2013. Besøkt 30. april 2022. 
  17. ^ Hoel, Fredrik (27. mars 2021). «Ylvis-låta «The Fox (What Does The Fox Say?)» har passert én milliard avspillinger på YouTube». Nettavisen (på norsk). Besøkt 8. juli 2021. 
  18. ^ «Stories From Norway». Concorde TV. 19. februar 2018. Besøkt 30. april 2022. 
  19. ^ «Her er de nominerte til Gullrutens fagpris». rushprint.no. 22. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  20. ^ «Gullruten: Stem på din TV-favoritt!». side2.no. 21. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  21. ^ Lindblad, Knut-Eirik (2. juli 2020). «- Børster støvet av gamlegjengen». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 8. juli 2021. 
  22. ^ «Ylvis i Sogn». VGTV (på norsk). Besøkt 11. oktober 2022. 
  23. ^ «Spirit - Hingsten fra Cimarron (Film)». Norske Dubber Wiki. Besøkt 30. april 2022. 
  24. ^ Trellevik, Mads (25. mai 2019). «Vegard Ylvisåkers datter vant Melodi Grand Prix Junior 2019». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 30. april 2022. 

Eksterne lenker

rediger