Vatne (Gulen)
Vatne er et sted i Gulen kommune i Vestland fylke. Vatne ligger på veien fra Rutledal til Dingja sørøst for Sygnefest. Vatne ligger vet et lite tjern som det renne flere småbekker ut i. Fra Tjernet renner det en elv ned til Dingevatnet. Vatne ligger omkring 115 meter over havet og er vernet mot vind og vær av Riseheiane og andre fjellrygger. Derfor vokser skogen frodig her selv om det er nær Sognesjøen og havet.
rediger
Vatne har fått navn etter det vesle tjernet, Vatne-tjørna. Navnet blir uttalt va'ttne. Det ble skrevet Vatne i 1603, Wadtne i 1611 og Watne i 1723. Navnet er en dativsform.[1]
Historie rediger
Det er usikkert når folk bosatte seg på Vatne, men et sagn forteller at Vatningene var med å vakte veten på Gråfjellet nå kalt Brosviksåta fra først av. Vetene ble reist på Håkon den godes tid. I fjellet opp mot Gråfjellvarden er det merke etter gamle støler. Etter 1825 var det mye stølsdrift her. Stølene ligger på en grønn voll med et lite vann omkring 400 meter over havet. Selen som står der nå er fra 1900.[1]
Vatningene har hatt kvernhus og malt kornet sitt ved den lille elven. Nå er det en kløvd kvernstein tilbake.[1]
Vatningene skal ha vært plaget av ulv og bjørn som herjet i buskapen. Navn som Bjørndalen, forteller om dette. Det har også vært vilt som hjort i skogene og her finnes navn som Dyregrov, Dyreknolten og Hjartås som betyr hjorteåsen.[2]
Selv om Vatne er en innlandsdal så har folket vært knyttet til havet. De har hatt båtnaust og båter i Sygnefest. Vatne fikk vei til Sygnefest i 1935 og til Brosvik i 1968. Elektrisk strøm fikk de i 1957.[2] Folk på Vatne var aktivt med i veibygging, og de kjøpte en kompressor som ble brukt til bygging av veien Vatne-Brosvik.[3]
Gårder rediger
Den første brukeren på Vatne kan ha vært Baltzer Wadtne i 1611. Han hadde gården frem til 1657 da den ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Vatne. I 1882 ble det tatt unna et stykke under Svefjellet som fikk navnet Nore-Svea og som ble skilt ut som eget bruk. Det fjerde bruket, Fjellheim ble utskilt i 1890 og besto av et utmarkstykke kant Myra. I 1920 ble Bjørkheim skilt ut som eget bruk.[4]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996