Vasilij Aleksejev (sinolog)

Vasilij Aleksejev
Født2. januar 1881Rediger på Wikidata
St. Petersburg[1]Rediger på Wikidata
Død12. mai 1951[2]Rediger på Wikidata (70 år)
St. Petersburg[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Shuvalovskoe CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved Fakultet for orientalske studier ved Universitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filolog, sinolog, numismatiker, oversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, SovjetunionenRediger på Wikidata
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Medaljen for seieren over Japan, Leninordenen, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1914–1945Rediger på Wikidata

Vasilij Mikhajlovitsj Aleksejev (russisk: Василий Михайлович Алексеев, født 2. januarjul./ 14. januar 1881greg. i St. Petersburg i Russland, død 12. mai 1951 samme sted) var en sovjetisk sinolog og medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi.

I 1902 tok han avsluttende eksamen ved Universitetet i St. Petersburg og ble professor. Har arbeidet blant annet ved British Museum, Bibliothèque nationale de France, Museum für Völkerkunde og Musée Guimet.

I 1907 reiste han sammen med Édouard Chavannes gjennom flere kinesiske provinser og beskrev en rekke skulpturer og monumenter som tidligere hadde vært ukjent for utenlandske kinaforskere, særlig Song-monumenter i Henan og Tang-monumenter i Shaanxi.[3]

Aleksejev oversatte Pu Songlings Merkelige historier fra Liao-studerkammeret (Liaozhai Zhiyi). I 1958 publiserte han samleverket Kitaiskaja klassitsjeskaja proza (Kinesisk klassisk prosa).

Verker i utvalgRediger

  • Lisji tsjari (1922)
  • Monakhi volshebniki (1923)
  • Kitajskaja ieroglifitsjeskaja pis'mennost' i jijo latinizatsija (1932)
  • Rasskazy o lyjdjakh neobytsjainikh (1937)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Алексеев Василий Михайлович, 28. sep. 2015
  2. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Алексеев Василий Михайлович, 27. sep. 2015
  3. ^ Victor Segalen, "Chine. La grande statuaire", og "Les origines de la statuaire en Chine", ss. 6-7.

Eksterne lenkerRediger