Varanus priscus

krypdyrart

Varanus priscus er en utdødd varanart fra Australia, og er den største kjente landlevende øglen.

Varanus priscus
rekonstruksjon av skjelett i en trapp
på Melbourne Museum
Nomenklatur
Varanus priscus
(Owen, 1859)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieVaranfamilien
SlektVaranus
Alder pleistocen
Økologi
Utbredelse: østlige Australia
Skalle fra Boston Museum of Science

Størrelsen er svært omdiskutert ettersom det ikke er funnet komplette skjeletter. Det har tidligere vært antatt en total lengde på 7 m, og en vekt på 600–620 kg.[1] I 2002 hevdet derimot Stephen Wroe at maksimal total lengde var 4,5 m, og maksimal vekt 331 kg. Gjennomsnittslengden kan ha vært 3,45 m med en vekt på 118–158 kg, men dersom gjennomsnittslengden var 2,3 m, var vekta bare 97 kg.[2]

R.E. Molnar beregnet i 2004 kroppslengden til maksimalt 3,8 m, og total lengde inkludert halen til 7 m. Gjennomsnittlig vekt var 320 kg, og med en total lengde på 7 m kom vekta opp i 1940 kg.[3]

Australia hadde, i likhet med blant annet Europa og Nord-Amerika, en megafauna i pleistocen. Andre arter er det planteetende pungdyret Diprotodon, pungløven Thylacoleo carnifex, skilpadden Meiolania, madtsoiide slanger og krokodillen Quinkana. Det er ikke kjent hvorfor dyrene i megafaunaen dødde ut, men de forsvant samtidig med at de første menneskene kom til kontinentet. Noen kryptozoologer hevder at Varanus priscus fortsatt lever, men det finnes ingen bevis for denne påstanden.

Det er nå påvist at komodovaranen har giftkjertler i underkjeven. Sannsynligvis hadde Varanus priscus også giftkjertler, noe som gjør den til det største giftige dyret som noengang har levd.[4]

Arten ble vitenskapelig beskrevet under navnet Megalania prisca av Richard Owen i 1859.[5] Systematikerne regner alle nålevende, og de fleste utdødde, varaner til slekten Varanus. Det er nå vist at Megalania er nærmest beslektet med de nålevende indo-australske varanene, og at komodovaranen er søsterarten til Varanus priscus. Dette betyr at det er rett å plasserere arten i Varanus, men slektsnavnet Megalania blir likevel fortsatt mye brukt.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ M. Hecht (1975) «The morphology and relationships of the largest known terrestrial lizard, Megalania prisca Owen, from the Pleistocene of Australia» Proceedings of the Royal Society of Victoria 87: 239–250
  2. ^ S. Wroe (2002) A review of terrestrial mammalian and reptilian carnivore ecology in Australian fossil faunas, and factors influencing their diversity: the myth of reptilian domination and its broader ramifications Australian Journal of Zoology 50: 1–24
  3. ^ R.E. Molnar (2004) Dragons in the Dust: The Paleobiology of the Giant Monitor Lizard Megalania, Indiana University Press, ISBN 0253343747
  4. ^ B.G. Fry et al. (2009) A central role for venom in predation by Varanus komodoensis (Komodo Dragon) and the extinct giant Varanus (Megalania) priscus PNAS, vol. 106, no. 22, pp. 8969–8974
  5. ^ R. Owen (1859) Description of some remains of a gigantic land-lizard (Megalania prisca, Owen) from Australia Philosophical Transactions of the Royal Society of London 149: 43–48
  6. ^ J.J. Head et al. (2009) Neurocranial osteology and systematic relationships of Varanus (Megalania) prisca Owen, 1859 (Squamata: Varanidae)[død lenke] Zoological Journal of the Linnean Society, vol. 155, issue 2, pp. 445–457

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata