Et vannstandsglass (eller seglass) er en type nivåmåler i form av et gjennomsiktig rør der en direkte kan se væskenivået i en tank eller dampkjele.

Vannmåleren på et damplokomotiv. Her vannet er på maksimalt nivå. Merk mønstret på bakplaten for å gjøre avlesningen lettere, merk også det tykke glasset rundt for å beskytte mot eksplosjon.

Historie

rediger

Det første lokomotivet for å være utstyrt med vannstandsglass ble bygd i 1829 av John Rastrick på hans Stourbridge verk.[1]

Bruksområde og tilhørende utrustning

rediger

Væske i tanker

rediger

Et enkel vannstandsglass kan være så enkelt som et plast- eller glassrør koblet til bunnen av en tank på den ene siden, og toppen av tanken på den andre. Nivået av væske i vannstandsglasset vil være det samme som nivået av væsken i tanken. Det eksisterer imidlertid avanserte sensorer for avlesning av væskenivå i reservoarer og tanker, ofte med fjernavlesning.

Dampkjeler

rediger

Hvis væsken er farlig eller er under trykk er det nødvendig med mer sofistikerte utforminger av vannstandsglasset. For en dampkjele vil trykket av vannet nedenfor og damp ovenfor i vannstandsglasset være lik, dermed vil eventuelle endringer i vannstanden direkte kunne avleses. Det gjennomsiktige røret kan være innkapslet i en stålkapsling eller stå bak en skjerm av herdet glass for å hindre den fra å bli knust av ytre påvirkning. Samtidig er dette en beskyttelse av operatøren i tilfelle brudd. Vannstandsglasset har vanligvis en mønstret bakplate for å forsterke effekten av forstørring der det er vann i røret, dette for å gjøre avlesningen lettere. I lokomotiver hvor kjelen drives med meget høye trykk, rør i seg selv kan være laget av metallforsterket herdet glass.[2] Det er viktig for operatøren å holde vannet på det angitte nivå, ellers vil toppen av brennkammeret bli utsatt for fare for overoppheting, forårsaker ødeleggelser og i verste fall alvorlig ulykke.

For å sjekke at vannstandsglasset gir riktig indikasjon for veskenivået kan det gjennomskylles via en kran. En rask åpning av denne sikrer at avlesningen ikke er forstyrret av at rørene til kjelen er tettet igjen av kalk.[3]

Vannstandsglasset på en kjele må kontrolleres regelmessig og skiftes ut hvis det er antydninger til sprekker i nærheten av tilkoblingene. Feil kan allikevel forekomme. Operatoren bør derfor ha noen glassrør i reserve, slik at vannstandsglasset kan skiftes under drift.[2] For å begrense utslipp av damp og varmt vann om vannstandsglasset knuses er det automatiske kuleventiler i tilførselsrørene. Disse kan imidlertid svikte på grunn av tilstopping av kalk. En lokomotivfører kan allikevel avverge en farlig situasjon ved å holde kullspaden foran ansiktet og vri om tilførselsventilene.

Moderne vannstandsglass

rediger

Det settes ofte inn små vinduer i siden av tanker og andre beholdere.[4] Dermed kan operatøren observere prosesser inne i tanker, rør, reaktorer og beholdere.

Det moderne industrielle vannstandsglasset kan bestå av en glassplatte holdt sammen mellom to metallrammer, sikret med bolter og pakninger, eller glassplaten er smeltet inn i metallrammen. Glass bruket til dette formålet, er enten kalk-natronglass eller borsilikatglass og stål, typisk av rustfritt stål, og er valgt for å gi ønskede egenskaper. Borsilikatglass er overlegen andre typer på grunn av kjemisk motstand mot korrosjon og har høy temperatur toleranse, samt et det er transparent.[5]

Mekanisk forspent glass er forsterket ved komprimering av en omsluttende metallring. Varme blir da tilført glassplaten og den omkringliggende stålringen, noe som forårsaker en blanding av materialer.[6] Mens stålet kjøles ned vil det krympe, dermed komprimeres glasset og gjør det motstandsdyktig mot spenninger.

Referanser

rediger
  1. ^ Snell, John B (1971). Mechanical Engineering: Railways. London: Longman. 
  2. ^ a b Bell, A.M. (1950). Locomotives. London: Virtue and Company Limited. 
  3. ^ Unidentified author (1957).[ufullstendig referanse]
  4. ^ Papailias, George. «Sight Glass». Arkivert fra originalen 29. oktober 2017. Besøkt 21. desember 2017. 
  5. ^ University of Delaware, Department of Chemistry and Biochemistry. «Glass Physical Properties». Arkivert fra originalen 5. desember 2017. Besøkt 21. desember 2017. 
  6. ^ Lehman, Richard. «The Mechanical Properties of Glass» (PDF). Glass Engineering. Rutgers State University of New Jersey. 150:312. 
Autoritetsdata