Vannfotavtrykk (eller vannspor som også brukes som begrep[trenger referanse]) er et mål på hvor mye vann som forbrukes av en person, nasjon eller bedrift ved å se på vannforbruket i produksjonen av de varer og tjenester som konsumeres. Konseptene vannfotavtrykk og virtuelt vann er nær beslektet.

Jordbruk krever store mengder ferskvann, men forbruket varierer avhengig av klima, vanningsmetode og hva som dyrkes.
Produksjonen av 1 kg ost krever anslagsvis 5000 liter ferskvann.
Produksjonen av et A4 ark krever anslagsvis 10 liter ferskvann.

Vannfotavtrykk for personer bestemmes i stor grad av personens livsstil og forbruk. Forbruket av kjøtt- og meieriprodukter er her en viktig faktor.

Vannfotavtrykk for nasjoner blir definert som det vannvolumet som trengs for produksjonen av de varer og tjenester som konsumeres av nasjonens innbyggere.[1] Vannfotavtrykket til en nasjon kan deles i to, avhengig av hvor vannforbruket har funnet sted. Det interne vannfotavtrykket er den vannmengden som forbrukes av nasjonale vannressurser, mens det eksterne vannfotavtrykket er den vannmengden som forbrukes i andre land for å produsere de varene og tjenestene som importnasjonen konsumerer. De fire viktigste faktorene som bestemmer en nasjons vannfotavtrykk er[2]

  • Forbruk (mengde) – sterkt knyttet til BNP
  • Forbruk (type) – eksempelvis høyt eller lavt forbruk av kjøtt
  • Klima – vekst forhold
  • Jordbrukspraksis – grad av effektiv bruk av vann

Norges vannfotavtrykk er anslått til 1467 m³/år/innbygger (61 % av dette i andre land), og på verdensbasis om lag 1243 m³/år/innbygger.[3]

Vannfotavtrykk blir gjerne målt i blått, grønt og grått vann.[4]

  • Blått vann – forbruk av overflatevann og grunnvann
  • Grønt vann – forbruk av markvann
  • Grått vann – vann som er blitt forurenset som følge av produksjonen av varen/tjenesten

Eksempler på vannforbruk per produsert vare (referansen er her[5], hvis ikke annet er gitt)

  • En kopp kaffe - 140 liter[6]
  • En kopp te - 30-40 liter[6]
  • En kg oksekjøtt – 15500 liter
  • En kg kyllingkjøtt – 3900 liter
  • Et eple – 70 liter
  • En kg bygg (korn)- 1300 liter
  • 1/4 liter øl – 75 liter (mesteparten til produksjon av korn)
  • En kg ost – 5000 liter
  • Et egg – 200 liter
  • En liter melk – 1000 liter
  • Et ark (A4) – 10 liter
  • Genser i bomull – 2700 liter

Referanser rediger

  1. ^ Hoekstra, A.Y. and Chapagain, A.K. (2008): Water footprints of nations: water use by people as a function of their consumption pattern, Water Resources Management 21(1): 35-48. 2008.
  2. ^ Hoekstra, A.Y. (2008): Measuring You Water Footprint. What`s Next in Water Strategy, Leading Perspectives, Summer 2008, pp. 12-13, 19. 2008.
  3. ^ Hoekstra, A.Y. and Chapagain, A.K. (2008): Globalization of water: Sharing the planet's freshwater resources, Blackwell Publishing, Oxford, UK. 2008.
  4. ^ Hoekstra, A.Y., Chapagain, A.K., Aldaya, M.M. and Mekonnen, M.M. (2009): Water footprint manual: State of the art 2009, Water Footprint Network, Enschede, the Netherlands. 2009.
  5. ^ «www.waterfootprint.org». Arkivert fra originalen 30. juli 2020. Besøkt 7. desember 2009. 
  6. ^ a b Chapagain, A.K., and Hoekstra, A.Y. (2007): The water footprint of coffee and tea consumption in the Netherlands, Ecological Economics 64(1): 109-118 2007.

Eksterne lenker rediger