Valget i Tyskland november 1933

riksdagsvalg under nasjonalsosialismen

Valget i Tyskland november 1933 var valg til Riksdagen, og ble avholdt 12. november 1933. Samtidig ble det holdt en folkeavstemning om Tyskland skulle gå ut av Folkeforbundet. Ved valget var det bare én liste - Liste des Führers - i bruk, og den oppnådde 92,2 % av stemmene. Et tilsvarende flertall ble registrert for utmeldelse av Folkeforbundet. Valget ble i samtiden internasjonalt fordømt.

Ved riksdagsvalget i november 1933 fantes det bare en stemmeseddel, den til NSDAP.
Plakat ved valget i november 1933: Ett folk, en fører, ett JA.

Valgordning rediger

Stemmeseddelen ved riksdagsvalget ga mulighet for å stemme på bare én liste - Liste des Führers (førerens liste).[1] Listen inneholdt bare nasjonalsosialistiske kandidater, med unntak for enkelte høyreorienterte politikere som Franz von Papen og Alfred Hugenberg. Velgere som vegret seg mot å stemme ble arrestert. Tjenestemenn som ikke gikk til valglokalet, kunne miste arbeidet sitt. En prest som nektet å avgi stemme, fikk en plakat klistret til huset sitt, med teksten «her bor en folkeforræder». Riksinnenminister Wilhelm Frick skrev et internt notat til lederne av valgstyrene at de hadde et nærmest uinnskrenket skjønnsmessig spillerom til å vurdere gyldigheten av stemmesedlene.[2][3]

Valgresultat rediger

Valgdeltakelsen ble målt til 95,2 %. Det ble gitt 92,2 % stemmer for listen, mens 7,8 % av stemmene var ugyldige. To millioner mennesker gikk dermed ikke til valg, mens tre og en halv million mennesker avga en ugyldig stemme.[2]

Tyskland hadde allerede 14. oktober 1933 gjennom Goebbels, varslet landets uttreden av Folkeforbundet, og at det ville utebli fra diskusjoner om nedrustningen. Det angivelige resultatet av den senere folkeavstemningen 12. november, bekreftet dette.[2]

Valget ble i samtiden fordømt i internasjonale medier. Blant annet ble det påpekt som påfallende at i konsentrasjonsleirene i Osthofen ved Frankfurt, i Brandenburg og Oranienburg, stemte et overveldende flertall for NSDAPs liste til riksdagen.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Dorlis Blume/Manfred Wichmann (2015). «Chronik 1933». Deutsches Historisches Museum, Berlin. Besøkt 2. februar 2022. 
  2. ^ a b c Piper, Ernst (19. november 2008). «75 Jahre "Machtergreifung"». Der Spiegel (tysk). ISSN 2195-1349. Besøkt 2. februar 2022. 
  3. ^ «Wahlen 1933 bis 1938 – Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte». geschichte-s-h.de. Besøkt 2. februar 2022. 
  4. ^ Staff, Guardian (13. november 1933). «All Germans rounded up to vote». the Guardian (engelsk). Besøkt 4. februar 2022. «At the concentration camp of Osthofen, near Frankfort, of the 88 inmates entitled to vote 79 voted “Yes” on the referendum question and endorsed the Reichstag list.»