Valget i Tyskland november 1932
Valget i Tyskland november 1932 ble avviklet 6. november 1932 for å velge representanter til Riksdagen i Weimarrepublikken. Resultatet ble en liten tilbakegang for NSDAP (Hitlers naziparti), og en liten framgang for KPD (Thälmanns kommunister) og DNVP (Det tysknasjonale folkepartiet) i forhold til valget samme sommer, riksdagsvalget 31. juli da de antidemokratiske nazistene og kommunistene til sammen fikk flertall og gjorde det vanskelig å styre. NSDAP forble det største enkeltpartiet, men alliansen mellom sosialdemokratene SPD og kommunistene forble den største gruppen.
Resultater rediger
| Parti | Stemmer | % | +/– | Mandater | +/– | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NSDAP | 11 737 021 | 33.09 | −4.18 | 196 | −34 | |
| Sozialdemokratische Partei Deutschlands | 7 247 901 | 20.43 | −1.15 | 121 | −12 | |
| Kommunistische Partei Deutschlands | 5 980 239 | 16.86 | +2.54 | 100 | +11 | |
| Deutsche Zentrumspartei | 4 230 545 | 11.93 | −0.51 | 70 | −5 | |
| Deutschnationale Volkspartei | 2 959 053 | 8.34 | +2.43 | 51 | +14 | |
| Bayerische Volkspartei | 1 094 597 | 3.09 | −0.14 | 20 | −2 | |
| Deutsche Volkspartei | 660 889 | 1.86 | +0.68 | 11 | +4 | |
| Christlich-Sozialer Volksdienst | 403 666 | 1.14 | +0.15 | 5 | +2 | |
| Deutsche Staatspartei | 336 447 | 0.95 | −0.06 | 2 | −2 | |
| Deutsche Bauernpartei | 149 026 | 0.42 | +0.05 | 3 | +1 | |
| Reichspartei des deutschen Mittelstandes | 110 309 | 0.31 | −0.09 | 1 | −1 | |
| Reichslandbund | 105 220 | 0.30 | +0.04 | 2 | 0 | |
| Deutsch-Hannoversche Partei | 63 966 | 0.18 | +0.05 | 1 | +1 | |
| Radikaler Mittelstand | 60 246 | 0.17 | +0.15 | 0 | 0 | |
| Thüringer Landbund | 60 062 | 0.17 | Nytt | 1 | Nytt | |
| Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei | 46 382 | 0.13 | −0.12 | 0 | −1 | |
| Rikspartiet for folkerett og deflasjon | 46 202 | 0.13 | +0.02 | 0 | −1 | |
| Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands | 45 201 | 0.13 | −0.07 | 0 | 0 | |
| Polenliste | 32 988 | 0.09 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Für Hindenburg und Papen | 27 752 | 0.08 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Kleinrentner, Inflationsgeschädigte und Vorkriegsgeldbesitzer | 15 727 | 0.04 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Freiwirtschaftliche Partei Deutschlands | 11 002 | 0.03 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Schicksalsgemeinschaft deutscher Erwerbslosen, Kleinhandel und Gewerbe | 9 250 | 0.03 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Sozial-Republikanische Partei Deutschlands | 8 395 | 0.02 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Handwerker, Handel- und Gewerbetreibende | 5 189 | 0.01 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Radikal-demokratische Partei | 3 789 | 0.01 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Kampfgemeinschaft der Arbeiter und Bauern | 3 308 | 0.01 | 0.00 | 0 | 0 | |
| National-Soziale Partei des Mittelstands (Handel, Handwerk, Gewerbe, Landwirte, Haus- und Grundbesitz) | 3 052 | 0.01 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Enteigneter Mittelstand | 2 737 | 0.01 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Nationale Freiheitspartei Deutschlands | 1 810 | 0.01 | +0.01 | 0 | 0 | |
| Schleswigsche Heimat | 1 694 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Großdeutsche Volkspartei (Liste Schmalix) | 1 311 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Interessengemeinschaft der Kleinrentner und Inflationsgeschädigten | 1 086 | 0.00 | –0.01 | 0 | 0 | |
| Nationalistische Partei | 588 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Volkssozialisten | 518 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Haus- und Landwirtepartei (Bund für Wirtschaftsreform) | 461 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Nationale-Kommunistische-Partei Deutschlands | 381 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Deutsche Soziale Monarchisten-Partei | 355 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Deutsche Reform-Partei | 352 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Deutsche Arbeiterpartei | 308 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Unitaristen-Union Deutschlands | 290 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Großdeutsche Mittelstandspartei für Mittelstandsdiktatur | 286 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Gerechtigkeits-Bewegung-Meißner | 280 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Deutscher nationaler Bürger-Block | 192 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Partei der Erwerbslosen für Arbeit und Brot | 140 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Reichspartei Nationaler Deutscher Katholiken | 137 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Deutsche Sozialistische Kampfbewegung | 101 | 0.00 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Deutsche Reichs-Gegen-Zins-Bewegung | 97 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Freiheitsbewegung Schwarz-Weiß-Rot | 92 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Mittelstands-Partei (Unitaristen) | 85 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Kampfbund der Lohn- und Gehaltsabgebauten | 63 | 0.00 | Nytt | 0 | Nytt | |
| Totalt | 35 470 788 | 100.00 | – | 584 | –24 | |
| Gyldige stemmer | 35 470 788 | 99.20 | ||||
| Ugyldige/blanke stemmer | 287 471 | 0.80 | ||||
| Totalt antall stemmer | 35 758 259 | 100.00 | ||||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 44 374 085 | 80.58 | ||||
| Kilde: Gonschior.de | ||||||
Neste riksdagsvalg ble holdt allerede 5. mars 1933, etter at nazistenes hadde overtatt makten og begrenset ytringsfriheten og antall partier. Novembervalget 1932 ble dermed det siste valget som ble avviklet på en forholdsvis demokratisk måte for hele landet fram til Tysklands gjenforening i 199O.
Se også rediger
Bakgrunnen for valget rediger
På grunn av manglende parlamentarisk flertall etter riksdagsvalget 3. juli samme år bestemte rikskansleren Franz von Papen seg for å oppløse riksdagen og skrive ut nyvalg. I julivalget fikk NSDAP 37,2 % av stemmene og ble med det det klart største partiet, i stor grad ved hjelp av manipulasjon og terrorisering av politiske motstandere. Også de sovjetvennlige kommunistene, KPD, gjorde et godt valg og fikk 100 mandater i riksdagen.
På bakgrunn av det sterke valget krevde Hitler politisk innflytelse og ville at rikspresident Paul von Hindenburg, som var motstander av nasjonalsosialistene, skulle utpeke ham til rikskansler. Dette nektet Hindenburg 6. august. Siden det fortsatt ikke var noe klart flertall i riksdagen, ble det utskrevet nok et valg, med håp om at noen endelig skulle få flertall.
I valget 6. november gikk NSDAP tilbake med 4 prosentpoeng. Partiet var likevel størst med 33 % av stemmene. Papen gikk av og ble etterfulgt av Kurt von Schleicher 3. desember. Schleicher greide heller ikke å samle et styringsdyktig flertall i riksdagen.
I januar 1933 møttes Papen, Hitler og Kurt von Schröder for å finne en løsning på den politiske krisen. Etter forhandlinger ble Adolf Hitler 30. januar utnevnt til Tysklands rikskansler, i det som blir kalt Machtergreifung.