Åpne hovedmenyen
Presidentvalget i Liberia 2011
11. oktober og 8. november 2011
Valgdeltakelse 71,64% (1. omgang), 38,6% (2. omgang) av 1,8 millioner stemmeberettigede
     
Kandidat Ellen Johnson-Sirleaf Winston Tubman
Parti Unity CDC
Visekandidat Joseph Boakai George Weah
Stemmer
43,9%
(1. omgang)
90,7%
(2. omgang)
32,7%
(1. omgang)
9,3%
(2. omgang)
President Ellen Johnson Sirleaf

Liberia

Valget i Liberia 2011 ble avholdt 11. oktober 2011, med andre runde i presidentvalget 8. november. Valget i 2011 var det andre valget i Liberia etter at borgerkrigen tok slutt i 2003, og det første organisert av landet selv, da valget i 2005 ble organisert av FN.[1]

Valg på alle plassene i Representantenes hus og halvparten av plassene i Senatet ble gjennomført som pluralitetsvalg etter en grunnlovsendring i forkant av valget. Presidentvalget ble gjennomført som majoritetsvalg, og da ingen av kandidatene oppnådde over 50% av stemmene i første runde 11. oktober, ble det utlyst en ny runde mellom Ellen Johnson-Sirleaf og Winston Tubman 8. november. Valgoppslutningen i første runde var høy, og ingen uregelmessigheter ble rapport av de vel 4650 lokale og internasjonale valgobservatørene. Tubman hevdet likevel at valget var fikset, og oppfordret sine tilhengere til å boikotte andre runde av valget. Denne konflikten satte en demper for andre runde, der valgoppslutningen ble svært lav. 15. november var det likevel klart at Ellen Johnson-Sirleaf var gjenvalgt for en ny periode på seks år.[2]

Innhold

Gjennomføringen av valgetRediger

Rundt 1,8 millioner liberiere registrerte seg for å stemme til valget i registreringsperioden 10. januar–12. februar 2011. Da den liberiske valgorganisasjonen National Elections Commission (NEC) gikk gjennom velgerregisteret i august oppdaget de at mer enn 10 000 personer hadde registrert seg mer enn én gang. Navnene ble sendt til justisdepartementet, som startet en etterforskning av saken.

Voldelige demonstrasjoner 15.-17. augustRediger

I august var det et par episoder der demonstranter gikk til fysisk angrep på politikere, både fra CDC og Unity Party.

Etter primærvalget i CDC 14. august ble det fremsatt påstander om juks. Partiets presidentkandidat, George Weah, ble angrepet i sitt hjem, men kom uskadet fra det. Samme dag måtte CDCs senator Geraldine Doe-Sheriff og et par andre partifeller fra partiet søke tilflukt i en bygning etter at de ble fysisk angrepet av en gruppe demonstranter.

To dager senere ble Ellen Johnson Sirleafs assisterende kampanjeleder Eugene Nagbe angrepet i sitt hjem av personer som satte fyr på bilen hans. Mindre enn 24 timer senere ble assisterende kulturinformasjonsminister, Jacqueline Capehart, angrepet av steinkastende ungdom da hun holdt en tale om folkeavstemningen 23. august. Politiet grep raskt inn og arresterte flere personer, og Capeheart kom fra episoden uskadet. Omtrent samtidig ble Christopher Wrehs bil angrepet, kort tid etter at han hadde erklært sin støtte til Sirleaf.[3]

Folkeavstemning om grunnlovsendringer 23. augustRediger

23. august ble det holdt folkeavstemning om fire forslag til grunnlovsendringer, tre av de med betydning for det kommende valget:

  • Redusere kravet om antall år en person må ha bodd i landet for å stille som presidentkandidat fra 10 år til 5 år.
  • Avholdelse av valg andre tirsdag i november. Dette ville flyttet valget i 2011 til 8. november.
  • Overgang fra to-runde-system til pluralitetsvalg for valget til lovgivende forsamling.

31. august annonserte NEC at alle fire grunnlovsendringene hadde blitt nedstemt. Etter en etterforskning kom imidlertid Høyesterett frem til at NEC hadde gjort en feilberegning ved at de talte blanke og ugyldige stemmer som nei-stemmer. Dermed ble forslaget om overgang fra to-runde-system til pluralitetsvalg for valget til lovgivende forsamling ratifisert.[4]

Valget 11. oktoberRediger

Til å overvåke valget 11. oktober hadde NEC akkreditert 3 851 lokale observatører fra 68 nasjonale organisasjoner, og 799 internasjonale observatører fra 31 land og internasjonale organisasjoner, blant annet Den afrikanske union, Den europeiske union, ECOWAS, OSIWA, NDI og IFES.

Valget forløp fredelig uten noen rapporterte tilfeller av bråk, og valgoppslutningen var høy i alle landets regioner til tross for kraftig regnvær. Høyest oppslutning var det i regionen Nimba med 75,9%, mens den laveste oppslutningen på 63,3% var i Grand Gedeh-regionen.[5]

Winston Tubman og partifeller i CDC anklaget NEC for å ha jukset med resultatene, men både de lokale og de internasjonale observatørene lovpriste gjennomføringen av valget. FNs generalsekretær Ban Ki-moon kalte det «en viktig milepæl» på veien mot å «befeste fred og demokrati i landet».

Andre runde i presidentvalget 8. novemberRediger

8. november ble andre runde i presidentvalget avholdt, der velgerne måtte velge mellom sittende president Ellen Johnson Sirleaf og CDCs Winston Tubman. Tubman truet imidlertid med å trekke seg fra valget etter nederlaget i første runde, og uttalte at han nektet å «gi legitimitet til en korrupt politisk prosess» og at han ikke ville anerkjenne valgets utfall. Da han i en tale oppfordret støttespillerne sine til å boikotte valget, prøvde AU, ECOWAS og USA å legge press på Tubman til å følge de demokratiske spillereglene, og droppe boikotten.[6][7]

Tidlig på dagen 8. november ble det meldt om lav valgoppslutning, og det fryktes at Tubmans boikott kan bidra til å undergrave styremaktenes legitimitet i fremtiden.[8][9]

PresidentvalgkampenRediger

Totalt stilte 16 kandidater til presidentvalget. Favoritter var sittende president Ellen Johnson Sirleaf, tidligere FN-diplomat Winston Tubman og juristen Charles Brumskine, som satt en periode som President Pro Temp i Senatet under Charles Taylor før han måtte forlate landet etter en krangel med Taylor.

I valgkampen fokuserte Sirleaf på fremskrittene som har funnet sted i landet i hennes første presidentperiode. I åpningstalen hennes gjorde hun hyppig bruk av frasen «Dumyarea» fra den svært populære liberiske sangen Dumyarea av Junior Freeman & African Soldier. Dumyarea eller Da ma area er liberisk engelsk for «det er mitt felt». «Veier, sykehuser og skoler – det er mitt felt. Elektrisitet og vann – det er mitt felt. Jeg er ikke ferdig enda, gratis grunnskoleutdanning for våre barn – det er mitt felt.»

Brumskines kampanje bygget på det han kalte de fire søyler: forsoning, reform, bedring og gjenoppbygging. Han uttalte at hvis han ble valgt ville han føre en desentraliseringspolitikk, og bygge ned makten til det han kalte «det imperiske presidentskapet». Han foreslo dessuten å opprette et nasjonalt fredskorps av studenter som kunne reise rundt i landets regioner for å promotere utvikling og forsoning, og en «mobil helseklinikk» av leger som ville reise fra landsby til landsby. Brumskine kritiserte Sirleaf for hennes støtte til Charles Taylor på 1980-tallet.

Tubman trakk frem forsoning mellom de ameriko-liberiske minoritetene og den innfødte majoritetsbefolkningen som den viktigste saken for landets fremtid, og advarte om at en ny borgerkrig kan bryte ut hvis en slik forsoning ikke finner sted. Ellers har Tubman gitt uttrykk for at han vil følge en politisk linje som minner om Sirleafs linje, men har argumentert med at hans diplomatbakgrunn gjør han bedre egnet til å lede landet. Også Tubman kritiserte benyttet sjansen til å kritisere Sirleaf for hennes støtte til Taylor på 80-tallet.

ResultaterRediger

PresidentvalgetRediger

Sammendrag av resultatene for det liberiske presidentvalget 2011[2][5]
Kandidat Parti 1ste runde 2dre runde
Stemmer % Stemmer %
Ellen Johnson Sirleaf Unity Party 530 020 43,9 607 618 90,7
Winston Tubman Congress for Democratic Change 394 370 32,7 62 207 9,3
Prince Yormie Johnson National Union for Democratic Progress 139 786 11,6  
Charles Brumskine Liberty Party 65 800 5,5
Kennedy Sandy Liberia Transformation Party 13 612 1,1
Gladys Beyan Grassroot Democratic Party of Liberia 12 740 1,1
Togba-Nah Tipoteh Freedom Alliance Party of Liberia 7 659 0,6
Dew Mayson National Democratic Coalition 5 819 0,5
Manjerngie Ndebe Liberia Reconstruction Party 5 746 0,5
Simeon Freeman Movement for Progressive Change 5 559 0,5
Marcus Roland Jones Victory for Change Party 5 305 0,4
James Guseh Citizens Unification Party 5 025 0,4
Hananiah Zoe Liberia Empowerment Party 4 463 0,4
Chea Cheapoo Progressive People's Party 4 085 0,3
James Chelley Original Congress Party of Liberia 4 008 0,3
Jonathan A. Mason Union of Liberian Democrats 2 645 0,2
Ugyldige eller blanke stemmer 82 074 6,4 24 587 3,5
Totalt 1 288 716 100 694 412 100

Lovgivende forsamlingerRediger

HusetRediger

Sammendrag av resultatene for valget til Representantenes hus[5]
Parti
Antall stemmer
%
Plasser
Endring % av plassene
Unity Party 226 291 17,76 24 +2 32,9
Congress for Democratic Change 163 592 12,84 11 0 15,1
Liberty Party 117 285 9,20 7 +3 9,6
National Union for Democratic Progress 50 010 3,92 6 +6 8,2
National Democratic Coalition 73 144 5,74 5 +1 6,8
National Patriotic Party 42 420 3,33 3 -1 4,1
Alliance for Peace and Democracy 26 537 2,08 3 +2 4,1
Movement for Progressive Change 30 205 2,37 2 +2 2,7
Liberia Transformation Party 57 734 4,53 1 +1 1,4
Liberia Destiny Party 13 310 1,04 1 0 1,4
National Reformation Party 9 813 0,77 1 0 1,4
Original Congress Party of Liberia 17 613 1,38 0 0 0
National Democratic Party of Liberia 16 882 1,32 0 -1 0
Union of Liberian Democrats 15 199 1,19 0 -1 0
Victory for Change Party 10 744 0,84 0 0 0
Progressive Democratic Party 9 718 0,76 0 -1 0
Liberia Empowerment Party 9 174 0,72 0 0 0
Citizens Unification Party 8 946 0,70 0 0 0
Grassroot Democratic Party of Liberia 8 776 0,69 0 0 0
Liberia Reconstruction Party 8 641 0,68 0 -1 0
All Liberian Coalition Party 8 278 0,65 0 -3 0
Freedom Alliance Party of Liberia 7 077 0,56 0 0 0
Liberian National Union 5 347 0,42 0 0 0
Progressive People's Party 1 015 0,08 0 0 0
Republican Party of Liberia 991 0,08 0 0 0
National Social Democratic Party of Liberia 850 0,07 0 0 0
Partiløse 250 412 19,65 9 -1 12,3
Ugyldige eller blanke stemmer 84 182 6,61 -  
Total 1 274 186 100 73

SenatetRediger

Sammendrag av resultatene for valget til senatet[5]
Parti
Antall stemmer
% stemmer
Mandater
valgt inn
Mandater
etter valget
Endring % mandater
Unity Party 164 851 12,85 4 10 -1 33,33
National Patriotic Party 70 260 5,48 4 6 +3 20,00
Congress for Democratic Change 259 161 20,20 2 3 +1 10,00
National Union for Democratic Progress 51 494 4,01 1 2 +1 6,66
Alliance for Peace and Democracy 29 777 2,32 1 2 -1 6,66
Liberty Party 134 357 10,47 0 1 -1 3,33
National Democratic Coalition 41 717 3,25 1 1 +1 3,33
Liberia Destiny Party 19 993 1,56 1 1 0 3,33
National Democratic Party of Liberia 2 440 0,19 0 1 0 3,33
Union of Liberian Democrats 9 834 0,77 0 0 -3 0
All Liberia Coalition Party 9 745 0,76 0 0 -1 0
Liberia Transformation Party 48 180 3,76 0 0 0 0
Movement for Progressive Change 18 098 1,41 0 0 0 0
Victory for Change Party 6 956 0,54 0 0 0 0
Grassroot Democratic Party of Liberia 4 515 0,35 0 0 0 0
Liberian National Union 3 756 0,29 0 0 0 0
Freedom Alliance Party of Liberia 2 697 0,21 0 0 0 0
National Reformation Party 714 0,06 0 0 0 0
Original Congress Party of Liberia 403 0,03 0 0 0 0
Partiløse 317 265 24,73 1 3 0 10,00
Ugyldige eller blanke stemmer 86 874 6,77 - -  
Totalt 1 283 087 100 15 30

ReferanserRediger

  1. ^ «Liberia's Sirleaf seeks re-election amid Tubman boycott». BBC. 8. november 2011. 
  2. ^ a b National Elections Commission (15. november 2011). National Tally Center Tally Report for the Run-off Election of the President and Vice-President on 08 November 2011 Arkivert 12. november 2011 hos Wayback Machine. (PDF Arkivert 11. februar 2012 hos Wayback Machine.).
  3. ^ Edwin G. Genoway, Jr (18. august 2011). «Campaign Gets Deadly». 
  4. ^ «Supreme Court Ratifies Simple Majority Votes». Liberian Observer. 21. september 2011. [død lenke]
  5. ^ a b c d National Elections Commission (25. oktober 2011). National Tally Center Tally Report for the Presidential and Legislative Elections on 11 October 2011 Arkivert 12. november 2011 hos Wayback Machine. (PDF Arkivert 11. februar 2012 hos Wayback Machine.).
  6. ^ «Liberia: Clashes in Monrovia a Day Before Run-Off» (engelsk). AllAfrica.com. 7. november 2011. 
  7. ^ «Challenger to boycott Liberia run-off vote». Al Jazeera. 5. november 2011. 
  8. ^ «Liberians vote in presidential runoff» (engelsk). Al Jazeera. 8. november 2011. 
  9. ^ NTB (8. november 2011). «Liberia: Boikott truer valget».