Ellen Johnson Sirleaf
Ellen Johnson Sirleaf (født 29. oktober 1938 i Monrovia i Liberia) er en liberisk politiker. Hun var Liberias president fra 2006 til 2018. Hun har også vært leder av Unity Party (Enhetspartiet). Etter valgseieren i presidentvalget 23. november 2005 ble hun Afrikas første, demokratisk valgte, kvinnelige statsleder. Sirleaf ble gjenvalgt i valget i 2011, kort tid etter hun mottok Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge opp igjen landet etter den andre liberiske borgerkrigen. Ellen Johnson Sirleaf er utdannet økonom og statsviter ved Harvard-universitetet, og har tidligere blant annet tjent som finansminister, og arbeidet for Verdensbanken.
Ellen Johnson Sirleaf | |||
---|---|---|---|
Født | 29. okt. 1938[1][2][3][4] (85 år) Monrovia | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, gründer, skribent | ||
Utdannet ved | 7 oppføringer
University of Colorado Boulder (1970–)
Harvard University (1969–1971) (akademisk grad: Master of Public Administration) Harvard Kennedy School College of West Africa (1948–1955) Madison Business College (studieretning: Accounting, akademisk grad: associate degree) University of Wisconsin University of Colorado | ||
Parti | Unity Party True Whig Party (–1980) | ||
Nasjonalitet | Liberia | ||
Medlem av | Alpha Kappa Alpha The Links, Incorporated | ||
Utmerkelser | 25 oppføringer
Nobels fredspris (2011) (sammen med: Leymah Gbowee, Tawakkul Karman, tema for: Nobels fredspris 2011)[5][6]
Presidentens frihetsmedalje (2007) (deles ut av: George W. Bush)[7] Æresdoktor ved Harvard University (2011)[8] Indira Gandhi-prisen (2012)[9] Four Freedoms Award – Freedom of Speech (1988) International Rescue Committees Freedom Award (2006) Weltwirtschaftlicher Preis (2014)[10][11] 100 Women (2017) Den afrikanske frigjøringsordenen Ordenen av Liberias pionerer Den afrikanske stjerneordenen Malteserordenen Mono-ordenen (1996)[12] Storkors av Æreslegionen (2012) (deles ut av: François Hollande) Mo Ibrahim-prisen (2018) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2009)[13] Storkors av Benins nasjonalorden (2009)[14] Welwitschia mirabilis-ordenen (2018)[15] Æresdoktor (2006) (deles ut av: Marquette University) Æresdoktor (2009) (deles ut av: University of Tampa) Honorary doctor of the Yale University (2010)[16] Æresdoktor ved Rutgers University (2010) Æresdoktor (2008) (deles ut av: Indiana University) Æresdoktor ved Brown University (2008)[17] Honorary degree from Spelman College (2007)[18] | ||
Liberias president | |||
16. januar 2006–22. januar 2018 | |||
Visepresident | Joseph Boakai | ||
Forgjenger | Gyude Bryant | ||
Etterfølger | George Weah | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 2011 |
Oppvekst og familie
redigerSirleaf ble født i Monrovia,[19] og studerte fra 1948 til 1955 økonomi og regnskap ved College of West Africa i Monrovia. Hun giftet seg med James Sirleaf i en alder av 17 år,[20] og reiste med ham til Amerikas forente stater i 1961 for å fortsette sine studier og ta regnskapsførergrad ved Madison Business College i Madison i Wisconsin, og en grad i økonomi fra University of Colorado, Boulder.[21] Sirleaf studerte fra 1969 til 1971 økonomi og offentlig politikk ved Harvards John F. Kennedy School of Government, der hun oppnådde en Master of Public Administration. Hun returnerte deretter til sitt hjemland Liberia for å arbeide for William Tolberts regjering.
Sirleafs bestefar var en tysk handelsmann som bodde i den liberiske provinsen Sinoe, giftet seg med en lokal kvinne, men som på grunn av sin tyske bakgrunn måtte forlate landet under første verdenskrig i 1917. Sirleaf har dermed ikke afroamerikansk bakgrunn, som mange andre i landets elite, men det hender at kritikere tillegger henne det.[22][23][24] Dog Sirleaf identifiserer seg ikke slik.[25] Hennes etniske bakgrunn er halvt Gola fra farssiden og kvart tysk (bestefar) og kvart Kru (bestemor) fra morssiden.[26][20]
Sirleafs far, Jahmale Carney Johnson, ble født i et fattigdom område på landsbygda.[19] Han var sønn av en Gola-høvding av lavere grad ved navn Jahmale og en av hans koner, Jenneh, i Julijuah i Bomi.[27] Faren ble sendt til Monrovia der etternavnet ble endret til Johnson fordi han var lojal mot president Hilary R. W. Johnson, Liberias første president født i Liberia.[27] Han vokste opp i Monrovia, der han ble oppfostret av en liberisk familie av nordamerikansk opphav med etternavnet McGritty.[27] Sirleafs far ble senere den første liberier fra en innfødt etnisk gruppe i nasjonalforsamlingen.[20][19]
Sirleafs mor ble også født inn i kummerlige kår i Greenville i Sinoe.[27] Bestemoren Juah Sarwee sendte Sirleafs mor til Monrovia da Sirleafs tyske bestefar måtte flykte fra landet etter at Liberia erklærte krig mot Tyskland under den første verdenskrig.[19] Et medlem av en prominent liberisk familie av nordamerikansk opphav, Cecilia Dunbar, adopterte og oppfostret Sirleafs mor.[27]
Karriere
redigerRegjeringsarbeid
redigerSirleaf tjenestegjorde som assisterende finansminister fra 1972 til 1973 i regjeringen til Tolbert. Hun sluttet på grunn av uenighet relatert til forbruket. Senere ble hun finansminister fra 1979 til april 1980. Master Sergeant Samuel Doe, et medlem av den innfødte etniske gruppen Krahn, tok makten den 12. april 1980 ved et militærkupp der Tolbert ble myrdet og alle bortsett fra fire medlemmer av regjeringen ble henrettet ved skyting. People's Redemption Council tok kontroll over landet og ledet en utrenskning av den tidligere regjering. Sirleaf aksepterte opprinnelig en post i den nye regjeringen som president for Liberian Bank for Development and Investment, men flyktet fra landet i november 1980 etter å offentlig ha kritisert Doe og People's Redemption Council for deres måte å styre landet på.
Arbeid i FN
redigerSirleaf flyttet først til Washington, D.C. for å arbeide for Verdensbanken før hun i 1981 flyttet til Nairobi for å bli visepresident for det afrikanske regionale kontoret til Citibank. Hun sluttet i Citibank i 1985 etter å ha deltatt i valget i Liberia i 1985 og begynte i Equator Bank, en avdeling av HSBC. I 1992 ble Sirleaf utnevnt til assisterende administrator. Deretter ble hun direktør for FNs utviklingsprograms regionale byrå for Afrika, der hun sa opp i 1997 for å stille som presidentkandidat i Liberia mot Charles Taylor. Hun oppnådde imidlertid bare i underkant av ti prosent av stemmene. Senere har Sirleaf innrømmet at hun til tider støttet Taylor og hans opprør mot Doe.[28]
I løpet av sin periode i FN var hun en av syv internasjonalt fremstående personer utpekt i 1999 av Organisasjonen for afrikansk enhet for å etterforske folkemordet i Rwanda, en av fem kommisjonsmedlemmer av den Interkongolesiske dialogen og en av to internasjonale eksperter utvalgt av UNIFEM til å etterforske og rapportere effekten konflikter har på kvinner og kvinners rolle i fredsbygging. Hun var den første lederen av Open Society Initiative for West Africa (OSIWA) og var gjesteprofessor for styresett ved Ghana Institute of Management and Public Administration (GIMPA).
Presidentembete
redigerEllen Johnson Sirleaf ble valgt til president i 2005 og tiltrådte 16. januar 2006. Hun ble gjenvalgt i presidentvalget i 2011. Etter at hun tiltrådte har Liberia vært preget av fred og positiv økonomisk utvikling. Blant hennes viktigste saker som president har vært å bekjempe korrupsjon, utdanning for jenter, revisjon av Liberias statsgjeld og demokratiutvikling. Hun har blant annet erklært korrupsjon som statsfiende og har som første land i Vest-Afrika innført en lov om informasjonsfrihet. For å fremme likestilling og bekjempe overgrep og vold mot kvinner, har hun gjennomført kampanjer for å få kvinner inn i politiet.
Nobels fredspris og andre utmerkelser
redigerHun ble, sammen med Leymah Gbowee og Tawakkul Karman, tildelt Nobels fredspris i 2011. Begrunnelsen for tildelingen var «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».[29] Nobelkomiteen mente hun i sin presidentperiode bidro til å fremme økonomisk og sosial utvikling i landet, styrke kvinners stilling og sikre den skjøre freden i landet.[30]
I 2018 ble hun tildelt den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner i gull for sin innsats for kvinnelig lederskap i Afrika.[31]
Professor Stephen Ellis ved universitetet i Leiden[32] er en av verdens fremste eksperter på Liberia, men ble ikke kontaktet av Nobelinstituttets utredere: «Jeg har inntrykk av at Nobelkomiteen på forhånd hadde bestemt seg for en kvinne fra den tredje verden. Sirleaf har ikke gjort noe for freden i landet. Fredsbevarende styrker sørget for det. Alt tyder på at undersøkelsene har vært mangelfulle. Sirleaf er en del av den gamle politiske eliten, og hun har en ekstremt korrupt regjering.» Mats Utas[33] ble heller ikke rådspurt av Nobelinsituttet, og uttalte: «Hun var banksjef tidlig på 80-tallet, og da var Liberia kjent for hvitvasking av penger. Hun spilte en viktig rolle i å skaffe leiesoldater fra Sierra Leone, og lot dem kontrollere store gummiplantasjer etter at hun ble president.»[34]
Kontroverser
redigerI 2011 kom det gjennom en dokumentarfilm av den danske filmskaperen Mads Brügger[35] frem at Sirleaf hadde skrevet under på et falskt konsulpass mot en sum tilsvarende 800.000 norske kroner. I et intervju med NRK betviler filmskaperen hennes rolle som korrupsjonsforkjemper, ettersom hun har utnevnt sin egen sønn som leder for Liberias oljekommisjon.[36]
I mars 2012 uttalte hun til the Guardian at homoseksuelle handlinger bør straffes med fengsel.[37]
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ellen Johnson Sirleaf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ellen-Johnson-Sirleaf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1938[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025484, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ georgewbush-whitehouse.archives.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.harvard.edu, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ news.biharprabha.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ awpc.cattcenter.iastate.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
- ^ emansion.gov.lr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.namibian.com.na[Hentet fra Wikidata]
- ^ Citations for Recipients of Honorary Degrees at Yale University 2010[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.brown.edu, besøkt 14. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Ellen!». Harvard University, Kennedy School of Government. våren 2006. Arkivert fra originalen 9. april 2013. Besøkt 21. oktober 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. april 2013. Besøkt 21. oktober 2011.
- ^ a b c «Ellen Johnson-Sirleaf». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 14. desember 2010.
- ^ Bergner, Daniel (22. oktober 2010). «An Uncompromising Woman». New York Times Magazine.
- ^ Kofa, Tleh (28. september 2005). «Ellen Johnson-Sirleaf finally confesses to funding Liberian civil war». The Liberian Dialogue. Arkivert fra originalen 9. juni 2009. Besøkt 14. mars 2010. «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. juni 2009. Besøkt 21. oktober 2011.
- ^ «Ellen Johnson-Sirleaf: Liberia's 'Iron Lady'». [CBC News. 28. mars 2006. Arkivert fra originalen 30. august 2006. Besøkt 3. september 2010.
- ^ Koblanck, Anna (4. november 2005). «Liberian Becomes Africa's First Elected Female Prez». Women's eNews. Arkivert fra originalen 12. november 2005. Besøkt 13. april 2006. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. november 2005. Besøkt 21. oktober 2011.
- ^ Bobby-Evans, Alistair. «Biography: Ellen Johnson-Sirleaf, Liberia's 'Iron Lady'». About.com. Arkivert fra originalen 16. oktober 2016. Besøkt 14. desember 2010.
- ^ Kramer, Reed (11. desember 2005). «Liberia: Showered With Enthusiasm, Liberia's President-Elect Receives High-Level Reception in Washington». AllAfrica.com. Besøkt 15. desember 2005.
- ^ a b c d e «Ellen Johnson Sirleaf's tribal roots and Americo Liberian background». Liberia Past and Present. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 14. desember 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 21. oktober 2011.
- ^ Kofa, Tleh (28. september 2005). «Ellen Johnson-Sirleaf finally confesses to funding Liberian civil war». The Liberian Dialogue. Arkivert fra originalen 9. juni 2009. Besøkt 14. mars 2010. «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. juni 2009. Besøkt 21. oktober 2011.
- ^ «Fredsprisen til Liberias «jernkvinne»». VG Nett. 7. oktober 2011.
- ^ «Les Nobelkomiteens begrunnelse her». VG Nett. 7. oktober 2011.
- ^ Haden, Alexis (28. april 2018). «2018 National Orders: What are they and who received them this year?». The South African (på engelsk). Besøkt 1. mai 2018.
- ^ «Stephen Ellis»
- ^ «Mats Utas»
- ^ Om vinnerne i Nobelåret, Bergens Tidende 18. desember 2011
- ^ «Mads Brügger», IMDb
- ^ «Fikk falsk diplomattittel signert av nobelprisvinner», NRK 2. mars 2012
- ^ «Fredsprisvinner mener homofili bør straffes», VG 19. mars 2012
Eksterne lenker
rediger- (en) Ellen Johnson-Sirleaf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ellen Johnson-Sirleaf – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ellen Johnson-Sirleaf på Internet Movie Database
- (en) Ellen Johnson-Sirleaf på X (tidligere Twitter)
- (en) Nobels fredspris 2011 hos Nobelprize.org
- (en) Ellen Johnson Sirleaf hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2011
- (en) «Liberia's Weah forward», The Guardian 18. oktober 2005