Åpne hovedmenyen

Valentin Bakfark

ungarsk renessansekomponist og -luttenist
Valentin Bakfark
Valentin Greff Bakfark.jpg
Født1507[1][2][3][4]
Brașov[5]
Død15. august 1576[6][7]
Padova[8]
Beskjeftigelse Komponist, lutenist
Nasjonalitet Ungarn
Musikalsk karriere
Instrumentlutt

Valentin Bakfark (Valentinus Greff Bakfark, Bálint Bakfark [ˈbaːlint ˈbɒkfɒrk]; født 1507[9] i Brassó, den gang i Ungarn, nå Romania; død 15. august 1576 i Padova) var en transilvansk renessansekomponist og luttenist av siebenburg-saksisk opprinnelse.

Bakfark var hoffluttenist i Ungarn, Polen og Wien, og foretok en mengde konsertreiser gjennom Europa. Han ble regnet som en stor virtuos på sitt instrument.

Liv og virkeRediger

Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen Johann Zápolya.

Seinere bodde han i Italia og deretter ved det franske hoff. Fra 1549 til 1566 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av Litauen, Sigismund II August i Vilnius. Av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i Wien, men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i Transilvania. Etter et kort opphold reiste han til Padova, der han døde i en pestepidemi 15. august 1576.

Alle Bakfarks manuskripter ble brent. Han kan ha gjort det selv av overbevisning om at ingen andre kunne spille verkene med samme virtuositet som han selv, men mer trolig er at alle eiendelene ble brent etter hans død, slik skikken var for pestofre.

Bakfark skrev sannsynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var svært vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt noen bevarte bearbeidelser av madrigaler, chansons, motetter og danser. Bevart er også noen av hans egne komposisjoner: ti fantasier og en passamezzo. Alt er blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert polyfoni.

Den siebenburgske forfatteren og presten Egon Hajek skrev en roman om Bakfark.[10]

KilderRediger

LitteraturRediger

  • Emil Vogl: «Johann Anton Losy: Lutenist of Prague», dartmouth.edu. Kort omtale i en artikkel om luttenisten Johann Anton Losy von Losinthal (pdf-fil)
  • Otto Gombosi: Der Lautenist Valentin Bakfark. Leben und Werke (1507-1576). Budapest 1935, Reprint Kassel, New York, Bärenreiter 1967
  • Egon Hajek: Artikel Valentin Greff-Bakfark i Die Musik, Ihre Gestalter und Verkünder in Siebenbürger einst und jetzt, Kronstadt 1927
  • István Homolya: Valentin Bakfark - Ein Lautenist aus Siebenbürgen, Budapest 1982
  • Artikkelen «Bálint Bakfark» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2

Referanser og noterRediger

  1. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Valentin Bakfark, 1595989
  2. ^ National Library of Australia, 9. okt. 2017, Bálint Bakfark, 1094243
  3. ^ muziekweb.nl, 9. okt. 2017, Valentin Bakfark, M00000240261
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, 9. okt. 2017, Bálint Bakfark, 122592
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. des. 2014
  6. ^ International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Bálint Bakfark, Category:Bakfark,_Bálint
  7. ^ 9. okt. 2017, Bakfark Bálint, http://mek.oszk.hu/00300/00355/html/ABC00523/00627.htm
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 1. jan. 2015
  9. ^ eller rundt 1527
  10. ^ Egon Hajek: König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen., J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)

Eksterne lenkerRediger