Valentin Bakfark
Valentin Bakfark (1507–1576) var en transilvansk renessansekomponist og luttenist av siebenburg-saksisk opprinnelse.
| Valentin Bakfark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1507[1][2][3][4] Brașov[5][6] | ||
| Død | 15. aug. 1576[7][8] Padova[9][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, lutenist | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Lutt | ||
Bakfark var hoffluttenist i Ungarn, Polen og Wien, og foretok en mengde konsertreiser gjennom Europa. Han ble regnet som en stor virtuos på sitt instrument.
Liv og virke
redigerBakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen Johann Zápolya.
Seinere bodde han i Italia og deretter ved det franske hoff. Fra 1549 til 1566 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av Litauen, Sigismund II August i Vilnius. Av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i Wien, men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i Transilvania. Etter et kort opphold reiste han til Padova, der han døde i en pestepidemi 15. august 1576.
Alle Bakfarks manuskripter ble brent. Han kan ha gjort det selv av overbevisning om at ingen andre kunne spille verkene med samme virtuositet som han selv, men mer trolig er at alle eiendelene ble brent etter hans død, slik skikken var for pestofre.
Bakfark skrev sannsynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var svært vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt noen bevarte bearbeidelser av madrigaler, chansons, motetter og danser. Bevart er også noen av hans egne komposisjoner: ti fantasier og en passamezzo. Alt er blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert polyfoni.
Den siebenburgske forfatteren og presten Egon Hajek skrev en roman om Bakfark.[10]
Referanser og noter
rediger- ^ Trove, oppført som Bálint Bakfark, Trove person-ID 1094243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810656073105606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere Encyclopedia, oppført som Bálint Bakfark (o Greff), De Agostini ID Bakfark+(o+Greff),+Bálint[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Bálint Bakfark, NUKAT autoritetspost n97039730[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.583.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, oppført som Bálint Bakfark, IMSLP-identifikator Category:Bakfark,_Bálint, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Magyar életrajzi lexikon, oppført som Bakfark Bálint, Magyar életrajzi lexikon ID ABC00523/00627, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Egon Hajek: König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen., J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)
Kilder
rediger- (de) Adam Adrio: «Bakfark, Valentin, genannt Greff.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 546 f. (digitalisering).
Litteratur
rediger- Emil Vogl: «Johann Anton Losy: Lutenist of Prague» Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., dartmouth.edu. Kort omtale i en artikkel om luttenisten Johann Anton Losy von Losinthal (pdf-fil)
- Otto Gombosi: Der Lautenist Valentin Bakfark. Leben und Werke (1507-1576). Budapest 1935, Reprint Kassel, New York, Bärenreiter 1967
- Egon Hajek: Artikel Valentin Greff-Bakfark i Die Musik, Ihre Gestalter und Verkünder in Siebenbürger einst und jetzt, Kronstadt 1927
- István Homolya: Valentin Bakfark - Ein Lautenist aus Siebenbürgen, Budapest 1982
- Artikkelen «Bálint Bakfark» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Valentin Bakfark i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Bálint Bakfark: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.