Valemonfeltet

norsk gassfelt

Valemonfeltet er et kondensat- og rikgassfelt i Nordsjøen der Equinor er operatør. Feltet ble påvist i 1985. Produksjonen startet 3. januar 2015.[1]

Vanndybden i området er ca 135 meter, og 133,5 meter der plattformen står.

Valemon ble bygd ut med en prosessinnretning med stålunderstell. Innretningen inkluderte et prosessområde, et brønnhodeområde, et støttesystemområde samt et boligkvarter med helikopterdekk.

Valemon ville etter at borefasen var gjennomført normalt vært en ubemannet innretning med overvåking og styring fra Kvitebjørnfeltet. Innretningen har anlegg for mottak, delvis prosessering og eksport av ustabilisert kondensat og rikgass. Det ustabiliserte kondensatet går til Kvitebjørn for videre prosessering og transport til Mongstad. Rikgassen blir rutet til Heimdalfeltet for prosessering til salgsgasskvalitet for markedet.

Plattformen har et eget boligkvarter med 40 lugarer.

Produsert kondensat blir transportert til Kvitebjørn via en egen rørledning. Rikgassen er tilknyttet Huldrarørledningen (”Huldrapipe”).

Eiere rediger

Rettighetshavere og eierandeler i Valemon er Equinor (operatør): 53,775 %, Petoro 30 %, Enterprise Oil Norge 3,225 % og Centrica 13 %.

Utbyggingsløsning rediger

Kraft rediger

En sjøkabel forsyner Valemon med elektrisk kraft fra Kvitebjørn.

Normalproduksjonen på Valemon vil kreve opp mot 3,5 MW kraft. Kraftkabelen fra Kvitebjørn vil bli dimensjonert for en kapasitet på 5 MW. Dette for å kunne dekke en eventuell økning i kraftbehov ved framtidige tilknytninger til Valemon.

Etter at Valemon har vært i produksjon i om lag fem år vil det være nødvendig med installasjon av en eksportkompressor (på grunn av lavt reservoartrykk). Denne enheten vil kreve ca 11 MW i tillegg til kraften som allerede importeres fra Kvitebjørn. Dette kraftbehovet greier ikke Kvitebjørn å dekke. Det planlegges derfor å installere en gass- og dieseldrevet turbin på Valemon for drift av eksportkompressoren.

Rørledninger rediger

Eksportsystemet fra Valemon består av to rør ut fra innretningen. Et 8” rør (11 km) for eksport av delvis stabilisert kondensat til Kvitebjørn, og et 22” rør (28,5 km) for eksport av rikgass til Heimdal via rørledningen Huldra-Heimdal. Kraftkabel og kontrollkabel er kombinert i samme ledning.

Valemon-innretningen er tilrettelagt for at gass også kan eksporteres til andre installasjoner; blant annet er det installert ekstra 16” stigerør. Dette har kapasitet til å håndtere hele gassvolumet. Innretningen er videre tilrettelagt for innfasing av prospekt og funn i området. Det er fire J-rør for fremtidige undervannstilknytninger.

Prosesseringskapasiteten for rikgass er 16 MSm³/d. Det er videre tilrettelagt for å kunne legge et nytt eksportrør.

Boligkvarteret rediger

Boligkvarteret har 40 lugarer, hvorav ti er med vendbare senger. Installasjonen er designet for normal ubemannet drift og lavbemannet drift i perioder.

Under installasjon, ferdigstillelse, oppstart av produksjon og i perioder med samtidig boring og produksjon var Valemon permanent bemannet med 12 personer om bord. Samtidig produksjon og boring foregikk i en periode på to år. Boligkvarteret kan også innkvartere personell i forbindelse med brønnoverhaling og brønnintervensjon, i forbindelse med planlagte vedlikeholdskampanjer, revisjonsstanser og ved mindre modifikasjoner.

Boring og brønnteknologi rediger

Valemon som er et høyt trykk og høy temperaturfelt (HTHT).

Valemonområdet er delt inn i fem hovedområder; Valemon Sentral, Valemon Nordøst, Valemon Nord (Gamma Nord), Valemon vest og Rav.

Prosessanlegget rediger

Valemon har et prosessanlegg for delvis prosessering av kondensat og gass, samt injeksjon av produsert vann. Brønnstrømmen (som består av kondensat, gass og vann) separeres gjennom en separator. Gassen fra separatoren kjøles og kondensert væske skilles ut i en væskeutskiller. Deretter eksporteres gassen gjennom en ny rørledning til Heimdal for videre behandling. Kondensatet fra separatoren og væskeutskilleren blandes og eksporteres gjennom en ny rørledning til Kvitebjørn for videre behandling. Det produserte vannet injiseres gjennom en deponeringsbrønn til Utsiraformasjonen.

Valemon ble planlagt slik at det skal være muligheter for framtidig tilknytning av andre felt. Dette gjelder spesielt Rav og Valemon Nord som er vurdert utbygget med undervannsanlegg knyttet opp til Valemon-innretningen. Det er bygget inn inntrekkingsrør og satt av plass for installasjon av framtidig utstyr for tilknytning av havbunnssatellitter.

Trykket i innløpsseparator reduseres over tid. Det vil derfor bli behov for å installere en framtidig kompressor for å opprettholde nødvendig eksporttrykk. Det er satt av plass for et framtidig kompressoranlegg. Det ble antatt at en kompressor ville bli nødvendig fra og med 2019. Det ble også planlagt for å forhåndsinstallere et 16” stigerør for framtidig ny eksport av rikgass og et 12” J-rør for import av strøm.

Konstruksjoner rediger

Feltinstallasjonen og rørledninger ble dimensjonert for en levetid på 25 år. Equinor forventet at havbunnsinnsynkingen på grunn av reservoarinnsynking ville være 17 cm på de første 15 årene, og avtagende over tid. Havbunnen på Valemon er i hovedsak flat, med en helning på ca 0,6 grader. Undersøkelsene viser stort sett fast sand de øvre 9,5m, etterfulgt vekselvis av faste leir- og sandlag.

Innretningen er dimensjonert for en hundreårs vindhastighet på 36 m/s, hundreårs signifikant bølgehøyde på 14,5 m og en overflatestrømhastighet på 1,25 m/s. Understellet er et stålunderstell dannet som et fagverk (en såkalt jacket), består av fire bein og er pælefundamentert. Avstanden fra undersiden av dekket og midlere vannstand er 24,5 m. Jacketen ble løftet inn av et tungløftefartøy. Det er dimensjonert for å bære et dekksanlegg på 15 000 tonn. Vektreserven for mulig framtidig utstyr er 2.000 tonn.

Jacketen ble plassert på feltet i 2012. Den har et lite dekk påmontert ved installeringen med et beskyttet område hvor folk kan oppholde seg. Det er på 200 tonn.

Referanser rediger

  1. ^ «Faktaside Valemon». Oljedirektoratet. Besøkt 10. januar 2023.