Vakuumkanne
Vakuumkanne er en innretning for å brygge kaffe i som hadde sin gylne periode tidlig på 1900-tallet. Den består av to separate beholdere, som gjerne er laget av glass, men noen ganger også metall eller plast. Man er usikker på hvordan den ble oppfunnet. En påstand går på at det var Robert Napier, mannen som fant opp dampmaskinen, en annen på at det var en fransk kvinne.
Denne måten å brygge kaffe på var nesten forsvunnet på 1970-tallet, antagelig på grunn av den økende populariteten til automatiske kaffetraktere og pulverkaffe gjennom 1960- og 70-tallet, to måter som oppfattes som enklere, blant annet på grunn av mengden manuell operering som må til.
Metoden rediger
Den ene beholderen monteres ovenpå den andre med et rør ned i den. Den nederste beholderen fylles med vann, mens kaffepulver doseres i den øverste. Vannet i den nederste beholderen varmes så opp og vanndamp dannes. Siden atomene i vannmolekylene er lenger i fra hverandre når vannet er i dampform tar dampen for stor plass for den lukkede beholderen og vannet skyves til det eneste stedet hvor det kan gå, gjennom røret til den øverste beholderen hvor den blandes med kaffepulveret.
Etter et minutt eller to kan man kutte varmen og temperaturen synker i det nederste kammeret, noe som fører til at vanndampen går tilbake til sin opprinnelige form og dermed tar mindre plass. Det skapes så et undertrykk i det nederste kammeret, et vakuum, som må erstattes med en masse. Kaffen som er ferdig brygget i øverste kammer trekkes så, gjennom filteret og røret, ned i den nederste kolben mens kaffegruten blir værende tilbake.
Eksterne lenker rediger
- Mark Princes side om vakuumkanner Arkivert 5. mars 2005 hos Wayback Machine. (engelsk)