Vadderot (Phyteuma spicatum) er en art i klokkefamilien som blir 20-60 cm høy, grunnbladene er ovale til hjerteformede, 1 til 2 ganger så lange som brede og dobbelt sagtannete. Stengelblader noe smalere, de nedre stilket, de øvre sittende. Blomstene er samlet i et 4-10 cm langt valseformet aks. De 1 cm lange blomstene har en hvitgul krone. De 5 smale kronbladene er sammenvokst i spissen til å begynne med, løsner senere og spriker som en stjerne. Blomstrer fra mai til juli.[1]

Vadderot
Nomenklatur
Phyteuma spicatum
L.
Populærnavn
Vadderot
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenKurvplanteordenen
FamilieKlokkefamilien
SlektVadderotslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa

Utbredelse

rediger

Den vokser i mesteparten av Europa i urterike skoger og fjellenger. I Norge forekommer den en rekke steder i Telemark, i skogslier opp til 1000 m.

Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid, men ble mindre benyttet enn andre planter fordi den ikke vokser i større mengder.[2]

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Cappelens Flora. Thomas Schauer & Claus Caspari. Cappelen forlag, 1982. ISBN 82-02-04697-1
  2. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 22. 

Eksterne lenker

rediger