Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie
Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie, (eller Det flamske radio- og fjernsynskrinkastingsselskapet på norsk) forkortet VRT, er den nederlandskspråklige allmennkringkasteren for radio og tv i Belgia. Selskapet blir organisert av flamske myndigheter og finansieres av skattepenger og egne inntekter. VRT har tre tv- og seks radiokanaler, ekstra digitalt tilbud og et omfattende internett- og mobiltilbud. Kringkastingen het tidligere BRTN og BRT (belgisk radio- og fjernsynskringkasting nederlandskspråklige sendinger).
Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie | |||
---|---|---|---|
Tidligere navn | BRTN (1991–1998) BRT (1960–1991) NIR (1930–1960) | ||
Type | Offentlig finansiert allmennkringkaster, kommersielt medieforetak | ||
Org.form | Naamloze vennootschap van publiek recht | ||
Grunnlagt | 1930 | ||
Forgjenger(e) | BRT | ||
Eier(e) | Flemish Community | ||
Datterselskap | Brussels Philharmonic (1998–1998) Vlaams Radiokoor (1998–1998) | ||
Eierandel i | 16 oppføringer
BVN (–2021)
VRT CANVAS Radio 1 Ketnet Klara Klara continuo Q2340805 OP12 Radio2 MNM Studio Brussel MNM Hits VRT NWS VRT 1 VRT MAX Sporza | ||
Hovedkontor | Schaerbeek | ||
Land | Belgia | ||
Medier | Radio, fjernsyn, internett, nye medier | ||
Adm.dir. | Frederik Delaplace (19. juni 2020) | ||
Nettsted | www.vrt.be (nl, en)[1] | ||
Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie 50°51′10″N 4°24′06″Ø |
Siden Belgia har tre offisielle språk, har landet tre kringkastingsselskaper: det nederlandskspråklige VRT, det franskspråklige RTBF og det lille tyskspåklige BRF. VRT og RTBF er begge medlemmer av Den europeiske kringkastingsunionen og veksler på å velge Belgias bidrag i Eurovision Song Contest. Sammen med RTBF organiserte VRT Melodi Grand Prix Junior i 2005. VRTs lyd- og filmarkiv er Belgias største audiovisuelle samling med over 100 000 timer lyd- og bildemateriale.
Historie
redigerDen belgiske nederlandskspråklige kringkastingen het fra 1960 til 1991 BRT (Belgische Radio- en Televisieomroep). Det var en direkte etterfølger av Det nasjonale instituttet for radiokringkasting (NIR, Nationaal Instituut voor de Radio-omroep) som fra 1930 (og fra 1953 også for tv) til 1960 hadde ansvaret for de offentlig støttede radio- og tv-sendingene. I 1991 mente belgiske politikere at navnet ikke lenger var dekkende. BRT hadde kun nederlandskspråklige sendinger, mens RTBF (Radio-Télévision Belge de la communauté Française), det fransktalende samfunnets kringkasting kun sendte programmer på fransk. Dette førte til en navneendring til BRTN (Belgische Radio- en Televisieomroep Nederlandstalige Uitzendingen). Da BRTN i 1997 gikk fra å være et halvstatlig organ (parastatlig), til å være statlig eid (nv van Publiek Recht), forandret de også navn til VRT.
Den påfølgende omorganiseringen og avviklingen av fjernsynsmonopolet førte til omfattende endringer av VRT, og kringkasteren har siden 2002 har vært markedsledende i det flamske tv- og radiolandskapet. I 2022 hadde VRTs tv-kanaler nærmere 40 prosent markedsandel i det flamske tv-markedet.[2]
Etter år 2000
redigerI 2007 gikk VRT gjennom enda en omorganisering. For å få et multimediatilbud på fote, ble de to separate styrene for radio og tv lagt ned.
I begynnelsen av 2010 ble VRT på ny omorganisert, og en kuttet stillinger i ledelsen. Det førte til at VRT, i tillegg til de oppgavene som havner direkte under administrerende direktør, fikk tre ekstra styrer: ett mediastyre, ett produksjonsstyre og ett styre for allmennesaker (teknikk, HR og økonomi).
Siden 6. oktober 2009 står VRT for Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie (Flamsk radio- og fjernsynskringkastingsselskap). Tidligere sto forkortelsen for Vlaamse Radio- en Televisieomroep (Flamsk radio- og fjernsynskringkasting). Navneendringen er en følge av forandringer i medialovgivningen i Belgia.
VRT-Medialab
redigerFra 2007 til 2011 hadde VRT en egen avdeling som utførte tekniske forsøk for mediasektoren, kalt VRT-Medialab. Et antall forsøksprjosjekter ble gjennomført i samarbeid med partnere i mediasektoren.
Ledelse
redigerDirektører (-general) NIR
rediger- 1930–1937: Gust De Muynck
- 1937–1939: Theo De Ronde
- 1939–1960: Jan Boon
Administrator-general BRT/BRTN
rediger- 1960–1986: Paul Vandenbussche
- 1986–1996: Cas Goossens
VRTs administrerende direktører
rediger- 1996–2002: Bert De Graeve
- 2002–2006: Tony Mary
- 2006–2007: Piet Van Roe (midlertidig)
- 2007–2009: Dirk Wauters
- 2009–2010: Piet Van Roe (midlertidig)
- 2010–2014: Sandra De Preter
- 2014–2014: Willy Wijnants (midlertidig)
- 2014–2016: Leo Hellemans
- 2016–2020: Paul Lembrechts
- 2020–2020: Leo Hellemans (midlertidig, januar–juni)
- 2020–: Frederik Delaplace
Formann i styret
rediger- 1960–1967: Julien Kuypers
- 1967–1969: Albert Maertens
- 1969–1981: Adriaan Verhulst
- 1981–1984: Herman Balthazar
- 1984–1988: Adriaan Verhulst
- 1988–1994: Els Witte
- 1994–2000: Bart De Schutter
- 2000–2010: Guy Peeters
- 2010–2022: Luc Van den Brande
- 2022–: Frieda Brepoels
Tv-tilbud
redigerAnalogt tilbud
rediger- VRT 1 (før Eén) er rettet mot et bredt publikum: nyhetssendinger, aktualitetsprogrammer, flamsk drama, gameshow, aktuelt- og magasinprogrammer og «historien om»-program (human interest).
- Canvas (før BRTN TV2) delte fra 1997 til 2012 kanal med Ketnet. Kanalen er rettet mot et søkende publikum: aktualitetsprogrammer, dokumentarer og serier.
- Ketnet (før BRTN TV2) delte fra 1997 til 2012 kanal med Canvas og er rettet mot barn og unge voksne: barneprogrammer og ungdomsserier.
- OP12 tar over for Ketnet kl. 20 og er rettet mot ungdom og utlendinger i Flandern.
- Sporza er en sportskanal. Kanalen ble stiftet som en midlertidig kanal i anledning sommer-OL i Aten i 2004 og har siden blitt bevart som varemerke for alle VRTs sportssendinger på radio, tv og internett.
- BVN (den offentlige satellittkringkastingen, et samarbeid mellom VRT og nederlandske NPO og RNW)
Ekstra digitaltilbud
rediger- Net Gemist (Nettopp gått glipp av), nye programmer on demand inntil sju dager etter det ble sendt på tv.
- Ooit Gemist (Gått glipp av en gang), nye programmer og eldre suksesserier on demand.
Radiokanaler
redigerHovedkanaler
rediger- Radio 1 (Flandern) – generell kanal med fokus på nyheter og aktualiteter.
- Radio 2 (Flandern) – flamsk allmennkanal
- Klara (før Radio 3) – klassisk musikk
- StuBru (Studio Brussel) – alternativ kanal
- MNM (før Radio Donna) – hitmusikk og annen moderne musikk
Digitale kanaler og strømmekanaler
rediger- Klara continuo – sender klassisk musikk uavbrutt
- MNM Hits – sender popmusikk uavbrutt
- VRT NWS – sender nyheter uavbrutt og fortløpende i takt med nyhetsbildet
Strømmekanaler
rediger- VRT Radio 1 Classics – klassiske sanger
- VRT Radio 1 Lage Landen Lijst
- VRT Radio 2 Bene Bene – musikk fra flamske artister uavbrutt
- VRT Radio 2 Unwind
- Ketnet Hits – sender musikk for barn uavbrutt
- MNM Hits – sender kjente og populære sanger fra de siste tiårene
- MNM R&Beats – urban musikk
- MNM Throwback – sender eldre poplåter uavbrutt
- StuBru De Tijdloze – sender alternative klassikere og hiter uavbrutt
- StuBru Hooray – sender hiphop uavbrutt
- StuBru Bruut – sender tyngre rock og metall uavbrutt
- StuBru UNTZ
- StuBru Vuurland
Avviklede kanaler
redigerTv
rediger2012
rediger- Eén+, Eéns ekstra digitale tilbud.
- Canvas+, Canvas' ekstra digitale tilbud.
- Ketnet+, Ketnets ekstra tilbud.
1997
rediger- BRTN TV2
Radiokanaler
rediger- Radio 1 Classics (kun på nett)
- Radio 2 De Topcollectie XL (kun på nett)
- Klara Jazz (kun på nett)
- Studio Brussel Rock It! (kun på nett)
- Radio Donna
- Donna hitbits
- Radio 3
- Nachtradio
- Radio Vlaanderen Internationaal (AM og på nett)
Den samlede markedsandelen til VRTs radiokanaler er ifølge de nyeste målingen gjennomført av CIM (2013)[3] opp i 62,39%.
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons