Vår frue

Vår frue (etter latin domina nostra), ofte skrevet med store forbokstaver som Vår Frue, tidligere vor frue som på dansk,[1] er et gammelt, norsk kallenavn på jomfru Maria,[2] mora til Jesus ifølge fortellingene om «den hellige familien» i Bibelen.

Bakgrunn og brukRediger

OpprinnelseRediger

Tittelen «vår frue» ble opprinnelig tatt i bruk av den katolske kirken, der gudstjenestespråket var latin fram til 1960-tallet. Det er beholdt i engelsk oversettelse av den anglikanske kirken etter kirkesplittelsene på 1500-tallet. Uttrykket tilsvarer titlene «Vår herre» (dominus noster) om Gud og Jesus i rollen som herre, og «vår far» (pater noster) om Gud FaderFader vår» er også navn på «Herrens bønn»).

På andre språkRediger

Betegnelsen «vår frue» er en oversettelse av det atinske domina nostra (også skrevet dominae nostrae). På spansk er uttrykket oversatt til nuestra señora, på fransk notre dame, på tysk unsere Frau og på engelsk our lady. Selve ordet «frue» betydde på norrønt «herskerinne», en betydning som er beholdt i «vår frue».[3] Siden har ordet blitt brukt om «gift husmor».[2]

Vår frue-kirkerRediger

Det er ei rekke kirker og annet som har fått navnet «Vår Frue». Det gjelder blant annet Vår Frue kirke i Trondheim, Porsgrunn og Tromsø, katedralen Notre-Dame i Paris og flere tyske kirker kalt Frauenkirche, katolske gudshus som er tilegna nettopp jomfru Maria. Også Frue kirke i Stavanger og Vor Frue kirke i København har samme navneopphav. Vor Frue Hospital på Hammersborg i Oslo ble som byens første katolske sykehus siden reformasjonen, vigsla til «Vår Frue av det hellige håp» i 1883. Vår Frue av Lourdes (11. februar), Vår Frue av Karmel (16. juli) og Vår Frue av snøen (vigselsfest 5. august for Santa Maria Maggiore) er navn på noen av mange festdager til jomfru Marias ære i den katolske kirkekalenderen. Vår Frue av tårene (Madonna del Pianto) og Vår Frue av Fátima (på portugisisk Nossa Senhora de Fátima, også kalt Vår Frue av Rosenkransen) er minnedager. Marimesse om høsten, Mariafesten 15. august til minne om Marias himmelfart, er også kjent som «vår frue dyre».[4]

Liknende betegnelserRediger

Under kirkekonsilet i Efesos i år 431 fikk jomfru Maria tittelen «Guds mor» (theotokhos, egentlig «gudefødersken»), i tråd med læren om Jesus som både gud og menneske. I billedkunsten er Maria som oftest kalt bare «Madonna» (fra det italienske ma donna, «min frue»).[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Oppslagsordet «frue» i Ordbog over det danske Sprog (historisk ordbok 1700–1950)
  2. ^ a b Oppslagsordet »frue» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ frue i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. mai 2020 fra https://snl.no/frue
  4. ^ Dybdahl, Audun: Marimesse om høsten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. mai 2020 fra https://snl.no/Marimesse_om_h%C3%B8sten
  5. ^ Oppslagsordet «madonna» i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenkerRediger