Urædd stadion (etablert 1906 i Porsgrunn) var en norsk idrettsarena, mest for fotball og friidrett.

Urædd stadion
AdressePorsgrunn
LandNorge
EierPorsgrunn kommune 1906-11, IF Urædd 1911-19, Finn C. Knutsen 1911-?
BrukereIF Urædd
UnderlagGress (i dag asfalt)
Kapasitet17 000 (rekord, 1937)
Arkitektbyggmesteren
Tidligere navnUræd's sportsplas
Historiske data
Påbegynt1905
Åpnet1906
Stengt1979
Kart
Urædd Stadion
59°08′21″N 9°39′37″Ø

Det ble brukt mest av bylaget IF Urædd (etablert 1896) som erstatning for nedre Frednes og det midlertidige Vallermyrene. Benevnt Uræd's sportsplass ble anlegget tatt i bruk 1906 og var i sin tid en av landets aller fineste fotballbaner.[1] Et kretsmesterskap i friidrett ble umiddelbart arrangert.[2]

Arenaen var ferdig til Porsgrunn 100-årsjubileum som kjøpstad i 1907 da byen fikk arrangere finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1907 med 4 000 tilskuere til stede. Det nye stadion ble videre brukt til finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1913 med 5 000 tilskuere. Anlegget ble solgt fra kommunen til klubben for kroner 5 200 i 1911, men overtatt av den finansielle redningsmann Finn C. Knudsen i 1919.[3]

Etter at klubben i 1917 etablerte egen friidretts-avdeling ble der i 1920 laget en 377.5 m løpebane, en av Skandinavias beste.[4] NM i 5000 meter og 5-kamp ble avholdt i 1931 (og i 1946), etterfulgt av internasjonalt stevne i 1932. Byen fikk arrangere finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937 og bygde betongtribuner slik at antall baner ble utvidet til fem eller seks. Den endelige tilskuerrekorden er derfor 17000[3] fra cupfinalen mellom Mjøndalen IF og Odd Grenland i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937, avholdt den 17. oktober 1937.[5]

Her avholdte man[6] fra 1937 de kjente Beha-stevnene, sponset av IF Urædd's klubbsponsor Beha-Hedo, med gode resultater fra blant andre Berit Berthelsen i 1967. I 1972 hadde man stjerneshow med flere verdensstjerner. Byens hovedarena der bak jernbane-stasjonen ble overasfaltert og flyttet til Kjølnes like ved i 1979. I 2007 ble der bestemt at 100 boliger skulle bygges på gamle Urædd stadion.[7]

Referanser rediger

  1. ^ Urædd's historie fra 1880 til 1930 Arkivert 12. april 2009 hos Wayback Machine. fra uredd-fk.no
  2. ^ skikkelige løpebaner tilkom mye senere, jfr. Friidrett i Urædds "oldtid" Arkivert 8. desember 2007 hos Wayback Machine..
  3. ^ a b Urædd's sportsplass - Stadion - Kjølnes Idrettspark Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine. sier der var 15 000
  4. ^ "Urædd faar Skandinaviens fineste løpebane. I det oppgravede rum skal det fyldes med vekslende lag av pukk, koks-sag og koks-støv og derved opnaar man at selv om det regner aldrig saa haardt, vil banen virke som trækpapir og trække til sigal væte. 200 meteren blir vel den fineste i landet. Den har nemlig den store fordel at man kun faar en sving fra start til maal, idet der startes fra enden av tversiden og saa løpes det i ret linje til svingen til langsiden og saa denne ret frem til maal" fra Porsgrunns Dagblad.
  5. ^ omtale fra stadionsiden.com
  6. ^ tross en noe kort løpebane!
  7. ^ 100 boliger på gamle Urædd stadion fra Telemark Arbeiderblad (8.6.2007)