Undervannsteknologi
Undervannsteknologi (subsea technology på engelsk) er et fagområde som omhandler ulike teknologier for å utforske, operere og utvinne ressurser på havbunnen.[1] Fagområdet er ofte knyttet til virksomheter som olje- og gassindustrien, vindkraft, bølgekraft, marinbiologi og undervannsgruvedrift.
Omfang rediger
Fagområdet tar i bruk et bredt spekter av utstyr, komponenter og operasjoner som er nødvendig for å kunne operere under vann. Dette omfatter undervannsbåter, dykking, fjernstyrte undervannsfartøy (ROV), undervannsinstallasjoner, undervannskommunikasjonssystemer og undervannsboring.[1]
Undervannsteknologi i Norge rediger
Norge er en av verdens ledende nasjoner innen undervannsteknologi. Norges reise innen dette fagfeltet startet i 1969 ved oppdagelsen av det første drivverdige oljefeltet på norsk sokkel på Ekofiskfeltet. I starten av 1970 tallet importerte Norge subsea utstyr, teknologi og kunnskap fra andre land. Gjennom 1980 og 1990 tallet opparbeidet nasjonen seg mye kunnskap om fagfeltet.[2][3] I dag er det mange bedrifter i Norge som bruker kompetanse fra petroleumsindustrien for å videreutvikle blant annet havvind og bølgekraft.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Westergaard, Richard (25. januar 2023). «undervannsteknologi». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2023.
- ^ «Undervannsteknologi – et norsk romfartseventyr». e24.no. 15. januar 2018. Besøkt 15. juni 2023.
- ^ 'Gjerde, Kristin Øye'; 'Nergaard, Arnfinn' (22. mars 2019). «Subseahistorien» (PDF). Norsk Oljemuseum.
- ^ 'Anda, Inger'; 'Midttun, Øyvind'; 'Sivertsen, Astri' (21. august 2020). «Oljebransjen går for grønt». Dialog.