Ulovfestet gjennomskjæring

Den ulovfestede omgåelsesnormen, også kalt ulovfestet gjennomskjæring, er en ulovfestet rettsregel i norsk skatterett som benyttes for å hindre omgåelse av skattereglene, og som er erstattet av en lovfestet regel om omgåelse fra 1. januar 2020.

Hva som anses som omgåelse under den ulovfestede omgåelsesregelen har en grense mot lovlig skatteplanlegging, ulovlig skatteunndragelse, pro forma og mot uriktig betegnelse på rettsforhold (f.eks. ved at man kaller det som egentlig er en leieavtale for å være en kjøpekontrakt). Omgåelse er derimot typisk når «en privatrettslig form utnyttes for å oppnå skattemessige fordeler som ikke er i overensstemmelse med (det man antar er) skattelovgivningens formål».[1]

Rettsgrunnlag rediger

Den ulovfestede omgåelsesnormen er ulovfestet og har i all hovedsak blitt til ved Høyesteretts praksis (prejudikater) samt gjennom juridisk teori.

Vilkår rediger

Gjennom rettspraksis har det kommet frem to vilkår som må være oppfylt for at omgåelsesnormen kan anvendes. Grunnvilkåret, slik det er formulert i Rt. 2007 s. 209 (Hex-dommen), «går ut på at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt». Enten disposisjonen har hatt ett eller flere formål må altså hovedformålet eller hovedformålene ha vært å spare skatt.

Det andre vilkåret, slik det er formulert i Hex-dommen, er at det ut fra «en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder den forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen». Hvis grunnvilkåret er oppfylt skal det altså tas en totalvurdering av forholdet hvor man veier helheten opp mot skattereglenes formål.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Frederik Zimmer (2009). Lærebok i skatterett (6 utg.). Universitetsforlaget. s. 61. ISBN 978-82-15-01589-7. 
  2. ^ Frederik Zimmer (2009). Lærebok i skatterett (6 utg.). Universitetsforlaget. s. 64. ISBN 978-82-15-01589-7. 

Litteratur rediger