Ugarittisk mytologi

Leirtavle fra Ugarit med fortellingen om Danil og Aqhat.

Ugarittisk mytologi var en fruktbarhets- og naturelementreligion som ble praktisert i oldtidsbyen Ugarit i det nåværende Syria i byens storhetstid i yngre bronsealder, ca 14.-12. århundre f.Kr..

Hovedaktøren i det ugarittiske pantheon er Baal, en regngud, tordengud og fruktbarhetsgud som også er kjent under navnet Hadad og som har fellestrekk med den sumeriske Adad. Hans kvinnelige motstykke var Astarte/Athtartu. Baal var sønn av vegetasjonsguden Dagan. Skaperguden El, som Baal utfordrer og overtar makten fra er også gjenkjennelig fra andre deler av Midtøsten.

Den lengste kjente teksten er Baal-syklusen, som skildrer Baals kamp mot Els to sønner havguden Yammu og dødsrikeguden Motu.

Ugarittenes religiøse praksis har fellestrekk med andre mytologiske verdensbilder fra det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi. Hovedstrukturen i det ugarittisk-babylonske gudeuniverset ble senere videreført hos fønikerne og etterhvert også overtatt av gresk mytologi: en tilbaketrukket skapergud (Kronos/El), en herskergud som kontrollerer naturkrefter (Zevs/Baal) og en dødsrikegud som herskergudens rival (Hades/Motu).

LitteraturRediger