Rolf Furuli

foreleser og forfatter
Rolf Furuli
RolfFuruli-bw.png
Født19. desember 1942Rediger på Wikidata (77 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lingvist, universitetslærer, oversetter, historiker, hebraist, bibelforskerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Rolf Johan Furuli (født 19. desember 1942) er en tidligere konsulent for semittiske språk ved Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap, Universitetsbiblioteket i Oslo og lektor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo inntil han gikk av med pensjon i 2011.

I 2005 forsvarte Furuli en doktoravhandling som tok sikte på å gi en ny forklaring av verbalsystemet i klassisk hebraisk. Foruten hebraisk og norsk behersker Furuli språkene engelsk, akkadisk, arameisk og gresk på akademisk nivå. Han har også studert gresk, latin og anvendt lingvistikk.

Furuli var medlem av Jehovas vitner og fylte vervet som eldste, men ble i 2020 ekskludert fra trossamfunnet etter å ha kritisert ledelsen. På 1970-tallet arbeidet han som en reisende tilsynsmann. Han har skrevet bøker om bibeloversettelse, teologi og bibelhistorisk kronologi.

I 2020 utga han en ny bok der han kritiserer Jehovas vitners styrende råd (ledelsen i New York), selv om han fortsatt holder fast ved troen.

BøkerRediger

  • Den rolle teologi og fordommer spiller ved bibeloversettelse (1999). Utgitt på norsk, engelsk og noen andre språk.
    Furuli imøtegår her faglig kritikk av Jehovas vitners Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, drøfter fordelene ved såkalte bokstavelige oversettelser framfor idiomatiske, problematiserer treenighetslæren som oversettelseskriterium og understreker oversetterens plikt til å bruke formuleringer som gir leseren et «informert valg» framfor å oversette i samsvar med egen tolkning av originalteksten.
  • Vitenskap og bibeloversettelse – ’kristianisering’ og ’mytologisering’ av Bibelens hebraiske tekst. Forlaget Gramma, København, 2002.
    Her drøfter Furuli kriteriene for en vitenskapelig bibeloversettelse, problematiserer den historisk-kritiske metode som oversettelsesprinsipp og gir eksempler på både teologisk og mytologisk farging av teksten i enkelte norske og danske bibeloversettelser.
  • Assyrisk, babylonisk, egyptisk og persisk kronologi sammenlignet med Bibelens – Bind 1: Persisk kronologi og lengden av jødenes babyloniske fangenskap (2003). Norsk og engelsk utgave.
    Med utgangspunkt i de 70 årene Bibelen oppgir for jødenes fangenskap i Babylon på 500-tallet f.Kr., kontra de cirka 50 årene andre kilder antyder, stiller Furuli spørsmål om den lenge anerkjente tradisjonelle kronologi som de fleste historikere tar utgangspunkt i, bygd på arbeidet til Richard A. Parker og Waldo H. Dubberstein. Furuli påviser en del svakheter og feil forbundet med forutsetningene for den tradisjonelle kronologien, og presenterer sin alternative kronologi som «Oslo-kronologien», men henviser samtidig til at han mangler bakgrunn som astronom og historiker, og oppfordrer fagfolk innen disse feltene til å komme med innspill.
  • Furuli står også bak oversettelsen fra akkadisk av eposet Atrahasis, utgitt i Gilgamesh og Atrahasis, to babylonske helter; Bokklubben, 2001, i serien Verdens Hellige Skrifter; og har skrevet innledning til verket Kebra Nagast i samme serie.
  • Can We Trust the Bible? With Focus on the Creation Account, the Worldwide Flood, and the Prophecies (Gramma Forlag, 2019). Her argumenterer Furuli for Bibelens skapelsesberetning (kreasjonisme) og historie om syndfloden, både med en filologisk og en naturvitenskapelig tilnærming.
  • My beloved Religion – and the Governing Body (Awatu Publishers, Larvik 2020). Her forsvarer Furuli troen på Jehovas vitner som den eneste sanne religion og deres lære om årstallet 1914 som en avmerking av «endetiden». Deretter og der han går i rette med det styrende råd for å tilrane seg ubegrenset makt over livene de trossamfunnets medlemmer, noe han kaller «en militant side ved organisasjonen» (side 11).

Eksterne lenkerRediger