Ubbe Ragnarsson (død ca. 877-878) var en vikingleder og angivelig sønn av den legendariske vikingtidskongen Ragnar Lodbrok og hans kone Åslaug Sigurdsdatter. Han skal ha vært bror til blant andre Sigurd Orm-i-auga, Ivar Beinlause og Bjørn Jernside. Saxo Grammaticus regner ham til Ynglingeætten og både Saxo og islandske sagakilder sier at han var sønnesønn av den legendariske svenske/danske kong Sigurd Ring. Moren Åslaug er en mer mytisk figur som ifølge sagaene skal være datter av den myteomspunne Sigurd Fåvnesbane.

Ubbe Ragnarsson
FødtRediger på Wikidata
Kongeriket Danmark
Død878Rediger på Wikidata
Devon
BeskjeftigelseMilitær leder Rediger på Wikidata
FarRagnar Lodbrok
SøskenIvar Beinlause
Sigurd Orm-i-auga
Halvdan Ragnarsson
Bjørn Jernside
Signatur
Ubbe Ragnarssons signatur
Våpenskjold
Ubbe Ragnarssons våpenskjold

Hans liv og levnet er omtalt i fornaldersagaene Ragnar Lodbroks saga og i Tåtten om ragnarssønnene. Hans bror Ivar Beinlause settes i forbindelse med en «Ivar» eller «Imar» som i 853 kom til Dublin sammen med Olav Kvite og krevde kongemakt der.

Den store hæren i England rediger

I henhold til den Angelsaksiske krønike «kom en mektig hedensk hær til England» i år 865. Det var en hær av hovedsakelig dansker, men også andre av norrøn bakgrunn fra Norge, Irland og Normandie av en hittil uhørt størrelse som flyttet seg gjennom England med fryktelig hastighet og gjennombruddskraft.

Hærstyrken var ledet av Ivar Beinlause og brødrene hans, Halvdan Ragnarsson og Ubbe Ragnarsson. Det var den første invasjonen av vikinger hvor hensikten var primært erobring og ikke kun sporadisk plyndring. Virkningen var knusende. I henhold til sagaskribentene var hensikten dog først og fremst personlig, at brødrene var ute etter å hevne faren Ragnar Lodbroks død i Northumbria.

De gikk i land i East Anglia, der hvor Ragnar Lodbrok i henhold til legenden hadde lidd skipbrudd tidligere, og kong Edmund av East Anglia kjøpte seg fred ved å gi proviant til den fremmede hæren, og stille hester og vinterkvarter til disposisjon. Ivar (som av biskop Asser i biografien Livet til kong Alfred ble kalt for «Hingwar») ledet deretter hæren nordover langs den gamle romerske vegen, krysset Humber og gikk inn i Northumbria. Den 1. november 866 erobret og okkuperte de den største byen Jorvik (York) ved et overraskende angrep og ved å dra fordel av de indre svekkelsene ved at kong Ælla var krig med sin rival Osbert. De norrøne begynte deretter å forsterke befestningen av byen.

Konge av York rediger

Northumbrianerne la til side indre motsetninger for å forene seg mot en felles fiende, og den 23. mars 867 gikk den kombinerte hæren til Osbert og Ælla løs på York. Ivar og mennene hans ikke bare forsvarte byen, men påførte angriperne et knusende nederlag hvor Osbert ble drept og Ælla ble tatt til fange. Det blir bekreftet av Ulster-annalene som sier «Et nederlag for de nordlige sakserne i York, på danskenes hender, hvor Alli, konge av de nordlige sakserne, ble slått i hjel».

Ællas død har fått oppmerksomhet hos mange. I henhold til tradisjonen ble Ælla torturert i hjel med groteske midler ettersom brødrene var Ragnar Lodbroks sønner og hadde et hevnmotiv. Sagaene markerer at det spesielt var Ivar som personlig ledet torturen og den mest detaljerte beskrivelsen finnes i Tætten om Ragnars sønner (Þáttr af Ragnars sonum): «De sørget for å skjære en blodørn over Ællas rygg, og kuttet vekk alle ribbeina fra ryggsøyla, og deretter trakk de ut lungene hans.»

Ubbe skal ha dødd i England rundt 877 eller 878.

Eksterne lenker rediger