Åslaug Sigurdsdatter
Åslaug Sigurdsdatter, også kalt Kråka, var ei mytologisk trollkyndig kvinne i norrøn mytologi som opptrer i Snorre Sturlasons Edda, Völsunga saga og Ragnar Lodbroks saga. Hun representerer et norrønt Askepott-eventyr.
Åslaug er datter av Sigurd Fåvnesbane og valkyrien Brynhild, men ble fostret av morens fosterfar Heimer[1]. Etter at Sigurd og Brynhild er døde er Heimer bekymret for Åslaugs sikkerhet. Han lager en harpe stor nok til å skjule piken og reiser deretter rundt som en fattig harpespiller, bærende på harpen som skjuler piken[2].
Når de kommer til Spangereid i Lindesnes i Norge tilbringer de natten i huset til Åke og Grima. Åke mener han kunne se et kostbart klede stikke ut fra harpen. Han forteller det til sin kone Grima, og hun overtaler ham til å drepe Heimer mens han sover. Imidlertid når de brekker opp harpen oppdager de ikke noe annet enn ei liten jente på tre år som ikke kan snakke. De tar seg av henne, men gir henne ingen omsorg, kun hardt arbeid. For å skjule at hun er av god ætt, soter de til ansiktet hennes, tvinger henne til alltid å være skitten og gå i møkkete filler. På grunn av dette kaller de henne for «Kråka» ettersom hun er like svart som fuglen.
Mange år senere kommer den store helten Ragnar Lodbrok til Norge etter at han hadde drept en mektig drage og blitt konge. Hans kone Tora Borgarhjort døde ifra ham og deres to sønner Agnar og Eirik. Han sender to menn på land for skaffe brød. Kråka er ute og passer kyrne. Hun bader selv om Grima har forbudt henne å gjøre det, og avslører dermed sin skjønnhet. Brødet blir brent fordi Ragnars menn ser hennes skjønnhet og glemmer å passe brødbaksten. Når de ikke har brød å gi til Ragnar forteller de ham isteden om den vakre piken.
Ragnar sendte bud på henne, og for å teste hennes klokskap ga han beskjed om at hun ikke skulle komme påkledd eller avkledd, ikke sulten og ikke mett, ikke alene og ikke sammen med andre. Kråka kastet da et fiskegarn over seg, beit i en løk, og ble fulgt av en hund. Om bord på skipet imponerer hun Ragnar. Hvert av hans vers slår Kråka tilbake med et motvers. Han tilbyr henne en dronnings kåpe, men hun mener at det er mer passende at hun bærer kullsvarte filler som før. Hun vil derimot ta imot kåpen hvis han kommer tilbake og tar henne med seg.
Kråka forteller Grima og Åke at hun kjenner til deres mord på Heimer. Hun vil ikke overlate dem til Ragnar, men spår at hver eneste dag i resten av livene deres vil bli verre enn den foregående, og den siste vil bli den aller verste. Så forlater hun dem og blir med Ragnar når han kommer tilbake. Han vil øyeblikkelig gå til sengs med henne, men hun avviser ham og sier at de kun skal dele seng når de er gift slik at hennes barn ikke blir frillesønner. Hun ber om at de i tre netter skal ligge i samme seng, dog hver for seg. Ragnar går med på dette, men på den tredje natten klarer han ikke holde seg og legger seg på henne til tross for hennes profeti om at det barn som så blir født vil stå seg ille. Senere føder hun en gutt med kun brusk der hvor det vanligvis er bein. Det er Ivar og han ble kalt for Ivar Beinlause.
Deretter besøkte Ragnar Lodbrok Eystein Bele, også kalt for «Ilråde», som var hans lydkonge i Svitjod. Eystein overtalte Ragnar til å gifte seg med den svenske prinsessen Ingeborg og forkaste Åslaug. Mens Ragnar er på veg hjem igjen, hadde tre fugler allerede fortalt Kråka om hans planer. Hun går ham derfor i møte og forteller ham sannheten om hennes edle ætt. For å kunne bevise at hun virkelig er datteren til Sigurd som hadde drept Fåvne, en farlig drage eller slange, forteller hun at hun vil bære fram et barn hvis øye vil vitne om uhyret. Dette skjedde og hun fødte sønnen Sigurd som ble kalt for Sigurd Orm-i-auga. Da Eystein Bele fikk høre at Ragnar hadde endret mening gjorde han opprør mot ham, men ble drept av Ragnars sønner på Kråkas befaling.
Under sitt siste hærtokt til England hadde ikke Ragnar Lodbrok hørt på Kråkas advarsler, noe som kom til å bli skjebnesvangert for ham. Da Ragnar ble kastet ned i ormegropen av kong Ælla II av Northumbria ble han beskyttet av magisk skjorte som Kråka hadde sydd for ham. Det var først da denne skjorten ble fjernet at slangene kunne bite Ragnar Lodbrok og således drepe ham. Ifølge sagalitteraturen diktet Ragnar kvadet Krákumál (Kråke-kvædet) den siste natten han var i live. Navnet på diktet henspiller på Kråka.
De fleste forskere (F. Jónsson[3], P. Meulengracht Sørensen) mener at Ragnar Lodbrok nok var en historisk person, men historiene rundt ham og hans hustru(er) som fortelles i de ulike fornaldersagaene betraktes som mer og mindre fri dikting.
Referanser rediger
- ^ Volsunga saga, kap 27
- ^ Ragnar Lodbroks saga, kap. 1
- ^ «Ragnar lodbrog, en søn af Sigurd ring, er sikkert en historisk person fra det 9. årh.s første halvdel, om hvem der tidlig har dannet sig og samlet sig en række sagn, hvorved han er bleven en af de berømteste sagnkonger.», Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 2, 1923