Tyson Fury

Britisk/irsk tungvektsbokser

Tyson Luke Fury (født 12. august 1988 i Wythenshawe i Stor-Manchester) er en britisk bokser av irsk opphav i tungvektklassen. Han ble ubestridt tungvektsmester efter å ha slått Vladimir Klitsjko på poeng i en kamp om verdensmestertitlene i World Boxing Association (WBA), International Boxing Federation (IBF) og World Boxing Organization (WBO) den 28. november 2015.[4][5] Han ble også anerkjent som tungvektsmester av International Boxing Organization (IBO) og The Ring. Den 12. oktober 2016 sa Fury fra seg titlene i kjølvannet av undersøkelser omkring mulig dopingbruk og hans fysiske forfatning.[6] Den 22. februar 2020 seiret Fury over Deontay Wilder ved teknisk knockout halvveis ut i syvende runde og ble derved WBC-tungvekstmester. De to hadde møttes 1. desember 2018, men denne kampen endte uavgjort.[7][8][9]

Tyson Fury
Tidligere ubestridt verdensmester i tungvektsboksing
Tyson Fury at Place Bell, Laval Quebec, Canada - Dec 16 2017 (cropped).jpg
FødtTyson Luke Fury
12. august 1988 (33 år)[1]
ManchesterRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Bokser[2]Rediger på Wikidata
Søsken Tommy FuryRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser WBO-tungvektsmester (20152016), The Ring magazine Comeback of the Year (2018)Rediger på Wikidata
Høyde2,06 m[1]
Vekt111,6 kg[3]
Antall kamper31 (23. februar 2020)[1]
Seire30
Tap0
Uavgjort1
Seire ved KO21
Rekkevidde216 cm[1]
StilOrtodoks[1][Note 1]
Nettstedhttp://www.mrtysonfury.com/

Efter en amatørkarriere for både Storbritannia og Irland, hvor han blant annet ble ABA-mester i 2008, begynte han som profesjonell samme år. Han har vært ubeseiret frem til november 2015, har vært britisk og engelsk mester to ganger og er tidligere irsk og commonwealth-mester i tillegg til å ha vært WBOs Inter-Continental-mester.[10]

Han er kjent både for sine show-pregede opptrinn[11][12] og sin seriøse tilnærming til selve idretten.[13] Han var allerede europeisk tungvektsmester før han møtte og beseiret Vladimir Klitsjko på poeng i en kamp om verdensmestertitlene i WBA, IBF og WBO den 28. november 2015.[14] Den 23. april 2022 beseiret han Dillian Whyte med en knockout i sjette runde, og beholdt derved WBCs tungvektsbelte.[15]

Fury har vært svært kritisk til det han omtaler som et misbruk av dopingmidler innen idretten.[16]

BakgrunnRediger

Fury avstammer fra irske travellers. Hans far John «Gypsy» Fury, ga sønnen fornavn efter bokseren Mike Tyson, som var på toppen av sin karriere på 1980-tallet. Familien har en lang forhistorie med såkalt «bare-knuckle boxing», en uoffisiell bokseform uten idrettens vanlige sikkerhetsutstyr.[17] Hans farfar og far kom fra Tuam, et lite tettsted i County Galway (Vest-Irland), mens hans mor ble født i Belfast.[18][19] Han er en fetter av WBOs verdensmester i mellomvekt, Andy Lee og tungvektsbokseren Hughie Fury.[20]

NoterRediger

  1. ^ Fury kan også skifte til southpaw under kampene. Se f.eks. «Boxing: Tyson Fury halts Dereck Chisora in one-sided heavyweight rematch» (engelsk). Sky Sports. 30. november 2014. Besøkt 29. november 2015. «Fury switched to southpaw in the second, lashing his confused foe with left hands»  og Bryan Armen Graham (19. februar 2020). «Tyson Fury holds the edge over Deontay Wilder before rematch» (engelsk). The Guardian. Besøkt 20. februar 2020. «He can operate out of a southpaw or orthodox stance» 

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e «Tyson Fury». Boxrec.com. Arkivert fra originalen 13. februar 2020. Besøkt 16. februar 2020. 
  2. ^ Boxrec, BoxRec bokser-ID 479205, besøkt 22. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ben Dirs (27. november 2015). «Tyson Fury v Wladimir Klitschko: Englishman is 'worst nightmare'» (engelsk). BBC. Besøkt 28. november 2015. 
  4. ^ Andreas Evelt (28. november 2015). «Schwergewichts-Boxen: Klitschko verliert WM-Titel an Fury» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 28. november 2015. 
  5. ^ Doug Fischer (28. november 2015). «Big upset, bad fight: Tyson Fury outpoints Wladimir Klitschko» (engelsk). The Ring. Arkivert fra originalen 2. desember 2015. Besøkt 29. november 2015. 
  6. ^ «Tyson Fury writes emotional 127-word statement after vacating world titles». GiveMeSport. 13. oktober 2016.  Arkivert 6. august 2017 hos Wayback Machine.
  7. ^ Morgan Campbell (21. februar 2020). «Deontay Wilder and Tyson Fury Are Fighting, but Also Bringing Rivals Together» (engelsk). The New York Times. Besøkt 23. februar 2020. 
  8. ^ «How Tyson Fury Beat Deontay Wilder for the Heavyweight Title» (engelsk). The New York Times. 22. februar 2020. Besøkt 23. februar 2020. 
  9. ^ Bryan Armen Graham (23. februar 2020). «Tyson Fury knocks out Deontay Wilder to win WBC heavyweight championship» (engelsk). The Guardian. Besøkt 23. februar 2020. 
  10. ^ Gareth A. Davies (6. desember 2008). «Tyson Fury the new British giant on the heavyweight block» (engelsk). The Daily Telegraph. Besøkt 29. november 2015. 
  11. ^ «Tyson Fury dresses as Batman for Wladimir Klitschko news conference» (engelsk). BBC. 24. november 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  12. ^ «Fury gags himself at pre-fight press conference» (engelsk). RTÉ Sport. 22. september 2014. Besøkt 28. november 2015. 
  13. ^ «'Fury's a scholar - he knows Klitschko inside out'» (engelsk). BBC.  Podcast
  14. ^ «Tyson Fury and Wladimir Klitschko fight on after canvas row» (engelsk). BBC. 28. november 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  15. ^ Niall McVeigh (23. april 2022). «Tyson Fury beats Dillian Whyte to retain WBC world heavyweight title – live!» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 23. april 2022. Besøkt 23. april 2022. 
  16. ^ «Tyson Fury says boxing has a 'big problem' with doping» (engelsk). BBC. 24. november 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  17. ^ Steve Bunce (11. november 2011). «Tyson Fury: Fists of fury» (engelsk). The Independent. Besøkt 29. november 2015. 
  18. ^ Eamon Dillon (2013). Gypsy Empire. London: Transworld Ireland. s. 174. ISBN 9781848271692. 
  19. ^ Keith Duggan (20. april 2013). «The fight and the fury» (engelsk). The Irish Times. Besøkt 29. november 2015. 
  20. ^ Gareth A. Davies (7. mars 2013). «Tyson Fury and cousin Hughie Fury poised to become the ‘new Klitschkos’» (engelsk). The Daily Telegraph. Besøkt 29. november 2015. 

Eksterne lenkerRediger