Turan var i etruskisk mytologi gudinnen for kjærlighet og vitalitet, og hun var beskytter av byen Volci. I kunsten blir hun som regel avbildet som en ung pike med vinger.[1] Hun ble sett på som tilsvarende og likeverdig til romerske Venus og greske Afrodite.

Turan
En balsamarium (krukke med balsam) i form av en guddom med en bevinget hjelm, kanskje Turan, eller kanskje en av lasas (Walters Art Museum)
TrossystemEtruskisk mytologi
ReligionssenterEtruria, Italia
AspektGudinne for kjærlighet og lykke
SymbolerSvane, due
I andre mytologierAfrodite (gresk mytologi)
Venus (romersk mytologi)

Ikonografi en rediger

Turan opptrer på billedutsmykningen av etruskiske bronsespeil. Hun er rikt kledd og med smykker i tidlige framstillinger, men opptrer naken under innflytelsen fra gresk kunst og mytologi på 200- og 100-tallet f.Kr.[2] Hun er satt sammen med sin unge elsker Atunis (Adonis) og figurerer i den mytologiske episoden Paris' dom.

 
Festningen dell'Abbadia og broen i byen Volci som den etruskiske kjærlighetsgudinnen Turan var beskytter av.

Hun ble vanligvis knyttet til fugler som la egg, slike som duer, gjess og framfor alt svanen,[3] tusna, «Turans svane».[4] Hennes følge av guder og gudinner ble kalt for lasas. Turan kan som guddom ha vært meget gammel, men hennes navn opptrer ikke på bronsefiguren Piacenzas lever eller ikke i Martianus Capellas liste over etruskiske guddommer. Navnet på den etruskiske måneden for juli var oppkalt etter henne, skjønt vi har kun det latinske navnet for den, Traneus.[5]

Turan hadde en helligdom i Gravisca, havnen for den etruskiske byen Tarquinia, og som var preget av gresk innflytelse. Her har det blitt avdekket votivgaver med inskripsjoner med hennes navn. En inskripsjon kaller henne for Turan ati, «Mor Turan». Den har blitt tolket som å knytte henne til Venus Genetrix,[6] mor av Aineias, stamfar til julo-claudiske dynastiet.

Turan er en av få etruskiske gudinner som har overlevd i folkeminnet i Toscana. Som «Turanna» er hun sagt å være en ånd som representerer kjærlighet og lykke som gir hjelp de som er forelsket.

Navnet rediger

Det etruskiske navnet Turan er antatt å være av en førgresk rotordet Turannos, «enehersker».[7] således forstått som «herskerinne». En lignende tolkning forslår at navnet er avledet fra det etruskiske verbet turan, «å styre». Det gallo-romerske museum i Tongeren, Belgia, i forbindelse med en utstilling om etruskerne i april 2013,[8] hevdet at det etruskiske navnet har betydningen «due», men moderne kunnskapen om etruskisk språk er svært mangelfull.

Referanser rediger

  1. ^ Ramage, N. H. & Ramage, A.: Roman Art, Upper Saddle River, 1996: fig. 1.39
  2. ^ Bonfante, Larissa; Swaddling, Judith (2006): Etruscan Myths (Series The Legendary Past), British Museum/University of Texas, s. 76-77ff.
  3. ^ Grummond, Nancy Thomson de (2006): Etruscan Myth, Sacred History and Legend, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, ISBN 9781931707862, s. 85
  4. ^ Puhvel, Jaan (sommeren 1984): «The Origin of Etruscan tusna ('Swan')» i: The American Journal of Philology 105 (2), s. 209-212.
  5. ^ Grummond, Nancy Thomson de (2006): Etruscan Myth, Sacred History and Legend, s. 86
  6. ^ Venus i hennes aspekt som Genetrix, «mor»
  7. ^ Bloch, Raymond (1969): The ancient civilization of the Etruscans (Ancient civilizations), Cowles Book Co., s. 153.
  8. ^ «The Etruscans - Una storia particolare» Arkivert 7. mars 2017 hos Wayback Machine., Gallo-Roman Museum

Eksterne lenker rediger