Tu Wei-ming

Tu Weiming (kinesisk: 杜維明, pinyin: Dù Wéimíng, født i Kunming i Kina) er en kinesisk filosof (etiker og nykonfucianer). Han regnes som en av nykonfucianismens søyler, og har hatt sitt akademiske virke for det meste på Taiwan og i USA.

Tu Wei-ming
Født6. feb. 1940Rediger på Wikidata (82 år)
KunmingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, filosof, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard University, Tunghai-universitetetRediger på Wikidata
Ektefelle 艾蓓Rediger på Wikidata
Nasjonalitet KinaRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Committee of 100Rediger på Wikidata
Utmerkelser Honorary doctor of the Shandong University (2002)[1]Rediger på Wikidata

Han er emeritert Harvard-Yenching-professor for kinesisk historie og filosofi og for konfucianske studier ved fakultetet for østasiatiske språk og sivilisasjoner ved Harvard University. Han var direktør for Harvard-Yenching Institute (1996–2008) og direktør for Institutet for kultur for kultur og kommunikasjon ved East-West Center i Hawaii (1990–1991).

PublikasjonerRediger

Tu har forfattet mer enn 30 bøker på kinesisk og engelsk, blant annet:

  • Centrality and Commonality: An Essay on Confucian Religiousness (State University of New York Press, 1989)
  • China in Transformation (Harvard University Press, 1994)
  • Confucianism and Human Rights (Columbia University Press, 1998)
  • Confucianism in Historical Perspective (Institute of East Asian Philosophies, 1989)
  • Confucian Ethics Today: The Singapore Challenge (Federal Publications, 1984)
  • Confucian Spirituality (Crossroad, 2004)
  • Confucian Thought: Selfhood as Creative Transformation (State University of New York Press, 1985)
  • Confucian Traditions in East Asian Modernity (Harvard University Press, 1996)
  • Humanity and Self-Cultivation: Essays in Confucian Thought (Asian Humanities Press, 1978)
  • Neo-Confucian Thought in Action: Wang Yang-ming's Youth (University of California Press, 1976)
  • The Confucian World Observed (East-West Center, 1992)
  • The Living Tree: The Changing Meaning of Being Chinese Today (Stanford University Press, 1994)
  • Traditional China (Prentice-Hall, 1970)
  • Way, Learning, and Politics: Essays on the Confucian Intellectual (State University of New York Press, 1993)

ReferanserRediger

  1. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger