Wikipedia

Tsitsi Dangarembga

zimbawesisk filmskaper og forfatter

Tsitsi Dangarembga (født 1959) er en zimbabwisk forfatter, dramatiker og filmregissør. Hennes debutroman Sisi Tambu, (originalens tittel: Nervous Conditions) fra 1988 ble av BBC i 2018 kåret som en av de 100 mest innflytelsesrike romaner gjennom tidene.

Tsitsi Dangarembga
Dangarembga i 2021.
Født14. feb. 1959[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Mutoko (Zimbabwe, Mashonaland East)[2]
BeskjeftigelseSkribent, filmregissør,[3] dramatiker,[4] manusforfatter[3]
Utdannet vedUniversity of Cambridge
Universitetet i Zimbabwe
Arundel School
EktefelleOlaf Koschke
NasjonalitetZimbabwe
MorsmålShona
SpråkEngelsk[5]
Utmerkelser100 Women (2020)[6]
De tyske bokhandlernes fredspris (2021)[7]
Pinter-prisen (2021)[8][9]
Notable verkNervøse tilstander
IMDbIMDb
Tsitsi Dangarembga på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Tsitsi Dangarembga ble født i småbyen Mutoko i den britiskstyrte Føderasjonen Rhodesia og Nyasaland. Hennes foreldre underviste på en misjonsskole Old Umtali (Old Mutare), der faren senere ble rektor.[10][11][12][13] Hennes mor, Susan Dangarembga (1926–2019), ble i 1953 den første svarte kvinne i Sør-Rhodesia som tok en bachelorgrad. Hun begynte ved Fort Hare University i Sør-Afrika i 1951 der hun studerte engelsk og latin, og fullførte sin grad i en alder av 29 år.[14][15][16][17]

I 1961, da Tsitsi var to år gammel, reiste familien til England, der hennes foreldre studerte videre. Susan Dangarembga avla mastergrad i engelsk og tok ytterligere utdannelse i pedagogikk og skoleadministrasjon. I 1965 dro de tilbake til landet som da het Rhodesia, og som samme år erklærte seg som uavhengig stat. Moren underviste flere av landets politiske og industrielle ledere og ble den første kvinne til å inneha et offentlig embete. Tsitsi Dangarembga som hadde gått på skole i England, måtte lære sitt morsmål sjona på nytt.[18]

I hovedstaden Salisbury, i dag Harare, gikk hun på Arundel School, en privat pikeskole og tok gymnaset. Hun begynte å studere medisin i Cambridge i 1977, men brøt studiene etter tre år. Hun reiste tilbake til Zimbabwe, som i 1980 fikk offisiell uavhengighet. Hun arbeidet i et reklamebyrå og studerte samtidig psykologi ved Zimbabwe universitet.[18]

Karriere rediger

Hun debuterte i 1988 med sin roman med Sisi Tambu, (originalens tittel: Nervous Conditions) og som senere inngikk i hennes Tambudzaitrilogi. Romanen ble i 2018 oppført på BBCs forfatterbestemte liste over 100 romaner som har preget verden, som nr. 66. Homers Odysseen kom øverst på listen. Tambudzaitroligien består ellers av The Book of Not (2006) og This Mournable Body (2018). [19][20] I sin romantrilogi beskriver hun en kvinne (Tambudzai) i kamp om sin rett til et menneskeverdig liv og kvinnelig medbestemmelse i Zimbabwe. Da Dangarembga i 2021 ble tildelt de tyske bokhandleres fredspris, uttalte juryen at hun viser sosiale og moralske konflikter, som strekker seg langt utover lokale forhold, og som åpner resonansrom for globale likestillingsspørsmål.[21][22]

Blant hennes filmer er de mest kjente I Want a Wedding Dress (2011), Pamvura (2005) og Everyone's Child (1996).[23] I filmene tematiserer hun problemer som oppstår i skjæringspunktet mellom tradisjon og modernitet. Hennes kunstneriske virke er preget av engasjement, ønsket om å fremme hjemlandets kultur og særlig for å åpne landet for kvinner. Hun kjemper også for frihet i sin alminnelighet.[21]

Etter at hun i 2020 hadde deltatt i et opprop for å demonstrere mot korrupsjon, ble hun for en kort periode arrestert, og sluppet fri på vilkår.[21]Hun var i 2020 på BBCs liste over de 100 mest innflytelsesrike kvinner i verden.[24]

Dangarembga er den åttende forfatteren i kunstverket Framtidsbiblioteket (Future Library) i Deichman bibliotek i Oslo. Kunstverket er av den skotske kunstneren Katie Paterson og skal vare i 100 år. Teksten fra Dangarembga ventes å være ferdig i 2022.[20]

Oversettelser til norsk rediger

  • 2023: Nervøse tilstander (orig. Nervous Conditions, 1988), oversatt av Merete Alfsen (Forlaget Press), ISBN 978-82-32-80520-4
  • 2023: Svart og kvinne (orig. Black and Female, 2022), oversatt av Gøril Eldøen (Forlaget Press), ISBN 978-82-32-80523-5

Referanser rediger

  1. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nyeraifilms.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b (på en) Internet Movie Database, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  4. ^ https://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/alle-preistraeger-seit-1950/2020-2029/tsitsi-dangarembga.
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12234349j; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12234349j.
  6. ^ www.bbc.com, besøkt 24. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de, besøkt 25. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.thebookseller.com, besøkt 25. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Know Your Author: Dangarembga». The Herald. 20. mai 2012. 
  11. ^ Grady, Rebecca (10. juni 2014). «Dangarembga, Tsitsi». Postcolonial Studies (engelsk). Emory University. Besøkt 27. mars 2020. 
  12. ^ Khulumani (engelsk). Women's Action Group. 1988. s. 92. 
  13. ^ George, Rosemary Marangoly; Scott, Helen (Våren 1993). «An Interview with Tsitsi Dangarembga». Novel: A Forum on Fiction. 26 (3): 309–319. JSTOR 1345839. doi:10.2307/1345839. 
  14. ^ Mutambara, Arthur G. O. (15. oktober 2017). «An ode to Susan Dangarembga». The Sunday Mail (engelsk). Besøkt 29. mars 2020. 
  15. ^ Madhomu, Betha (21. juni 2010). «Dangarembga's new venture». News24. 
  16. ^ «President Sends Condolences to Bakasa, Dangarembga Families». The Herald. 7. september 2002. 
  17. ^ «Celebrating Susan Dangarembga, Zimbabwe's first black woman to earn a degree in 1953». Face2Face Africa (engelsk). 6. juni 2019. Besøkt 25. oktober 2021. 
  18. ^ a b «Tsitsi Dangarembga». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de (tysk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  19. ^ «The 100 stories that shaped the world». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  20. ^ a b «Tsitsi Dangarembga - den åttende forfatteren i framtidsbiblioteket - Deichman.no». deichman.no (norsk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  21. ^ a b c Zeitung, Süddeutsche. «Friedenspreis für Autorin Tsitsi Dangarembga aus Simbabwe». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  22. ^ «Der Körper im Widerstand». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de (tysk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  23. ^ «Tsitsi Dangarembga». IMDb. Besøkt 25. oktober 2021. 
  24. ^ «BBC 100 Women 2020: Who is on the list this year?». BBC News (engelsk). 23. november 2020. Besøkt 25. oktober 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tsitsi_Dangarembga&oldid=24208354»