Trykksystem
Et trykksystem er et område i jordatmosfæren der lufttrykket er lavere eller høyere enn normalt. Termodynamiske effekter i atmosfæren og havet fører til at høy- og lavtrykk kontinuerlig oppstår og dør ut.
Trykksystemer på værkart rediger
På værkart kan vi se en grafisk framstilling av trykksystemer, ofte sammen med værfronter. Lavtrykksystemer merkes med en stor L, med mindre de er tropiske stormer eller tropiske sykloner da spesielle værsymbol blir brukt. Høytrykkssystemer merkes med en stor H. Hvor kraftige trykkssystemene er kan vi se etter hvor tett isobarene ligger.
Lavtrykksystemer rediger
Lavtrykkssystemer har som regel syklonske egenskaper. På den nordlige halvkule blåser vinden mot klokka rundt lavtrykket på grunn av corioliseffekten, mens den blåser med klokka rundt lavtrykket på den sørlige halvkule. Lavtrykksystemer fører som regel til skyet vær og nedbør, og innimellom kraftig vind om lavtrykket er kraftig nok.
De kraftigste uværene i historien har oppstått i forbindelse med syklonske lavtrykkssystemer. Tornadoer har for eksempel svært lavt trykk i senteret.
Det laveste lufttrykket i havnivå som er observert er på 869,96 hPa. Det skjedde i det vestlige Stillehavet under tyfonen Tip den 12. oktober 1979.
Høytrykksystemer rediger
Høytrykksystemer er ofte karakterisert med klart og kjølig vær. Vinden blåser antisyklonsk rundt høytrykk, det vil si med klokka på den nordlige halvkule og mot klokka på den sørlige halvkule.
Om vinteren på den nordlige halvkule finner vi ofte vedvarende høytrykk over Nord-Amerika og Sibir, i tillegg til at de ofte oppstår over Nord-Europa. Dette kan føre til kuldebølger, som innimellom kan oppstå svært brått. I indre områder av Nord-Amerika har man observert at temperaturen har falt med så mye som 25ºC på bare noen timer i slike tilfeller.
Høytrykksystemer fører sjelden med seg nedbør siden de produserer lite skyer. I kombinasjon med andre værsystem kan kaldlufta de fører med seg innimellom likevel føre til kraftig snøfall.