Trygve Haavelmo
Trygve Magnus Haavelmo (1911–1999)[9] var en norsk økonom som ble tildelt Nobelprisen i 1989 for sitt arbeid innen økonometri og matematisk økonomi. Han var en sentral foregangsmann innenfor den såkalte Osloskolen i samfunnsøkonomi. Han var sønn av Halvor Halvorsen Haavelmo og Jenny f. Gundersen, som også hadde sønnen Sverre, født i 1913.[10]
| Trygve Haavelmo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. des. 1911[1][2][3][4] Skedsmo | ||
| Død | 28. juli 1999[5][1][6] (87 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, økonometriker, professor | ||
| Utdannet ved | University College London Universitetet i Oslo Oslo katedralskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Institute of Mathematical Statistics (1945–) (Fellow of the Institute of Mathematical Statistics)[1] Econometric Society (1944–) (Fellow of the Econometric Society)[7] | ||
| Utmerkelser | Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1989)[8] Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1979) Fellow of the Econometric Society (1944)[7] Fellow of the Institute of Mathematical Statistics (1945)[1] | ||
| Institusjoner | Universitetet i Aarhus University of Chicago Universitetet i Oslo | ||
| Alma mater | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Makroøkonomi Økonometri | ||
| Bidrag | Sannsynlighetstilnærming i økonometri Balansert budsjettmultiplikator | ||
| Influert av | Ragnar Frisch, Jan Tinbergen, Tjalling Koopmans | ||
|
| Nobels minnepris i økonomi 1989 |
Virke rediger
Haavelmo tok doktorgrad i økonomi i 1946. Doktoravhandlingen om økonometrisk sannsynlighetsberegning viste til flere svakheter ved de rådende økonomiske teorier. Han var byråsjef i Handelsdepartementet fra 1947 til 1948 samt professor i sosialøkonomi og statistikk ved Universitetet i Oslo i perioden 1948–1979.
Haavelmo fullførte sin cand.oecon.-grad i 1933 og begynte som regneassistent for Ragnar Frisch ved det frittstående Økonomisk institutt. Sommeren 1935 begynte Haavelmo hos Rikstrygdeverket, men fikk raskt ny stilling som leder av Frisch' beregningsavdeling. Haavelmo assisterte Frisch i hans pionerarbeid med makroøkonomiske ligninger for konjunktursvingninger. Tross det nære samarbeidet mellom Frisch og Haavelmo publiserte de bare to små forskningsartikler sammen. Haavelmo ble en talsmann for en empirisk tilnærming til økonomifaget. Tjalling Koopmans og Jan Tinbergen besøkte Frisch og instituttet flere ganger og Koopmans kan være en av Haavelmos inspirasjonskilder. I årene 1936-1939 besøkte Haavelmo en rekke læresteder blant annet London (der han møtte Jerzy Neyman), Paris, Berlin, Genève (der han møtte Jan Tinbergen), og Oxford (der han møtte Jacob Marschak). Haavelmo arbeidet også en kort tid som statistikklærer i Århus. I 1939 reiste han til USA der han ble kjent med ledende økonomer ved eliteuniversitetene, blant annet ble et utkast til doktoravhandling lest av Joseph Schumpeter ved Harvard. Haavelmo var i USA ved invasjonen av Norge, og ble etter Pearl Harbor ansatt i Nortraship. To av Haavelmos viktigste arbeider ble publisert under krigen (Econometrica 1943 og 1944). Etter krigen arbeidet han ett år for Cowles Commission for han reiste hjem til Norge. Haavelmos arbeid var blant annet motivert av ulikhetene i verden (slik det fremkommer i boken fra 1954), senere i livet ble han også opptatt av miljøspørsmål og begynte å tvile på om miljøutfordringene lot seg løse med en voksende befolkning og økende forventninger til materielle velstand. Haavelmo var den første som fikk nobelprisen for sine økonometriske arbeider. Av prispengene donerte han 2 millioner kroner til Økonomisk institutt.[11]
Da nobelprisen ble annonsert i 1989 uttalte Haavelmo blant annet:[12]
Det er klart det er fint å få en nobelpris, jeg er jo programforpliktet til å synes det, men jeg trenger ikke prisen. Jeg har ingen karriére å tenke på, og penger nok. (...) Jeg vil ikke uttale meg om tildelingen, den er vel en anerkjennelse av faget. Jeg har hatt det moro som økonom. Akkurat nå er det langt viktigere for meg å fiske ørret.
Trygve Haavelmo har gitt navn til kaffebaren Trygve på samfunnsvitenskapelig fakultet ved universitetet i Oslo.
Bibliografi (ufullstendig) rediger
- "The Method of Supplementary Confluent Relations", 1938, Econometrica
- "The Inadequacy of Testing Dynamic Theory by Comparing the Theoretical Solutions and Observed Cycles", 1940, Econometrica
- "Statistical Testing of Business Cycles", 1943, RES
- "The Statistical Implications of a System of Simultaneous Equations", 1943, Econometrica
- "The Probability Approach in Econometrics", 1944, Econometrica
- "Multiplier Effects of a Balanced Budget", 1945, Econometrica ("Supp. Notes", 1946)
- "Family Expenditures and the Marginal Propensity to Consume", 1947, Econometrica
- "Methods of Measuring the Marginal Propensity to Consume", 1947, JASA
- "Statistical Analysis of the Demand for Food: Examples of Simultaneous Estimation of Structural Equations", with M.A. Girshick, 1947, Econometrica
- "Family Expenditures and the Marginal Propensity to Consume", 1947, Econometrica
- "Quantitative Research in Agricultural Economics: The Interdependence Between Agriculture and the National Economy", 1947, J of Farm Econ
- "The Notion of Involuntary Economic Decisions",1949, EJ
- "A Note on the Theory of Investment", 1950, RES
- "The Concepts of Modern Theories of Inflation", 1951, Eknomisk Tidssk
- A Study in the Theory of Economic Evolution, 1954.
- "The Role of the Econometrician in the Advancement of Economic Theory", 1958, Econometrica
- A Study in the Theory of Investment, 1960.
- "Business Cycles II: Mathematical Models", 1968, IESS
- Variation on a Theme by Gossen, 1972 (Swedish)
- "What Can Static Equilibrium models Tell Us?", 1974, Econ Inquiry
- "Econometrics and the Welfare State", 1990, Les Prix Nobel de 1989
Referanser rediger
- ^ a b c d Scientific Legacy Database, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019291, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 23969, oppført som Trygve Magnus Haavelmo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Trygve Magnus Haavelmo, Proleksis enciklopedija-ID 25020[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, besøkt 12. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 1989», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Trygve Haavelmo». Store norske leksikon (norsk). 30. desember 2022. Besøkt 14. januar 2023.
- ^ «Romerikes Blad - Skedsmos NS-ordfører: «Jeg erkjenner mitt feilgrep…»». www.rb.no (norsk). Besøkt 11. juli 2017.
- ^ Holmen, R.B. og S. Ellingsrud (2012): Mannen som bygde bro mellom teori og virkelighet. Samfunnsøkonomen, nr 1, 2012 (noen av vurderingene av Haavelmo stammer fra foredrag i symposium 13-14.desember 2011, gjengitt av Holmen og Ellingsrud).
- ^ Aftenposten, s.17, 12.10.1989.
Eksterne lenker rediger
- (en) Trygve Haavelmo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1989 hos Nobelprize.org
- (en) Trygve Haavelmo hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1989