Trygve Leivestad
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. november 1994 i Oslo) var en norsk høyesterettsdommer.
| Trygve Leivestad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. jan. 1907[1] Tromsø | ||
| Død | 14. des. 1994[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | University of Oxford Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Ragnar Leivestad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Voksen kirkegård[1] | ||
Liv rediger
Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad og Valborg Dorothea Skouge, og bror av teologen Ragnar Leivestad. Etter å ha tatt juridisk embetseksamen i 1931 studerte han ved Universitetet i Oxford med det norske Oxford-stipendet. I 1937 ble han ansatt som sekretær i Justisdepartementet. Fra 1939 var han universitetsstipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han foreleste i rettskildeteori og rettsfilosofi. I 1940 var han en av søkerne på et dosentur i rettsvitenskap. I 1942 ble han byråsjef i Justisdepartementet, hvor han ble ekspedisjonssjef i Oppgjørsavdelingen i 1945. Fra 1950 var han lagmann i Hålogaland lagmannsrett, og fra 1958 til 1977 høyesterettsdommer.
Fra 1957 til 1969 var han med i komiteen som utarbeidet forslag til en ny straffeprosesslov, hvor Johs. Andenæs var formann. Han var styremedlem i Den norske Kriminalistforening fra 1963 til 1975, og varamedlem og dommer i Arbeidsretten fra 1960 til 1984.
I 1940 utga han en bok om Moralens grunnlagsproblem. Han utga også flere artikler i Tidsskrift for Rettsvitenskap.
Litteratur rediger
- Studentene fra 1925. Oslo: Bokkomitéen. 1950.
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Trygve Leivestad, (29.januar 1907 - 21.desember 1994).», besøkt 24. februar 2023[Hentet fra Wikidata]